Filosofiprofessor Martin Peterson ved Texas A&M University ble bedt om å endre pensumet i et obligatorisk emne, etter en vurdering fra universitetsledelsen.

Undervisning i antikke tekster har blitt kontroversielt ved Texas A&M University.
Foto: Wikimedia og Meredith Seaver/College Station Eagle via AP

Verden

En tekst skrevet for over 2400 år siden har blitt sentrum for en moderne kulturkamp ved et av USAs største universiteter. Ved Texas A&M University har filosofiprofessor Martin Peterson fått beskjed om å fjerne deler av pensumet sitt, inkludert Platons Symposion, fordi universitetet mener tekstene bryter med nye regler om  «kjønns- og raseideologi». Det skriver filosofinettstedet Daily Nous . 

Peterson, som har undervist ved universitetet i elleve år, fikk valget kort tid før semesterstart. Han måtte enten fjerne modulene om rase og kjønn fra emnet «Samtidens moralske problemer», eller miste retten til å undervise i kurset

– En professor i filosofi får altså ikke snakke om Platon. Man sensurerer Platon. Det er helt bisart, uttalte Peterson til Expressen.

– Fullstendig politisk sensur

Det kontroversielle innholdet stammer fra Aristofanes tale i Platons  Symposion, der mennesket beskrives som opprinnelig todelt i tre varianter: mann, kvinne og hermafroditt. Ifølge myten forklarer dette både heterofile og homofile relasjoner.

Professor emerita i filosofi Anne-Marie Eggert Olsen ved Aarhus Universitet mener at teksten fremstiller homoseksualitet som like naturlig som heteroseksualitet, og at den anerkjenner mer enn to kjønn, skriver Videnskab.dk. Det er dette som skal ha fått universitetsledelsen til å vurdere teksten som et brudd på en ny regel vedtatt av universitetets styre, som forbyr undervisning som kan oppfattes som å fremme kjønnsideologi eller temaer knyttet til seksuell legning i obligatoriske kurs.

– Det er fullstendig politisk sensur, sier Eggert Olsen til Videnskab.dk.

Hun advarer mot konsekvensene av politisk styring av akademisk innhold og sammenligner utviklingen med utdaterte tiders kunnskapskontroll.

– Hvis man politisk sensurerer vitenskap, har man ikke beveget seg over middelalderen, sier hun.

Akademisk frihet under press

Bakgrunnen for saken er nye retningslinjer ved Texas A&M, innført i november, som krevet at kursmateriale som berører rase, kjønn eller seksualitet må godkjennes på forhånd av administrasjonen. Ifølge regelverket skal ingen emner fremme slike perspektiver uten eksplisitt godkjenning, og undervisning som avviker fra godkjent pensum kan sanksjoneres. 

Kritikerne av dette regelverket mener dette gir universitetsledelsen vidt handlingsrom til å gripe inn i undervisningen og legger sterke føringer på hva som kan tas opp i klasserommet, skriver Associated Press.

Saken har også vakt internasjonal oppmerksomhet fordi den setter søkelys på en bredere debatt om akademisk frihet i USA. Flere eksperter advarer om at slike regler kan ha en selvforsterkende effekt: Når undervisere sensurerer seg selv av frykt for sanksjoner, kan studentene gå glipp av sentrale perspektiver og kritisk tenkning. 

Ifølge Anne-Marie Eggert Olsen risikerer man at universitetene ikke lenger fungerer som steder for intellektuell utforskning, men som institusjoner der kunnskap filtreres gjennom politiske eller ideologiske linser. Historiske tekster som Platons Symposion utfordrer etablerte normer og inviterer til refleksjon over temaer som kjærlighet, kjønn og seksualitet, temaer som fortsatt er høyst relevante i dagens samfunn. 

En demonstrativ løsning

Til slutt valgte Peterson å bøye seg for kravet, men ikke uten en markering. Han fjernet Platon-modulene og erstattet dem med undervisning om ytringsfrihet og akademisk frihet. Studentene skal blant annet lese en New York Times-artikkel om selve sensursaken, skriver Videnskab.dk.

I en egen kommentar forklarer Peterson hvordan han ser på sensuren. Han trekker linjer tilbake til Platons akademi i Athen og understreker at søken etter sannhet, selv når den er kontroversiell, er kjernen i universitetsundervisning. Han fremhever at sensuren ikke handler om hans politiske holdninger, men om at viktige deler av den vestlige kanon blir nektet studentene. Peterson beskriver det som absurd at et trygt og inkluderende læringsmiljø skal oppnås ved å fjerne klassiske tekster, og markerer motstanden ved å erstatte de sensurerte modulene med undervisning i ytringsfrihet og akademisk frihet.

I en e-post til instituttlederen uttrykte han sterk misnøye og skrev at beslutningen om å forby undervisning i Platon er «enestående», ifølge Daily Nous.

Texas A&M University avviser på sin side at Platon er forbudt. I et skriftlig svar  understreker universitetet at Platons tekst fortsatt undervises i andre kurs, men at de aktuelle modulene ikke er i samsvar med de nye retningslinjene.

Flere observatører peker på at denne typen restriksjoner ikke er isolert til Texas A&M. I de siste årene har konservative delstater som Texas og Florida innført lover og retningslinjer som begrenser undervisning av kjønn, seksualitet og rase i offentlig utdanning.

Akademiske institusjoner, inkludert American Association og University Professors (AAUP), har advart om at tiltakene kan undergrave universitetets rolle som uavhengige arenaer for kritisk tenkning. AAUP fremhever at forskningsbasert undervisning ofte innebærer å utfordre etablerte oppfatninger, og at sensur basert på politiske eller ideologiske hensyn kan svekke både kvaliteten på utdanningen og studentenes evne til å analysere komplekse samfunnsspørsmål.

Saken illustrerer ifølge Eggert Olsen hvordan uklare begreper som kjønnsideologi kan brukes til å fjerne akademisk innhold som utfordrer etablerte normer.

– Du kan ikke late som om tekstene ikke eksisterer. Det ville være direkte forfalskning, sier hun til Videnskab.dk.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!