Bendik F. Løkken Leder Trondheim Unge Venstre

Publisert:
12. januar 2026 kl. 06:44
Oppdatert:
12. januar 2026 kl. 06:44

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Det starter sjelden med noe alvorlig. En konflikt. Litt hærverk. En kveld som sklir ut. Men når ingen voksne er til stede, når ingen griper inn tidlig, kan små hendelser bli til noe langt større.

Jeg snakker med ungdommer som ikke tør å møte jevnaldrende på vei fra skolen. Med tenåringer som ikke ringer politiet når noe skjer, fordi de kommer ikke uansett.

Men utviklingen går virkelig feil vei når jeg hører mødre si at de ikke vil la barna sine vokse opp i byen. Når foreldre mister tilliten til at nærmiljøet er trygt nok for barna deres, da har vi et alvorlig samfunnsproblem.

Jeg har tidligere skrevet og engasjert meg for ungdomsklubber. De er viktige. De gir fellesskap, mestring og trygge rammer. Men vi må være ærlige: Ungdomsklubber alene løser ikke problemet. Når ungdom går hjem fra klubben, tar bussen, henger ute eller beveger seg gjennom byen, er de fortsatt avhengige av at voksne er til stede også utenfor klubbens vegger.

Dette handler om fravær. Om tomrommet som har oppstått etter at politiet i stadig større grad er blitt samlet i sentrum, mens den lokale tilstedeværelsen i bydelene har forsvunnet. Når politiet først og fremst blir noe man møter etter at noe har gått galt, ikke før, har vi mistet et avgjørende forebyggende verktøy.

Er Trondheim virkelig en by for alle? Er dette fett?

Trondheim hadde tidligere politiposter i flere bydeler, som på Byåsen og på Ranheim. Det ga politiet lokalkunnskap, relasjoner og tillit. Politiet kjente ungdommene, familiene og nærmiljøene. I dag er mye av denne nærheten borte, og det merkes, særlig blant dem som trenger trygghet aller mest.

Når politiet er til stede i bydelene, styrkes også samarbeidet med skolene. Lokalt politi kjenner skolemiljøene, lærerne og utfordringene i hverdagen. Det gjør det enklere å dele bekymringer tidlig, følge opp konflikter før de eskalerer og møte ungdom på arenaer der de allerede er. Når politiet ikke er i nærmiljøene, blir også dette samarbeidet svakere og mer tilfeldig.

Ungdom trenger ikke bare fritidstilbud og gode intensjoner. De trenger voksne som er til stede i hverdagen. De trenger trygghet på vei hjem fra skolen, på bussen, utenfor butikken og i nærmiljøet sitt.

Når politiet er synlig i bydelene, blir de en del av fellesskapet, ikke bare en fjern instans man møter når noe allerede har gått galt. Det gir tryggere ungdom, tryggere foreldre og sterkere lokalsamfunn.

Hvis vi vil at flere foreldre skal si ja til å la barna sine vokse opp i Trondheim, hvis vi vil at ungdom skal tørre å være ute sammen, og hvis vi vil snu utviklingen før flere faller utenfor, må vi ta nærhet på alvor.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!