- Flere hundre skal være drept og over 10.000 pågrepet under masseprotester i Iran.
- Utenriksminister Abbas Araghchi hevder situasjonen er «under kontroll».
- Regimet skal ha sendt ut SMS-er for å mobilisere regimevennlige demonstrasjoner.
- Internett og mobilnett er delvis blokkert; tilgang vil gjenopprettes ifølge myndighetene.
Vis mer
Siden slutten av fjoråret har store folkemengder samlet seg i Irans gater for å protestere. Både mot landets regime, og en svak økonomi, preget av høy inflasjon og en valuta som svekkes raskt.
Protestene er de klart største de siste årene, ifølge eksperter.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi. Foto: RAMIL SITDIKOV / REUTERS / POOL / EPA / NTB
Minst 538 personer har blitt drept siden protestene startet 28. desember, melder AP søndag kveld. Over 10.600 personer skal være pågrepet. Det faktiske antallet kan være langt høyere.
Mandag morgen kommer landets utenriksminister, Abbas Araghchi, med ny beskjed etter en helg med voldsomme demonstrasjoner:
Situasjonen i Iran er «under kontroll», hevder han, ifølge Reuters.
Les også: Diktaturet kan falle
Foto: AP / NTB
Foto: AP / NTB
– Det er slett ikke første gang at vi ser voldsomme demonstrasjoner mot regimet i Iran, sier historieprofessor og forsker ved UiO og PRIO, Hilde Henriksen Waage, til VG.
Det som derimot er nytt denne gangen, sier hun, er Irans svekkede og svake utenrikspolitiske situasjon. Ifølge eksperten har ikke landet lenger noen allierte i regionen å spille på.
– Syria har nytt regime og en usikker situasjon, Hizbollah ligger nede med brukket rygg og har mer enn nok med å stable seg selv på beina, og det samme med Hamas, sier Waage.
Dette gjør at Iran har mistet viktige tråder å trekke i når de trenger hjelp til å stå imot det Waage sier er landets to hovedfiender: USA og Israel.
Også innenrikspolitisk vakler Iran.
– Problemet er at det ikke finnes noe reelt alternativ til prestestyret, ikke noe samlet opposisjon. Den er splittet i veldig mange ulike grupperinger og meninger, sier Waage.
Araghchi sier at volden toppet seg over helgen, og gir president Donald Trumps trusler om å måtte gripe inn dersom Iran dreper fredelige demonstranter skylden.
Senest lørdag la han ut en post på Truth Social hvor han skriver at «USA er klare for å hjelpe».
Foto: Skjermdump fra Truth Social
Utenriksministeren sier at «terrorister» målrettet skal ha gått etter både demonstranter og sikkerhetsstyrker, men hevder at regimet nå har kontroll over situasjonen.
Videre sier han: «Vi er klare for krig, men også for dialog».
Tidslinje
Masseprotestene i Iran
28. desember: Protester bryter ut i to basarer sentral i Teheran.
Tidligere i desember økte myndighetene prisene på statlig subsidiert bensin.
Valutaen har sunket til et rekordlavt nivå: Den iranske rialen svekker seg til 1,42 millioner mot én amerikansk dollar. Valutafallet presser inflasjonen og prisene i landet opp.
I romjulen sprer protestene seg til andre byer, og sentralbanksjefen sier opp. Politiet bruker tåregass mot demonstrantene i Teheran. Myndighetene sør i Iran sier protestene ble voldelig, da protestanter brøt seg inn i en statlig bygning i byen Fasna.
- 1. januar: Det blir for første gang rapportert om dødsfall i forbindelse med protestene. Myndighetene sier at minst syv personer er drept, i provinsene Lorestan, Bakhtiari og Isfahan.
- 2. januar: Trump sier at USA vil gripe inn dersom Iran dreper fredelige demonstranter.
- 3. januar: Protestene har spredd seg til 170 steder i 25 provinser. Minst 15 personer er drept og 580 arrestert.
- 6. januar: Antall drepte stiger til 36. Sikkerhetsstyrker bryter opp demonstrasjoner i Teherans «Grand bazar» ved bruk av tåregass. Demonstrasjonene foregår nå på 280 ulike steder i 27 av landets 31 provinser.
- 8. januar: Reza Pahlavi, som er sønn av sjahen som ble avsatt i den islamske revolusjonen i Iran i 1979, ber iranere om å gå ut i gatene og demonstrere. Regimet svarer ved å blokkere internett i hele landet. Minst 62 personer skal være drept og over 2300 arrestert.
- 9. januar: Irans øverste leder Ali Khamenei kommer med en offentlig uttalelse om demonstrasjonene hvor han blant annet sier at demonstranter er «terrorister» og «ødelegger sine egne gater for å blidgjøre presidenten i USA».
- 10. januar: Riksadvokaten advarer om at demonstranter kan få dødsstraff.
Kilde: AP News, HRANA
Vis mer
Mullahregimet forsøker nå å slå ned på de massive protestene.
Søndag skal det derfor ha blitt sendt ut SMSer fra den iranske staten. Her blir folk bedt om å møte opp i en regimevennlig demonstrasjon, mandag.
Aftonbladet omtaler meldingene.
Avisen har publisert et bilde av en skjerm som viser det som skal være en melding fra regimet. Meldingen opplyser at oppmøtested er Revolusjonstorget i Teheran klokken 14. Hensikten er:
Mobilisering mot «destruktive elementer og væpnede terrorister knyttet til USA og sionistene».
I en annen melding, sendt ut senere om søndagen, fraråder regimet å slutte seg til folkeprotestene. Videre heter det at foreldre ikke skal la ungdommer forlate hjemmet, ifølge Aftonbladet.
De som ikke møter opp vil bli møtt av represalier eller risikere å miste jobben, sier en iransk kilde til avisen.
Tidligere har regimet betalt folk for å dukke opp på slike motdemonstrasjoner, ifølge mannen.
Situasjonen eskalerte torsdag etter Reza Pahlavi, sønn av sjahen som ble avsatt i den islamske revolusjonen i Iran i 1979, ba iranere om å gå ut i gatene og demonstrere.
Han er i eksil i USA.
– For første gang ser vi at Reza har grepet inn direkte og oppfordret til demonstrasjoner inne i Iran, og at folk har tatt til gatene på oppfordring fra ham, sier Waage.
Regimet svarte ved å blokkere internett i hele landet. Også mobilnettet ble delvis stengt. Demonstrasjonene ser likevel ut til å ha fortsatt med full styrke gjennom helgen.
Waage tror likevel det er lenge igjen til et eventuelt regimefall.
– Prestestyret har et godt sikkerhetsapparat og det er ikke noe som tyder på at militæret «joiner» i demonstrantenes rekker, sier historieprofessoren, som kaller det en «usikker situasjon».
Mandag morgen sier Aranghchi at internett-tilgangen vil komme tilbake, og at dette vil skje i overensstemmelse med landets sikkerhetsmyndigheter.
Waage sier at det er få opplysninger som kommer ut fra Iran, men at demonstrasjoner som disse pleier å fortsette en god stund.
Hun sier at mange iranere er sinte på prestestyret, etter krigen mot Israel og USA i sommer.
– Det er en stor og økende motstand innad i Iran, og regimet klarer ikke å levere når det gjelder økonomi, jobber og folks dagligliv. Så sinnet er der, og det er noe som kanskje er større enn noen gang, sier hun.
Hilde Henriksen Waage
Professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Irans riksadvokat Mohammad Movahedi Azad kunngjorde lørdag at de som deltar i demonstrasjoner vil bli ansett som «fiender av Gud».
Det er et lovbrudd som i Iran kan straffes med døden.
– Da sjahen falt i 1979sjahen falt i 1979Sjahen refererer til Muhammed Reza Pahlavi, den siste sjahen av Iran, som falt i 1979 som følge av den islamske revolusjonen ledet av Ayatollah Khomeini. tok millioner til gatene, og enset ikke noe av motstanden de fikk. Hvis sinnet er så stort og iranerne mobiliserer, kan det hende at regimet begynner å vakle. Men foreløpig har det ikke gjort det, sier Waage.
Les også: Protestene fortsetter i Iran – frykt for at myndighetene slår hardere tilbake
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.