Du har sikkert sett den i din egen hage, eller kanskje på naboens fuglebrett.

Gråspurven er en av fuglene vi har hatt tettest på oss helt siden jordbrukets oppkomst for rundt 10.000 år siden.

Men nå er den lille gråspurven i kraftig tilbakegang og står på Rødlista.

I Norge har bestanden gått ned med mellom 15 og 30 prosent de siste 10 til 15 årene.

Har du sett gråspurv i år?

Ja

Nei

Jeg er litt usikker

Vis resultat

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet.
Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener,
og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

I Europa er nedgangen rundt 63 prosent i perioden fra 1980 til 2017.

– Det er få fugler som er så sterkt knyttet til mennesker som gråspurven, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge.

Han peker også på at nedgangen i insektbestander rammer gråspurven direkte, fordi insekter er helt avgjørende føde for ungene.

En person står foran havet iført en grønn jakke og mørk genser. Han har kikkert hengende fra halsen. I bakgrunnen sees en rød bygning og et hus med balkong. Området har gress og grus, og det er overskyet vær. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Martin Eggen i BirdLife Norge oppfordrer alle til å sette opp en fuglekasse og mate gråspurven også denne vinteren.

Foto: Trude Furuly

Avhengig av mennesker

Gråspurven, eller «huskaillen», trives godt der det bor mennesker.

Den lever av korn, frø og matrester, og har i generasjoner nytt godt av et samfunn med husdyr, åpne gårdstun og mindre tette bygninger.

– Før hadde «alle» hest og husdyr. Da var det rikelig med mat, og mange steder å hekke. Nå er husene våre blitt tettere, og det finnes færre hulrom under tak og i vegger, forklarer Eggen.

Resultatet er færre egnede hekkeplasser og mindre tilgang på mat.

En spurv sitter på en gren, snudd mot venstre. Fuglens fjærdrakt er i nyanser av brunt og beige. Bakgrunnen er uskarp og lys, noe som får fuglen til å fremstå tydelig. Bildet fanger fuglens detaljerte utseende. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Siden 80-tallet har gråspurven hatt en betydelig tilbakegang på hele 63 prosent.

Foto: Bjørg Hernes

En enkel måte å hjelpe på

Det finnes enkle tiltak som kan gjøre en reell forskjell for den truede arten.

Å sette opp fuglekasser tilpasset gråspurv er ett av dem.

Et annet er å huske på arten når man mater fugler om vinteren.

– Gråspurven er helt avhengig av menneskelig aktivitet. Den trenger virkelig vår hjelp for å klare seg, sier Eggen.

Å følge med på småfugler i hagen handler ikke bare om tall og statistikk. Det gir også en sterkere tilknytning til naturen.

– Det er godt for den psykiske helsa å se på fugler. De forteller oss mye om hvordan det står til i naturen rundt oss, og hvordan det går med insektene, sier Eggen.

Et lite fugleslag sitter på en gren dekt med mose og lav. Fuglen vender hodet nedover og ser mot stammen. Området rundt er uklar, men viser naturlige elementer som trær og vegetasjon. Bildet gir inntrykk av en kald og duggvåt miljø. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

I fjor var det granmeis som ble «Årets fugl» i den årlige kåringen hos BirdLife Norge.

Foto: Knut Tverå

Stor folkedugnad i januar

Fra 24. til 25. januar arrangeres den årlige hagefugltellingen.

Over 10.000 hager deltar årlig, og anslagsvis opp mot 30.000 mennesker bidrar til å telle fugler i sitt nærmiljø.

– Dette gir oss uvurderlig kunnskap om hvordan det står til med fuglebestandene i Norge. Det er folkeforskning på sitt beste, sier Eggen.

Han oppfordrer folk til å sette opp foringsautomat allerede nå.

– Da er du klar når tellingen starter.

Fuglebingo i hagen

Eggen har studert fugler i over 40 år, og opplever fortsatt spenningen ved foringsbrettet.

Denne uken kom den sjeldne asurmeisen på et aldri så lite nyttårsbesøk til Norge, og det er første gang den er observert her til lands.

– Jeg har ventet i årevis på asurmeis. Nå har den endelig kommet til Norge. Det minner oss om hvor morsomt det er å følge med, sier han.

Under den årlige hagefugltellingen dukker det også opp sjeldne arter i ulike farger.

– For noen er det stort å se en pilfink for første gang. Andre får ren bingo når sjeldne arter dukker opp. Det er det som gjør dette så gøy.

Asurmeis, Norges aller første observasjon, Ørland

Den sjeldne asurmeisen tok seg en aldri så liten nyttårstur til Norge, til stor beundring hos ivrige fugletittere.

Foto: Harald Dahlby

Den lille asurmeisen som dukket opp på Ørlandet, har skapt ekstra stort engasjement.

– Mange hundre har reist for å se den. Det er nesten ville tilstander, sier Eggen.

Selv vurderer han å hive seg rundt og ta den lange turen for å se sjeldenheten med egne øyne.

– Den er litt langt unna Lofoten, men kanskje jeg drar. Slike øyeblikk er verdt det.

Ville du reist land og strand for å se asurmeisen?

Ja! Så klart ville jeg det!

Hvilken fugl sa du?

Vis resultat

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet.
Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener,
og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Publisert

12.01.2026, kl. 10.54