Det var en ydmyk og glad Rekdal som var tilbake på treningsfeltet da AaFK startet sesongoppkjøringen til comebacket i Eliteserien. 

Og Rekdal innrømmet at det var spesielt å være tilbake i manesjen. 

– Det er spennende, og litt spesielt for meg som har vært borte en stund. Fordi jeg har vært med veldig lite med i det siste, og skal begynne å være med igjen, sier han. 

– Jeg vil prøve meg litt frem i starten, så jeg er litt spent på det, sier han til TV 2. 

– Hva er status? 

– Status er at jeg er erklært kreftfri og frisk, men jeg er ikke tilbake til der jeg var før dette begynte. 

– En sakte prosess

Sykdommen har satt åpenbare spor i trenerlegenden. 

– Det er noen mentale utfordringer, i tillegg til noen fysiske. Det er en prosess som går sakte, så jeg må ta en dag av gangen. 

Han forteller åpent om hvordan det var å få beskjeden om at han var kreftfri. 

– Det var en lettelse selvfølgelig. Så blir det litt sånn etappevis. OK, da tar jeg neste steg på veien. 

Og det steget er å være gradvis mer med laget på trening. 

– Denne uka skal jeg være med i dag og i morra. Så uka etter der er planen å være med to eller tre ganger, sier han. 

Deretter reiser laget på treningsleir. Etter den håper Rekdal å kunne være med for fullt igjen. 

– Det er i alle fall det som er målet mitt, så får jeg bare ta de tilbakemeldingene hodet og kroppen gir framover, sier han. 

– Jeg må passe på at det ikke blir for mye sånn at jeg går på en smell. 

Tøff tid

Rekdal forteller om et brutalt 2025 på det personlige planet. 

– Privat så ble det veldig tøft etter hvert. Sportslig ble det jo veldig bra til slutt, selv om det sportslige kom i bakgrunnen for min egen del utover høsten. Men jeg beit i alle fall tennene sammen slik at jeg kunne få være med på opprykket. 

– Hvordan har dette forandret deg? Det setter vel spor? 

– Det er klart det gjør det. Og det finner jeg vel ut av etter hvert. Jeg kommer sikkert til å få et annet perspektiv på ting. Alle jeg snakker med sier at jeg kommer til å komme sterkere ut av det. Så jeg går egentlig bare og venter på den dagen, humrer Rekdal. 

Før han blir alvorlig igjen. 

– Noen dager er fine, andre dager er tøffere. Man blir satt tilbake og preget av en sånn opplevelse. Som jeg har sagt før så er det mange som har hatt det verre enn meg, men før meg har det vært tøft. Det har jeg null problemer med å innrømme. 

Rekdal forteller at opprykket ble en voldsom glede i alt som føltes veldig vanskelig i fjor høst. Gledestårene på Color Line stadion fortalte alt. 

– Men så er det klart at for meg så ble den gleden kanskje litt mer kortvarig enn for andre. Fordi man har en brems der. Men når du får det på avstand så blir man jo imponert av den jobben som er gjort av spillere, trenere, og klubbledelsen som stod i det – med min utfordring på toppen av alt. 

– Det skal de ha all ære for. 

– Ikke flaut å vise følelser

Da tårene flommet etter opprykket så de fleste av oss en ny side av den iskalde Rekdal som man har vokst opp med å se på fotballbanen. 

– Ja, det kan du si. Men det er forskjell på jobb og privat.  Og privat så har jeg kanskje vist dette oftere enn på jobb, smiler han. 

Og legger til. 

– Det er ikke flaut å vise følelser, men i en jobbsituasjon er du kanskje litt mer herdet enn man er privat.