Goldman Sachs kutter oljeprisforventningene sine med 5 dollar til henholdsvis 58 og 54 dollar for Brent- og WTI-olje i 2027, fremgår det i en rapport søndag.
Investeringsbanken holder oljeprisforventningene sine for 2026 uendret, og spår et overskudd på 2,3 millioner fat pr. dag, samt en Brent-oljepris som er vel 7 dollar lavere enn dagens spotpris på rundt 63 dollar.
«Vi forventer at Brent/WTI vil fortsette å trende lavere mot 56/52 dollar i 2026 (sammenlignet med 62/58 dollar i forwardmarkedet), da den pågående tilbudsbølgen etterlater markedet med et overskudd på 2,3 millioner fat pr. dag,» skriver oljeanalyssjef Daan Struyven.
Betydelig høyere priser på sikt
Nedjusteringen for 2027 skyldes økt tilbud fra Russland, Venezuela og USA, samt økte lagernivåer i OECD. Venezuelansk råoljeproduksjon er ventet å stige til 1,1 millioner. fat pr. dag ved utgangen av 2027, fra tidligere estimat på 0,9 millioner, «ettersom flere produsenter (blant annet under vår GS Energy Conference) har signalisert at produksjonen kan øke moderat dersom sanksjonene lettes og det investeres mer i eksisterende felt.»
Etter at prisene har vært lave en stund, vil markedet rebalansere seg, og prisene vil stige betydelig mot slutt av tiåret, ifølge Goldman.
«Vi forventer at prisene tar seg opp fra 2027, da forward-looking markets ser at rebalanseringsmekanismer slår inn – solid etterspørselsvekst og avtagende vekst i tilbudet utenfor Opec (etter hvert som lave priser får effekt, og den store tilbudsbølgen i 2025–2026 ebber ut). Vi venter fortsatt en betydelig prisoppgang senere i dette tiåret, drevet av vedvarende etterspørselsvekst etter flere år med lave investeringer i den langsiktige oljesyklusen,» skriver Struyven.
For 2030–2035 modellerer Goldman Sachs 75 dollar for Brent og 71 dollar for WTI.
Geopolitikk
Når det gjelder geopolitikk, noterer oljeanalytikeren at risikoen er todelt.
«(Risikoen er) moderat vinklet mot nedsiden gitt potensialet for ytterligere tilbudsoverraskelser fra ikke-Opec-land. Selv om trusler om sanksjoner (f.eks. Iran, Russland) sannsynligvis vil føre til prishopp, antar vi at amerikanske myndigheters preferanse for god energitilgang vil holde vedvarende prisstigning i sjakk frem mot mellomvalget,» skriver Struyven.