Hvert år melder flere hundretalls mennesker ifra om at de blir utsatt for rasisme og annen diskriminering.
Det fører til at klagebunken hos Diskrimineringsnemnda bare blir større og større.
– Det er frustrerende at man må vente såpass lenge for å få en sak behandlet.
Det sier Akhenaton Oddvar de Leon, lederen i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
De siste årene har han sendt inn flere klager til Diskrimineringsnemnda på vegne av organisasjonen.
Men i fjor var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden lenger enn noen gang:
Han mener dette fører til en ekstra belastning for klagerne, som allerede opplever seg diskriminert.
– De har opplevd rasisme og diskriminering. Den lange ventetiden skaper mer angst og frustrasjon.
Ventet i over halvannet år
De Leon i OMOD venter nå på avgjørelser i to saker:
Mot Stavanger kommune og Helse- og omsorgsdepartementet.
Den ene ble klaget inn i mai 2024, den andre i august samme år.
– Vi har fortsatt ikke fått vite utfallet.
Tidligere har de ventet i omtrent et år på svar.
Dette er Diskrimineringsnemnda:
- Diskrimineringsnemnda er et nøytralt og uavhengig domstolslignende statlig organ som avgjør enkeltsaker om diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og gjengjeldelse.
- Nemnda kan fatte vedtak om at et forhold er i strid med diskrimineringslovgivningen.
- Nemnda er et alternativ til å bringe saker inn i domstolene, og er ment å være enklere, raskere og billigere.
- Det er gratis å få en sak behandlet av nemnda, og partene velger selv om de vil bruke advokat.
- Ca. 30 prosent av innkomne saker gjennomgår full behandling med nemnd.
- 13 prosent av alle saker gir klager medhold. Bruddprosenten varierer en del mellom de ulike diskrimineringsgrunnlagene.
Kilde: Diskrimineringsnemnda, Store Norske Leksikon
Det er for vanskelig å komme i kontakt med nemnda for å få vite status i sakene, mener De Leon.
– Det er et lukket system. Det er vanskelig å komme i kontakt med noen, jeg savner mer dialog med klagerne.
Foto: Silja Björklund Einarsdóttir / NRK
Diskrimineringsnemnda: – Stor forståelse
I 2025 kom det inn 703 saker til Diskrimineringsnemnda.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på 400 dager.
Begge deler er rekordhøyt:
Ashan Nishantha er direktør i Diskrimineringsnemnda.
Den lange ventetiden skyldes at de har fått inn flere saker enn det de har klart å avgjøre, forklarer Nishantha.
Direktør i Diskrimineringsnemnda, Ashan Nishantha.
Foto: Thor Brødreskift / Thor Brodreskift
Bunken har med andre ord vokst seg større og større, uten at de har klart å komme à jour.
Dette til tross for at et overordnet mål de siste årene har vært å redusere nettopp ventetiden.
– Rundt 2022 hadde vi en dobling i antall klagesaker. De siste årene har økningen ligget på rundt 17 prosent årlig.
Eksempler på saker i Diskrimineringsnemnda
- Jobbavslag fordi han var russisk
En arbeidssøker fikk avslag i tre ansettelsesprosesser på samme arbeidsplass, fordi han hadde russisk statsborgerskap.
Nemnda konkluderte med at klager var utsatt for direkte forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, og at forskjellsbehandlingen ikke var lovlig.
De vedtok brudd fordi det ikke var gjort en konkret, individuell vurdering av klager.
Klagen ble mottatt 20.02.2024, og avsluttet 20.12.2025.
- Hindret å kjøre til hyttevegg
En kvinnelig klager har en funksjonsnedsettelse som fører til at hun har behov for enklere tilkomst til hytten. Sameiet nekter henne å kjøre over fellesarealet for å komme til sin hytte, og har satt opp fysisk hindring.
Nemnda kom til at klager ble diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelsen sin, og påla sameiet å fjerne hindringa.
Blant nemndas saker til behandling er en fra 2023, som gjelder påstand om diskriminering på grunn av etnisitet.
Bakgrunnen er at klagers leiekontrakt for en bolig ble avsluttet av huseier.
Klagen ble mottatt 25.07.2024 og avsluttet 11.12.2025.
- Seksuell trakassering av leder
En annen sak som ennå ikke er konkludert i, handler om påstand om seksuell trakassering, og brudd på arbeidsgivers plikt til å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering.
Klager påstår at hun ved flere anledninger ble seksuelt trakassert av en overordnet, og at arbeidsgiver ikke har hatt gode nok rutiner for å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering.
Klagen ble mottatt i februar 2024.
Kilde: Diskrimineringsnemnda.no
Økningen skyldes i hovedsak to ting, sier han:
At Diskrimineringsnemnda fortløpende har fått myndighet til å avgjøre flere typer saker, og at flere mennesker er blitt kjent med ordningen.
Vil halvere ventetiden
Direktøren sier at han har «veldig stor forståelse for at det er krevende å stå i en sånn prosess».
– Både for den som klager, og for den som er innklaget. Det å måtte vente så lenge er veldig belastende.
Han har et klart mål for 2026:
– Jeg ønsker at vi skal kunne tilby en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på seks måneder. Det jobber vi hardt for å få til.
Nishantha sier at de har tatt flere grep for å få behandlet klagesakene sine raskere.
– Fra 2023 har vi fått økte bevilgninger, og vi har begynt å ta igjen etterslepet.
Disse grepene har Diskrimineringsnemnda tatt
- Gjort en fullstendig gjennomgang av saksbehandlingsrutinen for sakene, og kortet ned stegene i en klagesak.
- Jobbet med å spesialisere juristene.
- Ansatt flere jurister og har flere nemndsmøter enn før.
- I 2026 vil de etablere et effektivisert mottak av klagesakene, og fortsette spesialiseringen.
Kilde: Ashan Nishantha, direktør i Diskrimineringsnemnda
– Saksbehandlingstiden var på over 13 måneder i fjor. Hvordan skal dere klare det?
– Hvis vi fortsetter med den bemanningen vi har nå, og vi får den effekten vi forventer av de ulike tiltakene, så har jeg tro på at vi skal få dette til.
De Leon i OMOD er klar over at klagebunken er blitt større, og at dette er noe av grunnen til saksbehandlingstiden har økt.
Han er likevel bekymret.
Publisert
13.01.2026, kl. 17.00