K for kaos – E24

Mye greier: President Donald Trump og en rekke plansjer han brukte da han snakket om amerikansk økonomi fra Det hvite hus i fjor høst. Foto: Mark Schiefelbein / AP

Amerikansk økonomi utvikler seg i en retning hvor de rike blir rikere og de fattige fattigere. Av slikt blir det lek med bokstaver.

Publisert: Publisert:

I dag 11:10

Dette er en kommentar

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I jungelen av økonomiske akronymer, forkortelser og bokstaver er det alfabetets 11. bokstav som gjelder akkurat nå.

For nå pekes det på tegn som tyder på at den amerikanske økonomien utvikler seg i en K-form.

Så hva dreier dette seg om?

Det handler om utviklingen i amerikansk økonomi. De fleste har fått med seg at til tross for at de har en president som stadig kommer med nye uttalelser om hvordan landet skal styres, innfører nye tollsatser og nå senest i helgen varslet granskning av sentralbanken – så går det ganske greit i amerikansk økonomi.

Samtidig har aksjeindeksene utviklet seg sterkt det siste året, godt løftet av teknologi og KI-selskapene.

Denne optimismen kommer først og fremst de amerikanske høyinntektshusholdningene til gode. Disse amerikanerne opplever lønnsvekst, de investerer i fond og aksjer, og har det siste året sett sparepengene vokse kraftig. Samtidig har eiendommene deres steget i verdi og lønnsveksten har vært god.

Disse amerikanerne representerer den delen av K-en som peker oppover.

På den andre siden er det husholdningene med lavere inntekter.

De som står for den delen av K-en som peker nedover.

Både før og under pandemien opplevde denne gruppen en høyere inntektsvekst enn andre, men dette har endret seg det siste året, ifølge tall fra Federal Reserve Bank of Atlanta.

Denne gruppen er også mer prissensitiv, noe som igjen påvirker konsumet.

Noe forenklet kan man si at i USA har halvparten av befolkningen mye penger, mens den andre halvparten har omtrent ingenting.

Sånn har det for så vidt vært i USA lenge, enkelte mener helt siden finanskrisen i 2007/2008.

Forskjellene har imidlertid blitt betydelig større det siste året, noe også sentralbanksjef Jerome Powell uttrykte bekymring over tidligere i vinter.

Overordnet ser økonomien god ut, men det er økende underliggende uro.

Arbeidsledigheten er forholdsvis lav, men 63 prosent av amerikanerne venter økt arbeidsledighet det neste året, ifølge Consumer Sentiment Report fra University of Michigan i desember. Det kan virke som et paradoks at til tross for at økonomien ser ut til å vokse og aksjeindeksene stiger, så skapes det ikke flere arbeidsplasser.

Torsten Slok, partner og sjeføkonom i kapitalforvaltningsselskapet Apollo, gjestet årets Skagenkonferanse, hvor han også trakk frem hvordan det er mindre behov for nye jobber når det kommer færre innvandrere. Det gjør at man i større grad må tolke «månedens viktigste tall», nonfarm payrolls, i lys av tall som tyder på mindre innvandring til USA fremover.

Temperaturen i amerikansk økonomi, målt i prisstigning eller inflasjon, er fortsatt høyere enn sentralbankens mål, og ser ut til å holde seg høyere lenger enn tidligere antatt.

Denne «høyere lenger»-situasjonen forsterker utviklingen og gjør utsiktene tyngre for de som allerede tilhører den nedadgående «foten» i K-en. Det understreker også at det ikke haster for sentralbanken med ytterligere rentekutt.

Det som kompliserer bildet ytterligere i disse dager er diskusjonen rundt uavhengigheten til sentralbanken og pengepolitikken. Donald Trump har vært og er tydelig på hva han ønsker fra Fed, og gir sentrale verv i banken til folk som støtter han politisk.

Om sentralbankens uavhengighet utfordres, kan det skape usikkerhet som får følger både i realøkonomien og i aksjemarkedene. Og er det en ting vi har lært det siste året, så er det at alt kan skje. Og at kaos og uorden, på et vis skaper en ny orden.

Investorer flyktet fra USA da Trump lanserte enorme toller i april i fjor, men i månedene etter har de kommet tilbake og kaster seg nå både over amerikanske AI-aksjer og statsobligasjoner, og dollaren har styrket seg.

Håndboken for hvordan man skal styre en sentralbank må kanskje skrives på nytt, og der er det ikke gitt hvilken bokstav som vil etterfølge K.