Økonomi

Flere nordmenn uttrykker økt bekymring rundt matvareprisene.

Oslo 20240926.
Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1 og ekspert i TV3-programmet Luksusfellen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kort fortalt

Konsumprisindeksen steg med 3,2 % i desember 2025, hovedsakelig på grunn av økte matvarepriser.

Nordmenn er mest bekymret for matprisene, med 46 % som uttrykker uro ifølge en undersøkelse fra SpareBank 1.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen gir råd om å sjekke kilo- og literpriser, handle ukentlig, og bli medlem av kundeklubber for å spare penger.

Bekymringen for strømpriser har derimot falt, med flere som velger statens fastprisavtale, noe som har spart mange for betydelige beløp.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Ferske tall fra SSB viser at konsumprisindeksen var 3,2 prosent høyere i desember 2025 enn desember året før, der en «betydelig prisvekst» på mat bidrar sterkt til å trekke opp KPI-veksten.

– Vi er vant til å se at matvareprisene faller fra november til desember som følge av diverse tilbud og kampanjer på julevarer. Dette så vi i år også. Vi så imidlertid at prisene falt mindre i 2025 enn året før, uttalte Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå, i forbindelse med framlegging av tallene.

– Dette trakk tolvmånedersveksten for både matprisene og KPI opp, la han til.

SPARETIPS: Linda Wedding Reitan deler videoer på Tiktok og Instagram om hvordan man kan spare mest på mathandelen. Video: Agusta Magnusdottir. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Mest uro

De økte matvareprisene er også det nordmenn frykter mest i sin privatøkonomi dette året. Det viser en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag fra SpareBank 1.

Hele 46 prosent av de spurte sier at de er bekymret over økte matpriser. Det tilsvarer rundt to millioner personer.

Forbrukerøkonom i SpareBank 1, Magne Gundersen, forteller til DinSide at nordmenn har vært bekymret for økte matvarepriser i lang tid, og at det nå er den største bekymringen.

– Vi ser en økende uro for matpriser, og det er det all grunn til, ettersom prisene stiger ganske mye. Faktisk betydelig mer enn den generelle prisstigningen. Det folk merker mest, er prisene på mat, sier han.

Tips oss

Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰

For i tillegg til bo- og leieutgifter, er matvarer en ganske stor utgiftspost i folks hverdag.

– Men det er absolutt penger å spare, forteller Gundersen.

Enkle spareråd

Han skryter blant annet av nordmenn som er blitt flinke til å sjekke kilo- og literprisene.

– Sjekk alltid den prisen, for den sier hvor mye mat eller drikke du får for pengene. Kjedens egne merkevarer har ofte lavere kilopriser, men det er ikke alltid.

Gundersen anbefaler også å gjøre det til en vane å gå innom datohyllene.

– Plutselig er det 40-50 prosent avslag på varer du pleier å bruke. De har kanskje best før-dato om et par dager, men er helt greit å ta med seg.

<br>Magne Gundersen

Magne Gundersen

Magne
Gundersen

Forbrukerøkonom i SpareBank 1

Et annet tips som ofte går igjen, er å ukeshandle. Det er forbrukøkonomen stor tilhenger av.

– Her er det flere fordeler. Først og fremst at du går gjennom skap og skuffer og ser hva du trenger å kjøpe, og da ser du faktisk hva du har og kaster færre varer. Du går også sjeldnere i butikken, og færre besøk gjør at du kjøper mindre. Flere butikkturer gjør at du kjøper mat du ikke trenger, og da forsvinner pengene.

En annen ting Gundersen er veldig for, er å være medlem av kjedenes kundeklubber. Som han tidligere har avslørt til DinSide, er han medlem i samtlige.

– Det er ofte gode rabatter på frukt og grønt, og så er det diverse bonuser her og der. Er du ikke medlem, så betaler du for naboens rabatter, så min anbefaling er å bli medlem.

Færre er bekymret for strømprisen

Mens nordmenns bekymring for matvareprisene øker, faller uroen rundt strømpriser. I undersøkelsen sier 24 prosent av de spurte at de frykter økte strømpriser – det er en nedgang fra 38 prosent året tidligere.

Det er Gundersen glad for.

– Nedgangen er ganske betydelig, og det ser ut som at mange har skjønt det med Norgespris. Du vet hva strømmen koster.

For forbrukerøkonomen legger ikke skjul på at han er tilhenger av statens fastprisavtale.

– Det er helt klart å anbefale. Vi er mange som har gitt råd og anbefalt Norgespris, men jeg trodde at enda flere hadde fått det med seg.

Fakta om Norgespris

Norgespris er en frivillig statlig ordning som gir private husholdninger (inkludert fritidsboliger) mulighet til å betale en fast strømpris på 0,50 kr/kWh (inkl. mva) for forbruk opp til en viss grense.

  • Gjelder fra og med 1. oktober 2025.

  • Bindingstid til 31. desember 2026.

  • Maks forbruk per måned: 5 000 kWh. for bolig, og 1 000 kWh. for fritidsbolig.

  • Du må aktivt bestille denne ordningen via Elhub eller ditt nettselskap – den skjer ikke automatisk.

  • Hvis du ikke velger Norgespris, beholder du den eksisterende støtteordningen for høye strømpriser (strømstøtte). 

  • Selv om du betaler fast pris per kWh, må du fortsatt betale nettleie, avgifter og eventuelt andre tilleggspriser hos strømleverandøren.

Formålet med ordningen er å gi forutsigbare og stabile strømpriser for husholdninger, slik at man ikke får kraftige prisøkninger ved høy spotpris.

Om det er lønnsomt for deg vil avhenge av hvor du bor (hvilken prisregion), ditt forbruk og hva spotprisen ellers blir.

Kilder: NVE og Elhub

Vis mer
Vis mindre

Tall fra strømportalen strompriser.no viser at 70 prosent i Sør-Norge, som har landets høyeste priser, har valgt Norgespris.

I Sørøst-Norge og Vest-Norge, som også har opplevd høyere strømpriser de siste åra, er det rundt 55 prosent som har valgt fastprisavtalen.

– Bare i høst har disse spart over tusen kroner i strømutgifter, og det er et veldig smart trekk.

Om undersøkelsen

Hva frykter du mest i din privatøkonomi i 2026? 

Det er mange forhold og hendelser som kan slå ut negativt i privatøkonomien. Det som flest oppgir at de frykter i sin privatøkonomi i 2026 er (fjorårets tall i parentes): 

  • 46 % (43 %) – Økte matpriser
  • 38 % (38 %) – Uforutsette utgifter 
  • 28 % (IM) – Geopolitisk uro 
  • 25 % (23 %) – Skatte- og avgiftsøkninger 
  • 24% (18 %) – Sykdom/uførhet 
  • 24 % (38 %) – Økte strømpriser

Om undersøkelsen: Den elektroniske spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse i perioden 11.-16. desember 2025 med et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år.

Vis mer
Vis mindre