– Alle land som handler med Iran får med umiddelbar virkning innført en toll på 25 prosent med all handel landet gjør med USA. Det skrev president Trump på Truth Social i natt.
Denne orden er endelig, fortsatte presidenten.
Nyhetsbyrået Reuters skriver at det ikke er offentliggjort noen detaljer om hvordan den nye tollen skal virke. Nettsiden til Det hvite hus har ingen informasjon om ordren.
Washington Post skriver at det ikke er klart om de 25 prosentene kommer i tillegg til toll som USA har allerede har innført på land.
Iran og USA: 67 år med hat og mistenksomhet
President Donald Trump har sagt at han vurderer flere alternativer for å gripe inn for å støtte demonstrantene i Iran, også militære. Forholdet mellom de to landene har i generasjoner vært preget av hat og mistenksomhet.
Vis mer
Kina reagerer
Kina er Irans klart største handelspartner. Ifølge OEC står Kina for rundt en tredel av Irans eksport.
– Kina posisjon mot vilkårlige pålegg av toll er konsistent og klar. Tollkriger og handelskriger har ingen vinnere og tvang og press kan ikke løse problemer, skrev en talsperson for den kinesiske ambassaden i Washington på X.
Kina og USA er midt i vanskelige forhandlinger om handel og toll. Det er uklart hvordan en toll mot Kina på grunn av Iran kan påvirke forhandlingene.
Tirsdag morgen sa det kinesiske utenriksdepartementet i en uttalelse at landet «vil beskytte sine interesser» når det gjelder Iran.
Lite handel med Norge
Norge har lite handel med Iran. Ifølge SSB importerte Norge varer for 66 millioner kroner fra Iran i 2024. Eksporten til Iran var på 20 millioner kroner.
Norge har ingen handelsavtale med Iran. Iran er ikke medlem av WTO og Norges frihandelsavtaler baserer seg på WTO-avtalene.
Det er så langt ikke klart hvordan Trumps uttalelse om toll vil påvirke Norge.
«Inne sine siste dager»
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz mener at regimet i Iran er inne i «sine siste dager».
– Når et regime bare kan holde seg ved makten ved hjelp av vold, er det i praksis ferdig. sa Merz tirsdag morgen til reportere under et besøk i India.
– Jeg tror at vi nå opplever de siste dagene og ukene til regimet, sa Merz.
Både finsk og spansk UD har kalt ambassadører fra Iran inn på teppet for å protestere mot den brutale volden som regimet bruker for å stanse demonstrasjonene.
Uklare dødstall
Det er stor uklarhet om hvor mange som er drept under demonstrasjonene.
En representant for regimet sa tirsdag til Reuters at rundt 2000 var drept. Representanten la skylden på det hen kalte terrorister.
FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk sa tirsdag at var snakk om flere hundre døde.
Mandag sa den Oslo-baserte menneskerettsgruppa Iran Human Rights (IHR) at Minst 648 demonstranter er drept i iranske myndigheters aksjoner mot protestene.
Direktør Mahmood Amiry-Moghaddam advarer om at det reelle tallet kan være mye høyere.
Støttedemonstrasjoner
Mandag arrangerte regimet store støttedemonstrasjoner i Teheran.
Bilder av flere ti tusen demonstranter, som heier på landets øverste leder Ayatollah Ali Khamenei, strømmet mandag ut på iranske fjernsynsskjermer.
– Disse massive demonstrasjonene, som er fulle av besluttsomhet, har forpurret planen til utenlandske fiender, sier Khamenei, på iransk statlig TV. Det melder nyhetsbyrået AFP.
Sikkerhetsstyrker tok mandag opp stilling utenfor den franske ambassaden i Teheran.
Foto: ATTA KENARE / AFP / NTB
Luftangrep
Trumps pressesekretær Karoline Leavitt.sa mandag at luftangrep fortsatt er et av grepene USA vurderer å foreta seg overfor Iran.
– Er det en ting Trump er veldig god på, så er det å holde alle sine alternativer åpne. Og luftangrep er et av mange, mange alternativer som er på bordet, sa Leavitt på et pressemøte mandag kveld.
USA angrep i fjor tre av Irans atomanlegg i et luftangrep.
Tror regimet føler seg truet
Midtøsten-forsker Eirik Kvinnesland tror at regimet i Iran føler seg truet. Han sier at i motsetning til under tidligere demonstrasjoner i Iran er den utenrikspolitiske situasjonen nå annerledes.
Likevel vil han ikke spå regimets undergang. – Regimet føler seg nok truet, men det skal fortsatt en god del til for at dette regimet faller, sier Kvinnesland.
Dette må du vite om protestene i Iran
- Hvorfor demonstrerer iranerne?
Det er flere grunner til at iranere nå demonstrerer.
Den utløsende faktoren i denne omgang var inflasjon og svak nasjonal valuta. Protestene brøt ut på markedene i hovedstaden Teheran, der kjøpmenn stengte bodene sine og tok til gatene.
Iran har store økonomiske problemer, med lite håp om vekst det kommende året.
I tillegg har flere iranere en dyp mistillit til regimet. En rekke korrupsjonsskandaler blant innflytelsesrike familier og statsansatte har skapt stor misnøye blant befolkningen.
- Hvordan svarer iranske myndigheter?
I begynnelsen av januar ba ayatolla Ali Khamenei regjeringen om å gå i samtale med demonstrantene og kue opprøret.
Som svar på protestene har regimet blant annet avlyst flyvninger, stengt telefonlinjene og sperret internett-tilgangen i landet.
Hundrevis av demonstranter skal være drept og tusenvis er fengslet av regimet.
I en uttalelse på nasjonal TV 9. januar hevder Khamenei at demonstrantene handler på vegne av Trump og USA.
- Hvorfor har myndighetene blokkert tilgangen på internett?
Iranske myndigheter har gjentatte ganger gjennom historien kuttet internett i forsøk på å kvele demonstrasjoner og uro. De gjorde det under demonstrasjonene i både 2019, 2022 og nå i 2026.
Formålet er blant annet å hindre organisering av protester og kontrollere informasjonsflyten. Flere frykter også at det er for å hindre at overgrep blir dokumentert, da mange har blitt drept mens internett har vært nede før.
- Er dette første gang iranerne demonstrerer mot myndighetene?
Nei.
Iran har de siste årene hatt flere omfattende protester hvor folk har uttrykt dyp misnøye med myndighetene og krevd at regimet går av.
Dette er de største demonstrasjonene i landet siden Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022, et dødsfall som utløste den landsomfattende «Kvinne, liv, frihet»- bevegelsen, uro og protester.
- Hva skjer framover?
Irans utenrikspolitiske posisjon er svekket, noe som gjør den økonomiske situasjonen i landet ustabil.
Ultrakonservative Khamenei (86) er landets øverste leder. Det er fremdeles uvisst hvem som blir hans arvtaker.
Iran har mistet nære allierte etter avsettelsen av Nicolás Maduro i Venezuela og Bashar Al-Assad i Syria i fjor. Andre Iran-støttede grupper i Midtøsten som Hamas og Hizbollah er også kraftig svekket.
Med færre venner i resten av verden kan det bli vanskeligere for Iran å eksportere olje til andre land, som igjen påvirker landets allerede svake økonomi.
Publisert
13.01.2026, kl. 07.31
Oppdatert
13.01.2026, kl. 11.51