(Hamar Arbeiderblad): – Vi har nok å drive med …

Cathrine Thorshaug-Wang humrer i telefonen. Hun er på reise mellom sør og nord, som så mange ganger før.

Tobarnsmora fra Hamar har en veldig spesiell jobb, som de siste årene har blitt viktigere enn på flere generasjoner.

Siden oktober 2024 har hun vært sjef for 131 Luftving, med base på Bardufoss. Nå består hverdagen av mange reisedøgn og lange arbeidsuker, med pendling mellom Hamar og indre Troms.

Der er hun sjef for både den sivile og militære delen av flyplassen, og har ansvar for all alliert trafikk inn og ut i forbindelse med beredskap og øvelser.

Hun er også ansvarlig for den militære flyplassen på Banak i Finnmark og helikopterbasen på Haakonsvern i Bergen.

På toppen av det hele har hun også ansvaret for Luftforsvarets flygeskole, som utdanner nye piloter og navigatører.

Og i motsetning til Dag Otto Lauritzen er hun oberst på ekte.

Hvordan får hun hverdagen til å gå opp – med mann, to barn og et liv ved siden av?

– Det er ganske mye greier, ler hun.

I mange år var dette Cathrines kontor.
Foto: Onar Digernes Aase / Forsvaret

Les også: Skyter til værs: Ekspert mener det bare er begynnelsen (+)

Fra Afrika til Hamar

– Helt siden jeg var liten har jeg alltid tenkt å reise ut i verden. Det var enten lege eller Forsvaret, sier hun.

For å forstå det brennende engasjementet må vi hoppe tilbake til 1975, da lille Cathrine ble født i Benin i Vest-Afrika.

Foreldrene hennes jobbet for FN, og senere gikk ferden videre til Kenya i øst. Først som 14-åring ble hun «norsk» da foreldrene vendte hjem til røttene på Hedmarken.

Etter ungdomsskole og videregående på Hamar hadde hun bestemt seg – trodde hun. Det ble et år på Blindern med mål om å studere til lege, men så skjedde noe uventet.

– Jeg satt og så ut av lesesalen. «Jeg orker ikke å sitte her i sju år til», så jeg sykla ned på Akershus festning.

– Du bare sykla ned og meldte deg til tjeneste?

– Ja, jeg valgte Forsvaret, og har blitt værende der siden.

Cathrine lærte å fly helikopter hos U.S. Army i Alabama, og i 1998 var hun i full jobb som helikopterpilot ved 339-skvadronen på Bardufoss.

Her må HAs journalist skyte inn en litt personlig opplysning:

– Jeg vokste opp på Bardufoss. Julaften 1998 fikk jeg være med og fly «julestjerne» i tre timer. Jeg var 11 år. Et av mitt livs største øyeblikk.

– Da var jeg med og fløy, smiler Cathrine.

Hun er tydelig på at livet ville blitt veldig annerledes dersom hun hadde fullført medisinstudiet.

– Som lege ville jeg reist tilbake til Afrika og blitt der, tror jeg. Men jeg angrer ikke på at jeg valgte Forsvaret, med godt arbeidsmiljø og spennende og utfordrende oppgaver.

Les også: Krever ingen utdanning: Kan tjene opp mot 950.000 i året (+)

Tøffe oppdrag

I flere år fløy hun Luftforsvarets trofaste arbeidshest, . Du har kanskje sett de mørkegrønne helikoptrene i lav høyde over Hedmarken, ofte på tur mellom Rygge og Rena.

Det ble mange oppdrag fra både Bardufoss, Rygge, Kirkenes og de øvrige norske basene i nord og sør.

Bell-helikopter fra 339 Special Aviation Operations Squadron på øvelse.
Foto: Onar Digernes Aase / Forsvaret

Hun har jobbet med det som kalles og spesialoperasjoner i inn- og utland.

Det har blitt oppdrag både på Balkan og i Afghanistan, men sistnevnte bare i en kort periode med støvlene på bakken.

Fra Kirkenes patruljerte hun russergrensa sammen med grensejegere, i en tid da verden ennå ble ansett som relativt trygg og stabil.

Etter den mest operative karrieren i lufta jobbet hun i flere år ved Forsvarets verneplikt- og personellsenter (FVPS) i Hamar, samt i Cyberforsvaret. Det passet bra mens ungene var små og trengte mer oppfølging hjemme.

Nå er barna voksne, og Cathrine var kjapp på avtrekkeren da hun fikk muligheten til å søke lederjobben i nord.

– Bardufoss er en av hovedflyplassene for alliert mottak i Norge. Den geografiske og strategiske plasseringen gjør det viktig å ha den operativ til enhver tid, understreker hun bestemt.

Les også: Regjeringen stanser Forsvarets kjøp av omstridte Ukraina-masker

Hun beskriver også det store allierte nærværet som en motivasjon til å gjøre jobben. Britene har vært fast til stede siden 50-tallet, og i hverdagen møter hun også amerikanere, tyskere, nederlendere og andre allierte.

Vintersesongen er fullbooket og hektisk når «alle» utlendingene skal på øvelse samtidig. For mange av dem blir det et brutalt møte med nordnorsk kulde og snø. Minus 40 og to meter snø på flatmark er ikke uvanlig.

Bardufoss flystasjon

Bardufoss er en av Luftforsvarets flystasjoner. Den ligger i Målselv kommune, ved tettstedet Andselv. Den militære flystasjonen deler store areal med Bardufoss lufthavn.

Flystasjonen huser 131 luftving, som holder på å bygge opp i første omgang to skvadroner med helikoptre; 337 skvadron som skal betjene de nye kystvakthelikoptrene og 336 skvadron som skal understøtte Hæren. I tillegg er Luftforsvarets flygeskole og Stasjonsgruppe Banak underlagt 131 luftving.

De to maritime helikopterskvadronene 334 og 337 var frem til juni 2022 fortsatt i ferd med å innfase NH-90 maritime helikoptre, men da besluttet regjeringen å terminere kontrakten med NATO Helicopter Industries som leverte helikoptrene. Samtidig ble det besluttet å sette alle helikoptrene på bakken. Imidlertid har regjeringen inngått kontrakt om anskaffelse av seks stykk MH 60R Seahawk som skal understøtte Kystvaktens operasjoner.

KILDE: Store norske leksikon

Cathrine Thorshaug-Wang er involvert i et dansk-norsk samarbeid i forbindelse med innfasing av Kystvaktens nye helikoptre. Her er hun avbildet sammen med danske kolleger.
Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret

Den nye hverdagen

Etter den russiske invasjonen av Ukraina for snart fire år siden, er situasjonen dramatisk endret. Nå opplever både Cathrine og resten av Forsvaret en stor satsing.

Spørsmålet er om satsingen kommer for sent. Har vi sovet i timen?

For Cathrine handler det om å bygge opp et sterkere forsvar, men alt må gjøres i riktig tempo. Dette er ingen quick fix.

– Den nye langtidsplanen har endret veldig mye. Bardufoss skal bygges opp med tre helt nye skvadroner med tre nye flytyper, så det blir en stor endring.

Hun viser til at Kystvakten får nye Sea Hawk-helikoptre fra neste år. Parallelt jobbes det med å anskaffe en Black Hawk-variant til Hæren. Fregattene vil også få nye helikoptre.

Felles er at alle nykommerne skal ha base på nettopp Bardufoss.

Cathrine foran et dansk MH-60R Sea Hawk. Den norske Kystvakten får levert samme type i 2027.
Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret

Cathrine kan ikke røpe hvor mange ansatte hun har under seg, men bekrefter at det er snakk om noen hundre. I løpet av de neste årene skal bemanningen dobles etter hvert som skvadronene kommer i gang.

– Hvordan merker dere krig og uro i Europa?

– Det påvirker oss i ganske stor grad. Nå har man gått ut offentlig og sagt at det ikke lenger er usannsynlig med krig i Norge, og det er et stort skifte. Vi må forberede oss på en helt annen måte.

Hun viser til tyskerne som har løftet det vonde temaet og spurt når russerne vil kunne være en trussel for andre i sitt nærområde.

Cathrine regner ikke et angrep på Norge som sannsynlig, men hun er bekymret for smitteeffekten når ett land invaderes.

Kanskje ender Ukraina opp med en fredsavtale som i realiteten vil være svært negativ for dem. Det kan igjen motivere Russland til å invadere flere gamle sovjetstater i framtiden.

Vil du se neste video?


Avbryter plutselig: Klikker på direkten1:05

Hybridkrigen er her

Ifølge Cathrine merkes den spente situasjonen mest i form av hybride trusler. Det kan være droner, , mistenkelige turister og mer eller mindre uforklarlige hendelser som påvirker infrastrukturen.

Senest i høst ble flere norske flyplasser stengt i timevis på grunn av droner i luftrommet.

– Vi utsettes for hybride trusler hele tiden. Et helt konkret eksempel: Droner utgjør en stor utfordring, særlig for oss i nord med våre mange allierte i nærområdet.

– Er det mange dronehendelser?

– Ja.

– Uskyldig moro eller mer alvorlig?

– I fredstid henviser vi alt videre vi politiet, som etterforsker og følger opp sakene. Vi ser også større aktivitet av utenlandske biler og kinesisk turisme, som har en utrolig stor økning i nord. Det er en utfordring i hele landsdelen, og det er vanskelig å vite hvem som er hvem. Trusselbildet gjør at vi må følge med på en helt annen måte.

Her kan vi trekke fram høstens svært uvanlige hendelse hvor en kinesisk bil ble stanset av politiet på E6 i Ringsaker. To kinesere på «road trip» ble mistenkt for spionasje og senere utvist. Bilen deres står fortsatt parkert og forlatt i Brumunddal.

Les også: Norske veteraner svarer USA: – Faller på sin egen urimelighet

Den viktige balansen

Cathrine bekrefter at økt spenning og hybride trusler er den nye hverdagen. Samtidig mener hun det har blitt enda viktigere enn før å skille mellom jobb og privatliv.

– Det er mye å gjøre. Vi må være klare, men samtidig tenke på å bygge beredskap over tid. De fleste i Forsvaret er svært motiverte og forstår viktigheten av det vi gjør, men vi må unngå at folk jobber døgnet rundt og sliter seg ut i fredstid.

Cathrine nyter privatlivet ved siden av karrieren.
Foto: Privat

– Hvor mange timer jobber du i løpet av ei uke?

– Jeg har ikke arbeidstid, så det er vanskelig å si helt konkret, men jobben er en livsstil. Med ansvaret må jeg også være tilgjengelig, men jeg tar meg fri når jeg har fri.

– Finner du balansen når du pendler til Bardufoss?

– Ja, det går bra. Jeg både lander og jobber på flyplassen. I fredstid må vi i Forsvaret være så fleksible som mulig, slik at folk kan ha et liv ved siden av arbeidet.

Hun avslutter:

– Det er annerledes enn for et par generasjoner siden. Nå er det mer vanlig at begge i familien jobber, og er avhengig av å bo der det passer best.

Foto: Ella Hagen / Forsvaret