- Forslaget fra Høyres Henrik Asheim om å endre sykelønnsordningen får ikke støtte av et flertall i Stortinget.
- Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er tydelige motstandere av kutt i sykepengene.
- Frp mener full lønn ved sykdom sikrer trygghet.
- Arbeiderpartiets Elise Waagen og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kritiserer Asheims forslag.
Vis mer
Det var Høyre-nestleder Henrik Asheim og partikollega Anna Molberg som gikk ut med et initiativ til å endre sykelønnsordningen i DN.
Forslaget har blitt møtt med kraftig kritikk – og får heller ikke støtte fra det største borgerlige partiet, Frp.
– Fremskrittspartiet mener folk skal ha full lønn ved sykdom for å sikre trygg og forutsigbar inntekt, fastslår Frps 1. nestleder, Hans Andreas Limi til VG tirsdag ettermiddag.
Det betyr at de to desidert største partiene, Frp og Ap, er klokkeklart imot kutt i sykepengene og at det langt fra er flertall på Stortinget for en slik omlegging.
Asheim og Molberg sa til DN at de vil foreslå for Høyre-landsmøtet i februar å invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å «redusere sykefraværet betydelig».
Frp-Limi og Høyre-Asheim. Foto: Terje Pedersen / NTB
– Det har vært kutymekutymeSkikk eller sedvane. siden avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), at partene i arbeidslivet har vært enige om 100 prosent lønn ved sykdom. Det har politikerne respektert. Nå er de ikke enige om det lenger. Da er det opp til Stortinget, sa Asheim, og la til da han ble spurt om at det kan bety mindre sykepenger:
– Det kan det bety. I Norge har vi 100 prosent sykelønn i ett år, deretter 66 prosent. I Sverige har de 80 prosent, men du kan få den over flere år.
I etterkant har blant annet fra Rødt-leder Marie Sneve Martinussen bedt påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide avklare om hun støtter Asheim.
Søreide: Behov for endringer
VG har utfordret den påtroppende Høyre-lederen på om hun er enig i forslaget fra Asheim.
– Jeg mener det er behov for endringer. Og politikerne må komme på banen, skriver hun i en e-post tirsdag kveld.
Hun skriver at det er viktig for bærekraften i systemet at man tør å se fordomsfritt på hva som fungerer i dagens system og ikke.
– Jeg opplever at partene gjør det, men det som har manglet er et tydelig politiske påtrykk for forbedringer. Vi skal ha et system som er bærekraftig også for de som kommer etter oss. Da må vi sørge for å reformere og legge til rette for at alle som kan bidra også får gjort det. Norge har en stor ubrukt menneskelig reserve av mennesker som gjerne vil jobbe, men som låses inne i et system som tidvis spør mer om hva folk ikke kan gjøre enn hva de kan gjøre, skriver hun, og videre:
– Det er viktig at Høyre signaliserer behovet for et forlik. Og som Henrik Asheim sa: 2027 er et godt tidspunkt. Da kan partiene sette seg ned sammen slik vi har gjort med flere store forlik de siste årene, som pensjon og forsvar.
Hun sier det ikke er noe selvstendig poeng for Høyre å kutte i sykelønnen
– På ingen måte. Men hvis vi mener alvor med at vi skal diskutere alt og sammen finne nye løsninger, må vi nettopp kunne se på alt og vurdere hele innretningen.
Frp: Vil en helt annen vei
Arbeiderpartiets Elise Waagen, andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen, gjorde i DN-intervjuet det veldig klart at det «er uaktuelt å svekke sykelønnsordningen».
Sykefraværet i Norge er nå på 6,48 prosent, 5,04 prosent for menn og 8,17 prosent for kvinner.
Frp-Limi sier at Frp vil gå en helt annen vei enn Høyre.
Foto: Terje Pedersen / NTB
– Det er et mål å få ned sykefraværet, derfor må vi øke kapasiteten i helsevesenet og benytte graderte sykmeldinger graderte sykmeldinger Gradert sykemelding er sykemelding som utstedes av legen hvis arbeidstakeren kan utføre noen av sine vanlige arbeidsoppgaver i redusert stilling eller nye oppgaver etter tilrettelegging fra arbeidsplassen. Kilde: Store norske leksikon.i større grad der dette kan bidra til å ivareta og opprettholde den enkeltes arbeidsevne.
Han legger til:
– Samtidig må det gis bedre og tettere oppfølging av dem som ikke klarer å stå i arbeid.
Svekkelse av sykelønnsordningen vil være ny Høyre-politikk. Høyre har under avtroppende Høyre-leder Erna Solberg vært klar på at de ikke vil svekke sykelønnen.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener at Asheim og Høyre villedet sine velgere før stortingsvalget i høst, da han forsikret at Høyre ikke vil kutte i sykepengene.
Foto: Helge Mikalsen / VG
– De lovet å ikke røre den i valgkampen, for så å bryte løftet etter valget. Det er ikke tilfeldig, men utspekulert valgtaktikk kokt sammen i toppetasjen på Høyres Hus.
Hun legger til:
– Å kutte i sykelønnen vil gå hardt ut over lavtlønte i privat sektor som ikke kan gjøre som direktørene og ta med seg PC-en i sengen på hjemmekontor. Det blir en turbo på klasseforskjellene, sier Martinussen.
– Søreide må svare for hva hun mener, både om sykelønnen og denne måten å drive skittent spill. Valgprogrammet kan ikke gå ut på dato fire måneder etter at velgerne har stemt; det vil undergrave tilliten til norske politikere.
Smalt i fjor
Debatten om sykelønnsordningen eksploderte i fjor, da LO og NHO smalt sammen. Det endte med at de, i forbindelse med Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), ble enige om at de skal gjennomføre en kunnskapsinnhenting om sykefraværet.
Det arbeidet pågår nå.
– Alvorlig
NHO-sjef Ole Erik Almlid gir følgende kommentar:
![]()
– Det høye sykefraværet i Norge er alvorlig, og vi må være villige til å se på alle virkemidler for å få det ned – også dagens sykelønnsordning. Derfor sa vi nei til å frede ordningen i ny IA-avtale og plasserte ansvaret hos partiene på Stortinget:
– Som del av IA-avtalen gjennomføres det nå en grundig kunnskapsinnhenting, og jeg vil oppfordre alle parter, oss selv inkludert, til å ta kunnskapen på alvor før man trekker konklusjoner, sier han.
Vil fjerne fagforeningsfradraget
Anna Molberg har også fremmet et eget forslag til det ekstra Høyre-landsmøtet, hvor hun ber partiet «fjerne fradraget for kontingent til fagforening og arbeidsgiverorganisasjon og omprioritere midlene til å gi skattelette til alle som er i arbeid».
Dette synet har hun imidlertid ikke fått noen støtte for i partiledelsen.