Tromsø-turismen, Byutvikling | Ka faen skjedde med byen min?

I lys av seneste tids komplette kaos på flyplassen i Tromsø, ønsker jeg å dele noen betraktninger. For, Tromsø lufthavn er i ferd med å knele, og det samme er byen.

Tromsøya er til tider så tunglastet at jeg noen ganger føler jeg er på et synkende skip. Likevel er svaret fra beslutningstakerne mer av det som allerede har gått galt: flere fly, flere turister, mer press. Etter kaoset vi nå ser på flyplassen, er det på tide å stille det mest åpenbare spørsmålet: Er løsningen virkelig å øke kapasiteten ytterligere – eller er det på tide å bremse?

En by som rakner sømmene

I høysesongen har Tromsø rundt 60 000 flyreisende turister i måneden. Dette tallet inkluderer ikke cruise, hurtigrute, biler og bobiler, alt dette i en by med rundt 80 000 innbyggere.

At dette skaper massive problemer og voksende misnøye blant en befolkning som aldri har ønsket turisme i dette omfanget, er, som vi sier i Nord-Norge, en no-brainer.

Kaos på Tromsø lufthavn 28. desember
Foto: Torgrim Rath Olsen

Alle er enige om problemet – men ikke løsningen

De siste ukene har avisene vært fulle av beskrivelser fra Tromsø lufthavn. Skjalg Fjellheim kaller forholdene «rystende». Turistene selv er ikke nådige: «fryktelig, helt grusomt». Avinors konserndirektør Anders Kirsebom konstaterer at dette er «krevende situasjoner for både reisende og ansatte».

Likevel virker alle å lande på samme konklusjon: Flyplassen må utvides.

Virkelig???

Flyplassen ble nettopp utvidet i 2024 – til én milliard (!) kroner. Og nå er løsningen å bygge MER? Er det ingen voksne hjemme???

vantro innbygger
Foto: Vidar Eggimann

10 gode grunner for å hive på håndbrekket

Ulempene for Tromsøværingene er allerede massive. Her er 10 av dem. (kan veldig lett komme på ytterligere 10!) Og samtlige vil antakelig bli verre med økt kapasitet på flyplassen:

1. Umulig og dyrt å bo fast – særlig for studenter – i et kynisk Airbnb-marked.

2. Fjellheisen har sprengt kapasitet: ekstreme køer og livsfarlige trafikkforhold.

3. Redningstjenester som må hente uforberedte og inkompetente turister i fjell og sherpatrapp. Stor økning i skiturister uten lokalkunnskap – flere skredhendelser og dyre redningsaksjoner

4. Fulle busser i Tromsdalen – lokalbefolkninga får ikke plass. Vanlige bybusser til flyplassen og videre mot Kvaløya fylt med turister og kofferter.

5. Utforkjøringer og kollisjoner med turister som ikke behersker vinterføre. Trafikkfarlige situasjoner i distriktene: vinglete kjøring, stopp på farlige plasser for å ta selfier i nordlyset eller bare se på rein eller ørn.

6. Turister som kjører bil i skiløyper, på gangstier og mot kjøreretning.

7. Økt press på legevakta – lengre ventetid for lokalbefolkninga.

8. Overfylte kafeer og dårligere service i sentrum.

9. Gapahuker, lysløyper og akebakker tas over av turister og profitører – barnefamilier fortrenges.

10. Turister som driter og pisser i hager og bak hus og biler i nærområdene.

Et demokratisk problem

I Tromsø kommunes innbyggerundersøkelse fra 2024 svarer et klart flertall at turismen oppleves som belastende eller direkte plagsom. Samtidig er det et klart mindretall som tjener på dette – direkte eller indirekte.

Situasjonen er altså ikke bare uholdbar, men også direkte udemokratisk og siden undersøkelsen ble gjennomført, har turisttallene økt ytterligere.

En radikal tanke: Hva med å bremse?

Her er en – tilsynelatende – vill idé:

Hva om vi reduserer flytrafikken til det nivået flyplassen faktisk er dimensjonert for?

Det ville umiddelbart forbedre situasjonen på flyplassen – og samtidig redusere belastningen i alle de 10 punktene over.

Fjellheis-kafeen har godt besøk.
Foto: Torgrim Rath Olsen

Vekst er ikke alltid frelse

Skal dette løses, må vi tørre å utfordre den hellige kua: vekst. Det sitter langt inne for mange i profittblodtåka. Men dette handler ikke om ideologi – det handler om livsbetingelser og livskvalitet for flertallet av dem som faktisk bor her.

Zappfe så dette komme

Vil avslutningsvis sitere Tromsøs store sønn, filosof Peter Wessel Zappfe som i 1937(!) skrev, med tanke på nettopp vekst/profitt/turisme:

«-Men farligere endnu er hyænerne som veier profit – som laller med lyriske tunger og kalkulerer med kalde, graadige øine. Hvad der levende falder i deres klør, det korsfæster de paa sine skrikende plakater, det vrænger de ut og ind i brosjyrenes standardiserte begeistring. Livet river de ut av sine umælende ofre og sælger liket i smaatt. Bevar os, himmel, fra projekternes raseri.» «tidens gud heter multiplikator»

Om det nå er noen av dere hyener der ute med kalde graadige øine som setter kaffen i halsen og øyner mindre profitt: slapp av, pust med magen. Det er ingen som sier at det ikke skal være turister her i det hele tatt! Alternativet er ikke sentrumsdød eller ussel fattigdom.

Men hva med 20 000 turister per måned og ikke 60 000?

Betyr ordene bærekraft, magemål og måtehold noe for dere?

Og til alle som ønsker mer kapasitet på Tromsø lufthavn og dermed enda flere turister:

Godt nytt år og god bedring!

Kilder:
innovasjon Norge, statistisk sentralbyrå, innbyggerundersøkelsen Tromsø 2024