Den globale temperaturen i fjor var 1,47 grader varmere enn i førindustriell tid.
Det gjør 2025 til det tredje varmeste året som er registrert.
Bare 2024 (1,6 grader) og 2023 (1,48 grader) har vært varmere.
– Data fra atmosfæren i 2025 gir et klart bilde: Menneskelig aktivitet er fortsatt hovedårsaken til de ekstremt høye temperaturene vi nå opplever, kommenterer Laurence Rouil, direktør i Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS).
Forskere i klimaorganisasjonen Berkeley Earth anslår at 2026 blir omtrent like varmt som fjoråret.
Ifølge WHO er varmebelastning den største årsaken til værrelaterte dødsfall i verden.
Foto: Felix Marquez / AP / NTB
Går fortere enn antatt
Med dagens tempo kan Parisavtalens grense på 1,5 graders oppvarming, bli overskredet allerede før slutten av dette tiåret, sier Copernicus.
1,5-gradersmålet baserer seg ikke på enkeltår, men på gjennomsnitt som gjerne måles over 30 år.
Da Parisavtalen ble inngått i 2015 trodde forskerne at 1,5-gradersgrensen først ville bli brutt i 2040.
Dagens tall viser at den ligger an til å bli nådd mer enn ti år tidligere.
To hovedgrunner
Copernicus skriver at de siste tre årene, 2023–2025, var eksepsjonelt varme av to hovedårsaker:
Den første er oppsamlingen av klimagasser i atmosfæren, fra fortsatte utslipp og redusert opptak av karbondioksid i naturlige karbonlagre.
For det andre nådde havoverflatetemperaturene eksepsjonelt høye nivåer. Det var knyttet til en El Niño-hendelse og andre variasjoner i havet, forsterket av klimaendringer.
El Niño-hendelsen var først og fremst en faktor i 2024 og har betydd mindre i 2025.
Middelhavet opplevde sin kraftigste hetebølge noen gang i juli 2025.
Foto: Nacho Doce / Reuters / NTB
Første treårsperiode
Det felleseuropeiske meteorologiske senteret, ECMWF, sier at de tre siste årene er den første treårsperioden med et gjennomsnitt på over 1,5 grader.
– Vi kommer helt sikkert til å passere den, sier Copernicus-direktør Carlo Buontempo om 1,5-gradersgrensen.
– Valget vi har nå er hvordan vi best skal håndtere at vi bryter grensen og konsekvensene det får for samfunn og natursystemer, fortsetter han til Reuters.
I Irak krøp temperaturen opp i 53,9 grader sommeren 2025. Seks land i verden opplevde temperaturer over 50 grader.
Foto: Essam Al-Sudani / Reuters / NTB
Samantha Burgess ved ECMWF sier at 1,5-gradersgrensen ikke er et stup man faller utfor.
– Men vi vet at hver eneste brøkdel av en grad teller. særlig når det gjelder mer ekstremvær. sier Burgess.
Verden når ikke 1,5-gradersmålet, mener stadig flere ledende klimaforskere. Men hver brøkdel mer oppvarming vi kan forhindre videre, kan redde mennesker, dyr og natur. Vi laget et 50 meter langt termometer for å forklare.
Varmt over store områder
Alle de siste 11 årene (2015–2015) er blant de 11 varmeste årene som er registrert.
2025 opplevde halvparten av verdens landområder flere dager enn normalt med sterk varmebelastning – det vil si at det føltes som 32 grader eller mer, skriver NTB:
Verdens helseorganisasjon (WHO) regner varmebelastning som den største årsaken til værrelaterte dødsfall i verden.
– Ser endringene i Norge
– Utslippene må ned – både for å skape jobber og for å beskytte liv og samfunn. Samtidig må vi forberede oss på et klima med mer ekstremvær og større belastninger i framtiden, sier klimaministeren.
Foto: Milana Knezevic / NRK
– Vi ser at klimaendringene skjer her og nå, også i Norge. Selv i en verden der internasjonalt klimasamarbeid er blitt mer krevende må vi jobbe for å styrke arbeidet med å kutte utslipp og å tilpasse samfunnet vårt til klimaendringene som nå kommer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Eriksen sier at hver tidels grad gjør oss mer sårbare.
– Skal vi sikre en trygg framtid, må verden sette mål og gjennomføre tiltak som holder den langsiktige oppvarmingen under 1,5 grader. Vi kan og skal få til en del i Norge, men det er naturligvis ikke slik at vi kan gjøre dette alene, sier han.
Avvik fra global
normaltemperatur?Ordforklaring
(per måned)
−1,4 °C
−0,4 °C
0,4 °C
1,4 °C
Sammenlignet med normalen
Jan
Feb
Mars
Apr
Mai
Juni
Juli
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Gå til NRKs Klimastatus
Hvorfor er de fleste årene blå og kaldere enn normalen?
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Hvordan kan man regne ut én temperatur for hele verden?
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
Publisert
14.01.2026, kl. 08.24