– Nå har du sjekket ut av «Moms Hotel», mamma. Du har gitt deg, men du blir ikke vekke for oss, fremholdt yngstesønnen Viljar i sine rørende minneord om sin kjære mor Jane Karin Jakobsen som 64 år gammel på selve julaften så brått og uventet ble revet bort fra familie og en stor venneskare. Sammen med ektemannen Egil Jakobsen skulle Jane Karin feire julehøytiden hos en av sønnene deres i Oslo da hun fikk et illebefinnende og sovnet inn.

I gravferden fra Kvinesdal kirke den 9. januar – på datoen 49 år og åtte måneder etter at Jane Karin 9. mai 1976 stod stolt konfirmant i det samme kirkerommet – fortalte sønnen Viljar sorgmuntert om at etter at han og de to brødrene hans hadde forlatt redet i Sollia i Åmotsmarka hadde moren på sitt sedvanlige, humørfylte vis døpt barndomsheimen deres om til «Moms Hotel»når de var hjemom på besøk.

– Sola i Sollia er gått ned, men vi gjemmer deg i hjertene våre, forsikret Viljar Åmot Jakobsen foran den fullsatte kirken som var møtt frem i vinterkulda for å ta avskjed med en avholdt ektefelle, mor, svigermor, bestemor, tante og venninne.

Giftermål og nytt hus

– Hun var et menneske med mye omsorg i seg, la forrettende vikarprest i Kvinesdal Rolf Martin Synnes vekt på i sin minnetale over Jane Karin Jakobsen som i gymnastiden på Trellebakken også fant sin livsledsager i Flekkefjord. I mai 1982 ble ungjenta født Aamot og oppvokst på Dugevegen mellom Åmotsgarden og Englemonen og Egil Jakobsen smidd i Hymens lenker, og samtidig kunne de flytte inn i sin nybygde enebolig på gammel slektsgrunn kloss inntil Hamrevegen i boligfeltet Sollia. Med årene ble de foreldre til fire sønner; Espen, Truls, Martin og Viljar, men opplevde en stor sorg da tredjemann i flokken, Martin, januar 1992, ikke fikk leve opp.

Omsorg både privat og i jobb

Fra oppveksten i nabolaget til Folkets Hus på Åmot etterlater Jane Karin seg også to eldre brødre og en yngre søster. I minnetalen berettet sogneprest Synnes at Jane Karins barnebarn Heyley i samtale med ham før gravferdsseremonien hadde lagt vekt på at hun var «verdens beste besta» – alltid levende opptatt av og interessert i hva hun drev med til enhver tid.

– Men det var ikke bare overfor familie og gode venner Jane Karin var omsorgsfull. Omsorg ble også yrket hennes i over 40 år på Kvinesdalheimen – de fleste av dem på «rehaben» (korttidsavdelingen, red.anm.), informerte forrettende sogneprest.

To «skogstroll» ut i naturen

Rolf Martin Synnes understreket at Jane Karin Jakobsen var svært glad i familien og flokken sin – og flink til å sette ord på viktige ting både i familien og i samfunnet rundt seg. I mange av diktene hun førte i pennen, skinte det tydelig igjennom hvor viktig familien hennes var, og flere av diktene hennes handlet om lengsel og sorg.

Og hun var over gjennomsnittet opptatt av naturen og bruken av apostlenes hester i skog og mark. Hennes sterke friluftsinteresse resulterte i utallige oppdagelsesturer både i nærområdet i den gamle utmarka til Åmot-bøndene og forskjellige turmå som fjelltopper og strender i Kvinesdals nabo-herreder. I sine siste leveår vandret Jane Karin mye sammen med sin arbeidskollega Laila Eiesland på «heimen» i Faret, og de kalte seg spøkefullt for «skogstrollene». I gravferdsseremonien takket Laila beveget for alle de minnerike turene de to hadde hatt sammen over mange år.

Spania-venn i bobil

Etter at Jane Karin og Egil kjøpte seg feriehus i Spania og etter hvert også skaffet seg bobil fulgte en omfattende reisevirksomhet til og fra Kvinesdal og «syden». Følgere og FB-venner på Facebook har de seneste årene kunnet glede seg over en rekke flotte bildeserier fra både Spania og andre europeiske land etter at ekteparet Jakobsen hadde vært på spennende oppdagelsferder om bord i bobilen sin.