Onsdag presenterer DNB rapporten «Finansiell Trygghet: Når virkeligheten utfordres». Hovedfunnet er tydelig: Bedrageriforsøkene mot bankens kunder øker kraftig, og i løpet av 2025 ble det forsøkt svindlet for hele 3,3 milliarder kroner. Dette er en økning på 30 prosent fra året før.
– Vi ser med bekymring på utviklingen i trusselbildet de siste årene; det har blitt betydelig mer brutalt. Når det kastes håndgranater i Pilestredet og vi ser misbruk av mindreårige på bestilling, må vi erkjenne at dette også gjenspeiles i den økonomiske kriminaliteten. Vi følger dette nøye, og det er ikke en positiv utvikling, sier Sebastian Takle i DNB, til Nettavisen.
Les også: Kjempetrøbbel: Sensitiv informasjon lekket fra millioner av Instagram-kontoer
Samarbeid med politiet
Gjennom 2025 har DNB og politiet jobbet tettere enn noen gang for å avverge fysiske møter mellom kriminelle og ofre.
– Kriminelle som tar seg inn i stua til folk, eller i verste fall tar med seg ofre til utlandet, har vi nå mulighet til å stoppe. Lovverket for informasjonsdeling mellom bank og politi er komplisert, men så fort vi har sett antydninger til at noen har vært på vei til et hjemmebesøk, har vi varslet politiet, som har sendt ut patruljer.
Svindelmetodene har imidlertid endret karakter. Kunstig intelligens (KI) beskrives som en «akselerator» for kriminelle, som nå kan lage innhold som er nesten umulig å skille fra virkeligheten.
Det fikk DNB erfare i fjor.
Da ble banken utsatt for et forsøk på direktørbedrageri, hvor kriminelle brukte deepfake-teknologi for å etterligne finansdirektør Ida Lerner og konserndirektør Kjerstin Braathen i både video og stemme.
– Det ble vårt første virkelige møte med kriminelle som ikke bare brukte KI i kulissene, men som møtte opp direkte i digitale møter på Teams på en åpen og direkte måte. I ettertid har vi hatt flere kunder som mener de har opplevd det samme, forteller Takle.
Umulig å skille
Sannheten er at det har blitt ekstremt vanskelig å skille hva som er ekte og ikke. Dagens generasjon må rett og slett innfinne seg i at man ikke lenger kommer til å se forskjell.
– Det legger en ny byrde på oss alle; vi kan ikke lenger stole på at det vi ser er sant, og vi må utøve kildekritikk på en helt annen måte enn før. Jeg lurer av og til på om den nye generasjonen i det hele tatt kommer til å ha den samme tilliten til visuell kommunikasjon som vi har hatt, sier Takle.
Investeringsbedrageri peker seg ut som en særlig alvorlig trend. Selv om antallet ofre holdt seg stabilt på 949 personer i 2025, økte det totale beløpet de ble forsøkt svindlet for med hele 50 prosent – til 281,6 millioner kroner.
– De kriminelle har rett og slett blitt mer effektive til å hente ut større summer fra hvert enkelt offer de klarer å lure til seg. Det er mer krevende å avdekke enn mange andre metoder fordi kundene flytter pengene selv; de er overbevist om at de gjør en legitim investering. Teknologien er en viktig driver her, understreker han.
Les også:Siri på iPhone skal bruke Googles KI-funksjon
Eldre er mest utsatt
Rapporten viser at eldre fortsatt er overrepresentert blant ofrene, og at kriminelle i økende grad bruker «romance baiting» – der de bygger en personlig relasjon over tid for å lure ofrene inn i falske investeringer.
– Selv om vi har klart å redusere trusselen knyttet til falske hjemmebesøk – der kriminelle utgir seg for å være fra politiet – så har vi fortsatt slike saker. Det er en gjenganger at denne gruppen rammes, og det er det naturlige årsaker til. De forstår kanskje ikke teknologien på samme måte som yngre, de har en dyp respekt for autoriteter, og ikke alle har et stort nettverk rundt seg som de kan spørre om råd.
DNB ser tydelige koblinger til tunge kriminelle miljøer, hvor de samme aktørene går igjen i ulike typer kriminalsaker. Bedrageri har blitt en primær inntektskilde for disse miljøene.
– Selv om nettverk som for eksempel Foxtrot tjener mye på våpen og narkotika, henter mange av de nå også enorme summer fra bedragerier.
Midt i den digitale stormen mot kundene, viser rapporten en positiv utvikling for bankens interne sikkerhet. Trusler mot ansatte avtar, og ingen av de 228 registrerte cybersikkerhetshendelsene i 2025 ble vurdert som alvorlige. Samtidig ble tre milliarder stoppet fra å havne i hendene på de kriminelle.