Da Donald Trump tok imot europeiske ledere og Ukrainas president til samtaler i Det hvite hus mandag, var det et spørsmål som ikke ble tatt opp på pressekonferansen.
Til tross for at Trump ved flere anledninger har uttalt at «bytte av land» vil bli et stort tema, ble det overhodet ikke nevnt foran TV-kameraene.
Et av kravene fra Russland er at de skal få de resterende 25 prosentene av Donetsk fylke som de ikke okkuperer i dag. Der bor det for øyeblikket rundt en halv million mennesker.
MIKROFON: Rett før et toppmøte i Det hvite hus ble USAs president Donald Trump sin samtale tatt opp av en mikrofon. Video: AP. Reporter: Nicolai Alcaniz.
– Volodymyr Zelenskyj har ikke sjans å gi fra seg disse områdene. Den ukrainske grunnloven tillater ikke dette uten at det skal behandles i parlamentet, og det krever en folkeavstemning, sier oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
De russiske kravene for å inngå en våpenhvile eller en fredsavtale har lenge blitt oppfattet som en fornærmelse i Kyiv.
– Umulig å innfri
Flere militære eksperter har tatt til orde for at Putin i realiteten med dette kravet forlanger en ukrainsk kapitulasjon.
– Kravene fra Putin er umulig å innfri. Dette ligger fast, og det er ingen endringer siden den russiske invasjonen i februar 2022. Vladimir Putins målsetting er ikke forandret på i det hele tatt, sier Ydstebø.
Puh, han er på vår side igjen
Donets fylke tilhører det som kalles «The Fortress Belt», og er et lang rekke av godt utbygde forsvarsstillinger og minefelter.
– Det Putin forlanger er at Ukraina skal gi opp dette området til russiske styrker. Det er ikke tilfeldig, for rent militærstrategisk sett vil dette være en katastrofe, sier Arne Bård Dalhaug.
Han kjenner området svært godt etter å ha tjenestegjort som sivil observatør for OSSE i Donbas-regionen i Ukraina i tre år fra 2016 til 2018.
– Hvis Ukraina gir fra seg disse områdene må de som bor der ta stilling til om de skal forlate husene sine og evakuere, eller om de skal bli værende i de nye russisk-okkuperte områdene, sier han.
DETALJER: Etter møtet i Alaska har Kreml publisert en video fra bak kulissene. Video: Kreml, AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth.
Det vil neppe bli en lett tilværelse for de som bestemmer seg for å bli værende, ei heller for de som må flytte til andre deler av Ukraina.
– Og hvis Russland blir gitt dette området, vil de uten å bruke store ressurser på et eller annet tidspunkt kunne starte en ny offensiv inn mot folkerike byer i Ukraina, sier Dalhaug.
Står uten forsvarsverk
Folkerike byer som Dnipro og Kharkiv ligger åpent til uten vannhindre eller store skogsområder. Disse områdene med rundt tre millioner mennesker vil da står uten store forsvarsverk til å forsvare dem.
– Russland har brukt 3,5 år på å ta en fjerdedel av landet. Hvis de fortsetter i samme tempo som før vil det ta 3-4 år og ta den delen som Putin nå forlanger å få uten å krige for den, sier Palle Ydstebø.
Noen han beskriver som helt urealistisk.
STORSTILT BESØK: Mye makt var samlet på ett sted i Det hvite hus mandag kveld. Likevel er mye opp til Putin. Foto: Aaron Schwartz / PA / NTB
– Som sagt, verken Zelenskyj eller Trump kan avgjøre dette, det har de ikke mandat til å gjøre. Donald Trump ser på dette som om det er to byggherrer som er litt uenige om ei boligtomt, ikke at du har et Russland som har invadert Ukraina som slåss for sitt liv, sier Ydstebø.
Utenriksminister Espen Barth Eide sier til NTB at det er en skjebnetid for Europa.
– For hvis krig lykkes, hvis Putin oppnår store territorier eller andre politiske konsesjoner gjennom ulovlig krigføring, så er vi i en mye farligere verden, mener han.
– Grensene i Europa har vært respektert siden andre verdenskrig, og så i Helsingfors-erklæringen. Hvis de nå blir rotet til, så er det et problem for alle, sier Eide.
– Kan ikke stole på Russland
Donald Trump hevdet etter toppmøtet i Washington at president Vladimir Putin har gått med på at Russland godtar sikkerhetsgarantier for Ukraina.
Sikkerheten overlatt til Europa?
Det rimer ikke helt med signalene fra Russland, og flere eksperter tviler på om det er tilfelle.
– Jeg leser det slik at Trump kanskje ikke har forandret mening rundt spørsmålet om sikkerhetsgarantier. Han har overlatt ansvaret til Europa, men at USA skal koordinere det. Tidligere har han ekskludert muligheten for amerikanske soldater på bakken i Ukraina, men ikke eksludert soldater som en backup i Polen, flystøtte eller fortsatt etterretning, sier Dalhaug.
Han mener det mest sannsynlige er at denne hjelpen kan fortsette, men sier at bildet er litt uklart hvor stort det amerikanske bidraget vil være.
– Men jeg tror ikke Putin har godtatt dette, det er helt usannsynlig og må skyldes misforståelser, sier Dalhaug.
New York Times’ sjefkorrespondent for Det hvite hus, David E. Sanger, stusset også over uttalelsen fra Trump under møtet.
SLÅR TILBAKE: Under pressekonferansen i februar kalte en Trump-vennlig reporter Zelenskyj respektløs, fordi han ikke hadde på seg dress. Under dagens møte kom Zelenskyj med stikk til den samme reporterens antrekk.
– Basert på hva russerne sier i dag, er det grunn til å lure på om Trump tolket Putins meninger riktig, skrev Sanger.
– Da har Putin tapt
Det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova sa mandag kveld at Russland kategorisk har avvist utplassering av vestlige soldater i Ukraina, selv ikke etter en eventuell fredsavtale.
– Hvis det skulle være sant at Putin har godtatt amerikanske sikkerhetsgarantier for Ukraina betyr det at Putin egentlig har tapt krigen. At Russland skulle skrive under på de kan fyke rundt med internasjonale styrker i Ukraina, når hele krigens målsetting var å sørge for at de aldri kom dit, er utenkelig i all den tid Putin trenger en omfattende seier, sier Dalhaug.
Han peker på at i møtene i Alaska og Washington er det ingen som har kommet opp med hva de russiske innrømmelsene eventuelt skulle være.
– Tvert imot ser det ut til at de russiske kravene er skjerpet ved å forlange hele Donetsk, og fått med Trump på at det ikke skal være noen våpenhvile før det eventuelt blir en fred, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.