politikk

36 professorer ble referert til i Stortinget i 2025. Øverst på siteringslista troner jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. 

Jussprofessorene Benedikte Moltumyr Høgberg (oppe til venstre) og Jan Fridthjof Bernt (nede til høyre) får konkurranse fra professor Jonas K. Nøland (oppe til høyre) og professor Tom Karp på toppen av Khronos uformelle opptelling blant professorene som ble mest sitert på Stortinget i 2025.
Foto: Elise Lystad, Høyskolen Kristiania, Silje Katrine Robinson og Agnete Brun

«Jeg tror også at professor Jan Fridthjof Bernt har sagt at habilitetsreglene i denne saken er fulgt, så det er også viktig å ta med seg», sa kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery (Ap) fra Stortingets talerstol 19. november i fjor. 

Anledningen var en debatt om rolleblanding i Kultur-Norge etter flere medieoppslag om Hooman Sharifi, som fikk tildelt 16,5 millioner kroner til sitt dansekompani samtidig som han satt som leder i utvalget som delte ut pengene. 

Dette var én av seks ganger professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, ble nevnt fra landets fremste politiske talerstol i 2025. 

Det gjør han til den professoren i Norge som ble nevnt hyppigst på Stortinget i fjor, viser en opptelling Khrono har gjort.

Neste på lista er professor i rettsvitenskap, Benedikte Moltumyr Høgberg, ved Universitetet i Oslo og Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania. Jonas K. Nøland ved NTNU og jussprofessor Hans Petter Graver runder av topp fem. 

FAKTA

Slik har vi kommet fram til tallene

  • Khrono har brukt Stortingets søkemotor og søkt på «professor» i referatene fra stortingssalen, i innstillingene fra komiteene, i representantforslag og i skriftlige spørsmål sendt til de ulike statsrådene. Vi har ikke søkt i høringer, proposisjoner eller meldinger fra departementene.
  • Metoden kan gi en feilmargin, da flere professorer kan ha blitt nevnt med navn uten tittel. Derfor har vi søkt opp navnene til de professorene som dukket opp i første søk, og talt på ny.
  • Noen professorer har ledet arbeid med utredninger og NOU-er dette året. Vi har ikke talt antall ganger vedkommende er nevnt i spesifikke høringer rundt disse utredningene.
  • Dette søket vil også raskt utelukke flere av forskerne med professorkompetanse på de ulike forskningsinstituttene, da de som regel ikke har professor i stillingstittelen sin.
  • I en og samme debatt i stortingssalen kan en professor bli nevnt av flere politikere. Vi har talt opp hver gang en ny politiker nevner professoren.

25 prosent kvinner

Khrono har talt opp hvor ofte norske professorer er nevnt av representantene på Stortingets talerstol, i representantforslag, innstillinger fra de ulike komiteene eller i skriftlige spørsmål i 2025 (se faktaboks).

Tallene viser:

  • 36 professorer er nevnt til sammen 58 ganger i hele 2025.
  • Ni av professorene er kvinner, som tilsvarer 25 prosent.
  • Tre av de fem mest sitert professorene er jussprofessorer.

Hvorfor jussprofessorene år etter år dominerer på toppen av lista, tror Bernt skyldes at feltet de er eksperter på, har bred appell. 

— Det skyldes vel først og fremst at det dreier seg om temaer som ikke sjelden er av betydelig allmenn interesse, og et godt begrunnet svar kan ha betydelig autoritet, sier Bernt. 

At han selv er øverst i år, tror han er en tilfeldighet.

— I første rekke er det snakk om spørsmål eller saker av interesse for media, eller spørsmål i offentlig saksutredning eller i politisk debatt der det er usikkerhet eller debatt. I tillegg registrerer media hvem av oss som er villig til å stille seg til rådighet på denne måten, sier Bernt.

Her er hele lista:

Uavhengige forskere

På en toppliste dominert av jussprofessorer, skiller Jonas Kristiansen Nøland, professor i energiomforming ved NTNU, seg ut. 

— Det er viktig at det ikke bare er jussprofessorer som gir politikerne et godt beslutningsgrunnlag. Energifeltet, for eksempel, er dominert av interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke politikerne. Det er helt legitimt, men jeg mener også at det er viktig for politikerne å få høre hva uavhengige forskere uten økonomiske bindinger mener, slik at de kan få et bredere beslutningsgrunnlag, sier Nøland. 

Før sommeren skrev Universitetsavisa at antallet debattinnlegg fra NTNU-forskere har stupt med 70 prosent de fire siste årene. Det er en trend Nøland mener må snus. 

— Jeg tror at det er mer kultur på andre felt for å delta i samfunnsdebatten. Spesielt på teknologifeltet er det en tradisjon for å holde seg for seg selv og være nerdete, selv om forskerne har en del perspektiver som har betydning for samfunnsdebatten.

Spiller ballen tilbake

Nøland er for tiden aktuell med boka «Energikrisen — og løsningen på den», og har de siste årene blitt en tydelig stemme i det offentlige ordskiftet. 

Blant annet var han én av to forskere som ble kritisert av daværende NTNU-rektor Anne Borg i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv, som senere førte til at Borg gikk av.

— Professorer er nevnt 58 ganger i 2025 i opptellingen vår. Burde politikerne referere til akademikere oftere? 

— Jeg vil heller spille ballen tilbake til akademia. På universitetene har man fire grunnpilarer: Forskning, utdanning, innovasjon og formidling. Sannheten er at det er få insentiver for å formidle sammenlignet med de tre andre. Det må det gjøres noe med på et overordnet, strukturelt nivå, sier Nøland.