Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (R) etterlyser et skriftlig svar fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om regjeringens Trump-plan som ble offentliggjort i januar i fjor.
Moxnes vil vite om regjeringen vil endre sin fempunktsplan for håndtering av Trump i lys av erfaringene fra det siste året, og om det vil bli innført tiltak for å gjøre Norge mindre sårbart for det presset USA nå utøver mot Grønland.
– Ingen bør være overrasket over at Trump undergraver også norsk sikkerhet. Han sa han ville ha Grønland og smisket med Putin i forrige presidentperiode også, og det er fem år siden han fyrte opp sine tilhengere til å prøve å kuppe valget med marsjen i Washington 6. januar 2021, sier Moxnes til Nettavisen.
– Dette er bakteppet. Så skulle regjeringen berolige oss med sin fempunktsplan for Trump-håndtering. Jeg sa den gang til Nettavisen at det er en plan som gjør Norge ikke mindre, men mer sårbar for USA, sier han.
Utenriksdepartementet er forelagt kritikken fra Moxnes, men opplyser at de først vil gi sitt svar til Stortinget.
Regjeringens fempunktsplan for Trump-håndtering
1. Videreutvikle sikkerhets- og forsvarspolitiske bånd til USA. Formål: Underbygge vår sikkerhetspolitiske relevans for USA og muliggjøre amerikanske forsvarsinvesteringer og tilstedeværelse i våre nærområder og særlig nordområdene
a. Inngått og utvidet SDCA-avtale som formaliserer våre forsvarsavtaler med USA. DCA-avtaler med de andre nordiske land også viktig.
b. Styrket samarbeid innenfor etterretning, rom og spesialstyrker.
2. Verne om norske handelspolitiske interesser overfor både USA og EU. Formål: Redusere risiko for å bli utsatt for tiltak (tollsatser) fra USA og eventuelle mottiltak fra EU.
a. Fremheve vår balanserte handel og hvordan norske bedrifter og investeringer (Oljefondet/Nbim) skaper arbeidsplasser. «Norway Creates Jobs»-rapport, intensjonsavtale om kritiske mineraler (MOC) mv.
b. Tett dialog med EU og europeiske land for å hindre at Norge blir rammet av eventuelle beskyttelsestiltak fra EU – med utgangspunkt i felles marked gjennom EØS-avtalen.
3. Etablere tidlig og tett kontakt med nøkkelpersoner i ny administrasjon. Formål: Ha de rette kontaktene for å nå frem med norske interesser, fremme vår verdi for USA.
a. Ambassaden i Washington har jobbet systematisk og målrettet over lang tid med relasjonsbygging og budskapsformidling til miljøene rundt Trump. Spesielt viktig da mange rundt Trump er nye i amerikansk politikk.
4. Etablere tettere samarbeid direkte med amerikanske delstater. Formål: Opprettholde samarbeid med USA på sentrale norske interesser (grønn omstilling, klima, mv.).
a. Signert MOU med California om grønn omstilling. Felleserklæring med delstaten Washington. Systematisk nettverksbygging inkl. delegasjonsreiser fra sentrale amerikanske delstater (New York, New Jersey, Michigan, Massachusetts, California, Washington, Maine, mfl.)
5. Bidra til å levere på at Europa tar større ansvar for europeisk sikkerhet. Formål: Møte egne forpliktelser, fremheve verdien for USA av alliansen og redusere risiko for straffetiltak / forsuret bilateralt forhold.
a. Vi har en substansiell langtidsplan for Forsvaret, vi leverer på 2 %-målet (til forskjell fra forrige regjering og under Trump I). Vi har forlenget og økt støtte til Ukraina. Styrker eget forsvar mot hybride trusler (totalberedskapsmelding).
b. Tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med EU (sikkerhetsavtale) og nordiske land. Koordinere respons med EU, europeiske allierte, Norden, NB8, UK/JEF for å unngå alenegang og bilateralisering. Bevare institusjoner. Bidratt til revitalisert Nato både som politisk forum, men også gjennom økte sivile og militære budsjetter.
Kilde: Statsministerens kontor
– Jobbet i tre år med Trump-plan
Utenriksminister Eide uttalte til NRK i fjor at regjeringen hadde jobbet i tre år med å utarbeide en plan for håndtering av en eventuell ny Trump-administrasjon etter 2024-valget.
– Dette har Anniken Huitfeldt som utenriksminister, og så jeg som utenriksminister hatt helt på topp. Vi har hatt et prosjekt som har gått i tre år. Så godt forberedt kunne vi ikke være sist, sa Eide den gang.
Punkt én i regjeringens Trump-plan var å «videreutvikle sikkerhets- og forsvarspolitiske bånd til USA».
Formålet, ifølge regjeringen, var å underbygge Norges «sikkerhetspolitiske relevans for USA og muliggjøre amerikanske forsvarsinvesteringer og tilstedeværelse i våre nærområder og særlig nordområdene».
Det innebærer inngått og utvidet SDCA-avtale som formaliserer Norges forsvarsavtaler med USA.
Les også: Svensk storavis: Norden bør vurdere å få egne atomvåpen på grunn av Trump
Tilleggsavtalen (SDCA) om forsvarssamarbeid med USA ble ratifisert i 2022, og inkluderer blant annet å gi amerikanske styrker uhindret tilgang til flere militære områder i Norge.
– I lys av den sikkerhetspolitiske krisen vi nå står i, har jeg spurt utenriksminister Espen Barth Eide om regjeringen nå innser at de har gjort Norge mer sårbar for USA og om de vil legge om kursen, sier Moxnes.
Les også: USAs eks-hærsjef for Europa ber norske og europeiske ledere slutte å syte
Tilleggsavtalen (SDCA) om forsvarssamarbeid med USA
* Sommeren 2022 banket Stortinget gjennom den nye forsvarsavtalen med USA (SDCA).
* Avtalen innebar opprettelse av fire omforente områder ved flystasjonene Rygge i Østfold, Sola i Rogaland og Evenes i Nordland, samt på Ramsund orlogsstasjon i Troms.
* I februar i fjor foreslo regjeringen å tillate åtte nye «omforente områder» hvor USA kan bygge ut militær infrastruktur.
* De foreslåtte nye stedene hvor amerikanerne slipper til, er Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Haakonsvern orlogsstasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg, opplyser regjeringen.
* USA kan få eksklusiv rett til å bruke deler av områdene og bygge militær infrastruktur, ifølge regjeringen. USA skal ha uhindret tilgang til områdene.
* Rødt, SV og MDG stemte imot den forrige avtalen som ble inngått med USA. Kritikerne mente at avtalen i praksis åpner for amerikanske baser på norsk jord.
* Siden 1949 har den norske linjen vært at andre land ikke skal ha militærbaser på norsk jord. Hensikten er å sikre en balanse mellom å avskrekke og berolige Russland.
Kilde: NTB
– Gir Trump et maktgrep over Norge
I regjeringens Trump-plan sier regjeringen videre at den vil styrke samarbeidet med USA innenfor etterretning.
– Hvordan i all verden tjener norsk sikkerhet at vi samarbeider tettere med etterretningstjenester som nå driver og undergraver Grønland og Danmarks selvråderett? Andre europeiske land har nå trappet ned dette etterretningssamarbeidet med USA. Storbritannia og Nederland er to eksempler på det, sier Rødt-politikeren.
– I den siste danske trusselvurderingen omtales USA som en sikkerhetsutfordring i samme avsnitt som Russland og Kina. Danskene peker på at de ikke kan utelukke amerikansk maktbruk mot egne allierte, sier Moxnes.
NY USA-KURS: Rødts Bjørnar Moxnes mener regjeringen må stake ut en ny USA-kurs for Norge.
Foto: Thomas Fure
Moxnes viser til «Udsyn 2025» fra det danske Forsvarets Efterretningstjeneste (FE), som ble publisert i desember i fjor. FE skriver i rapporten at «USA bruker nå sin økonomiske og teknologiske styrke som et maktmiddel, også overfor allierte og partnere».
– Espen Barth Eide skryter av at regjeringen har styrket etterretningssamarbeidet med en stormakt som da undergraver vår egen sikkerhet og vårt nabolands sikkerhet. Han skryter også av å ha gitt Trump nøklene til tolv militære baser på norsk jord. Men dette er jo gi Trump et maktgrep over Norge, sier Moxnes.
– Må bli mer uavhengig av USA
Moxnes mener at Norge i stedet må tilbake til prinsippet i den norske basepolitikken, som gjaldt fra vi ble med i Nato i 1949 og helt fram til 2021: Ingen fremmede makters militærbaser på norsk jord i fredstid.
– I møte med en aggressiv stormakt vil alltid noen argumentere for ettergivenhet, at vi må ikke terge bjørnen. Men sju av ti spurte i en Norstat-undersøkelse sier de ikke lenger har tillit til at USA vil hjelpe oss i en væpnet konflikt. Og da får regjeringen et forklaringsproblem om de ikke gjør oss mer uavhengig av USA, sier Moxnes.
Leder for Liberaldemokratene i Storbritannia, Ed Davey, har nylig uttalt at det er på tide å ta Trumps trusler på alvor, og luftet tanken om å kaste ut amerikanske soldater fra Storbritannia dersom USA faktisk annekterer Grønland.
«Gud forby om Grønland blir angrepet – da bør Storbritannia umiddelbart sanksjonere Trump Organization og tenke grundig gjennom om vi i det hele tatt vil ha amerikanske styrker på britisk jord,» skrev den britiske toppolitikeren nylig på X.
Vil du se neste video?
Avbryter plutselig: Klikker på direkten1:05