Haugesund

Jan Kåre Ness trodde han så en oter – men oppdagelsen i sjøen skulle vise seg å være noe helt annet.

«HVA I ALL VERDEN?»: Jan Kåre Ness og kameraten gjorde store øyne da de var ute for å observere fuglearter ved Våga på Austre Bokn i Haugesund nylig. Foto: Jan Kåre Ness

– Det var virkelig en spesiell opplevelse. Jeg har aldri sett noe sånt tidligere og kommer heller aldri til å se det igjen. 

Det var en helt vanlig søndag i starten av januar at Jan Kåre Ness og kameraten gjorde store øyne da de oppdaget noe som lå og fløt i vannskorpa ved Austre Bokn i Haugesund i Rogaland. 

– Jeg trodde først det var en oter, sier Ness da Dagbladet slår på tråden for å høre om oppdagelsen. 

Haugesunds Avis omtalte saken først. 

«PLASK»: Jan Kåre Ness rakk å fotografere breiflabben før den plasket og forsvant ned i dypet igjen. Foto: Jan Kåre Ness

Måtte dokumentere 

Det hører med til historien at Ness og kameraten, som begge er fugleinteresserte, var ute på Bird Race, en fuglekikke-konkurranse der det handler om å observere flest mulig fuglearter, da de oppdaget noe som ikke hadde noe med fugler å gjøre. 

OVERRASKELSE: Anne Jorid Gjertsen og familien fikk en fisketur de sent vil glemme da en uventet gjest plutselig duket opp foran båten. Video: Anne Jorid Gjertsen.

– Vi var nesten ferdige for dagen, da vi sto på en av de bedre lokalitetene i Bokn kommune og så utover sjøen, at vi så noe i vannskorpa, sier Ness. 

Det var kameraten som først spottet den mystiske skikkelsen som hadde dukket opp i vannskorpa, også ved hjelp av en kikkert. 

– Jeg hadde ingenting annet å sammenlikne det med, så jeg trodde det var en oter. Kameraten med kikkert hadde derimot konkludert med at det var en breiflabb, sier Ness. 

STOR i KJEFTEN: Slik ser en breiflabb ut når den blir dratt opp på kroken. Bildet er fra et fiskefelt i Vesterålen i 2009, og er ment som illustrasjon i denne saken. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB.

Han sier videre at det første han tenkte på var at «her må jeg dokumentere», og la på sprang for å få noen blinkskudd av fisken som fortsatt lå og gapte i vannskorpa. 

– Som frilansfotograf er det viktig å ha med kameraet, og det er jeg glad for at jeg hadde. Jeg er veldig opptatt av å dokumentere, enten det dreier seg om fugleobservasjoner eller også nå synet av en breiflabb, forklarer Ness. 

Fakta om breiflabb

  • Breiflabb er en fiskeart i breiflabbfamilien og kategoriseres som en rovfisk. Den er også kjent som marulk, flabb, ulke, sjødjevel, havtaske og storkjeft.
  • Breiflabben ble i tidligere tider sett på som en ufisk. I dag er den en meget ettertraktet fisk. Kjøttet er fast, fint og velsmakende.
  • Breiflabben har et stort og svært bredt hode. Kjeften er stor med tynne og skarpe tenner. Disse tennene er hengslet og kan slås innover, slik at fisk som den har fanget lettere kan tas inn i munnen. Samtidig er det vanskelig for byttet å komme ut igjen.
  • Breiflabb lever på bunnen, fra fjæra til store dyp, og de mørke fargene med marmoreringer gjør at den ofte går i ett med bakgrunnen.
  • Breiflabben er utbredt fra Barentshavet til nordlige deler av Vest-Afrika. Den finnes også i Middelhavet og Svartehavet. Grensa i vest for breiflabbens utbredelse går ved Island.

Kilder: Store norske leksikon, Havforskningsinstituttet

Vis mer
Vis mindre

Delte bildene

Han la seinere ut bildene på Facebook-profilen sin for å sjekke ut om noen kunne si hvor normalt dette er.

«Jeg vil tro det er en hunn som strever med navigeringen, enten fordi hun har veldig tunge rognsekker, eller fordi hun har sluppet rognsekkene», var ett av svarene som kom, siterer Haugesunds Avis som sendte bildene av fisken til Otte Bjelland, forsker ved Havforskningsinstituttet.

– Dette var en svært spennende observasjon, sier Bjelland til avisa. 

Han sier at trolig er kommentaren inne på noe vesentlig hva gjelder årsak, men at man samtidig må ty til spekulasjoner rundt hva som har skjedd.

Tilsvarende observasjoner

Forskeren uttaler at han kjenner til tilsvarende observasjoner av breiflabb i overflaten fra tidligere vintre. Det har skjedd i forbindelse med gyting, i februar-mars, der breiflabb-hunnen får oppdrift på grunn av rogn som modnes. 

Bjelland forklarer at denne oppdriften kan ta breiflabben helt til overflaten. 

– Ja, som nevnt skjer gytingen i dype fjorder, der det er bratt ned til dybdene fra land. Når breiflabbene da kommer opp, hender det at de forviller seg og da er det ofte kort vei til en strand, sier Bjelland til avisa.