Surnadal kommune i Møre og Romsdal ble i forrige uke innmeldt i og havnet dermed under statlig kontroll grunnet store budsjettunderskudd.

Til tross for dette vedtok et flertall i kommunestyret før jul å gå videre med forprosjektet for et nytt helsehus, med en investeringsramme på 591 millioner kroner. Dette har skapt stor debatt lokalt.

– Jeg stemte imot fordi jeg mener at vi ikke kan bruke så store summer når vi ikke har penger, sier kommunestyrerepresentant Jorid Aarvåg (Ap) til Nettavisen.

Et solid flertall på 21 av 27 kommunestyrerepresentanter vedtok at kommunen skal inngå avtale med entreprenør om bygging av helsehuset.

Bygningen skal romme sykehjemsplasser og omsorgsboliger for å møte den kommende eldrebølgen.

Les også: 680.000 nordmenn har «skulket» jobben

– Går til himmels

Helsehuset har lenge stått på kommunens ønskeliste, og flere lokalpolitikere argumenterer for at det blir dyrere å vente.

– Vi bruker de samme argumentene både vi som er for og imot. Vi forstår behovet og at det kan bli dyrere å ikke gjøre det, men det hjelper jo ikke når pengene ikke finnes. Da ser ikke jeg at vi har noen mulighet til å gjøre et slikt vedtak, sier Aarvåg.

STEMTE NEI: Kommunestyrerepresentant Jorid Aarvåg (Ap) i Surnadal.
Foto: Privat

Hun mener ingen private virksomheter ville fattet et lignende vedtak med en så dårlig økonomi.

– I alle andre virksomheter så kan du ikke engang vurdere det. Det er bare i det offentlige du kan det, for i andre virksomheter vil du ikke være kredittverdig. Mens kommunene er kredittverdige i det uendelige, sukker hun.

Nå frykter Aarvåg konsekvensene av vedtaket for kommunens allerede skakkjørte økonomi.

– Lånegraden til kommunen vil gå til himmels, og den er allerede temmelig heftig, sier hun.

349 av de 591 millionene er tenkt tatt opp som lån. Resten skal dekkes inn med tilskudd fra Husbanken og mva-kompensasjon.

Fakta om Robek

Robek er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse eller som ikke har vedtatt økonomiplan, årsbudsjett eller årsregnskap innenfor de fristene som gjelder.

Kommunar i Robek er underlagt statlig kontroll med årsbudsjett, låneopptak og langsiktige leieavtalar. Statsforvalteren har fått delegert myndighet på området for kommuner.

Kommuner og fylkeskommuner i Robek skal utarbeide en tiltaksplan som sikrer at økonomien kommer i balanse. Statsforvalteren følger disse kommunene tett.

Det er nå 28 kommuner som er registrert i Robek, og Surnadal er de siste kommunen som er satt på listen.

Kilde: Statsforvalteren

– Vi frarådet dem

Siden kommunen har havnet på Robek-lista, må all lånegodkjenning skje via Statsforvalteren.

– Jeg blir overrasket om dette blir godkjent, når vi ser på erfaringene fra andre Robek-kommuner om hvor strengt det er. Men jeg tror ikke det er umulig om man kan vise til at det vil gi oss store innsparinger ved å gjøre det nå, sier Ap-politikeren.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal er også sterkt kritisk til kommunens vedtak.

– Da Surnadal skulle gjøre budsjettvedtak i desember, rådet vi dem sterkt ifra å inngå kontrakt med entreprenør om nytt helsehus, på samme tid som de vedtok et budsjett som førte dem rett på Robek, sier assisterende statsforvalter Rigmor Brøste til Nettavisen.

KRITISK: Assisterende statsforvalter Rigmor Brøste i og surnadalsordfører Hugo Pedersen. Hun har advart kommunen mot å gå videre med helsehusplanene.
Foto: Tor Helge Solli (Tidens Krav)

Advarselen ble ignorert, og politikerne vedtok å gå videre med millionprosjektet.

– Er det greit at kommunen gjør dette i den økonomiske situasjonen de står i?

– Det er mulig at en investering i helsehus er en god idé for Surnadal kommune både på bakgrunn av bemanningen og bygningene de har i dag, og på grunn av den demografiske utviklingen i kommunen, sier Brøste, og legger til:

– Derfor har vi bedt om et ekstra møte med kommunen for å få bedre innsikt i planene om helsehus, og ikke minst i hvordan økte finanskostnader skal dekkes inn.

Les også: Nest best i landet: Trues med nedleggelse

– Fortvilet situasjon

Surnadal ble meldt inn i Robek etter at kommunestyret den 18. desember i fjor vedtok et budsjett som viser at kommunen bruker mer enn to år på å betale tilbake underskuddet fra 2024 på 17 millioner kroner.

Nå er de i selskap med 27 andre kommuner på «svartelista».

Mandag 5. januar hadde Statsforvalteren og ledelsen i Surnadal kommune, politisk og administrativt, et Teams-møte om konsekvensene av å ha havnet på Robek-lista.

– Det er gjort grep, men vi må vise at vi klarer å ta ytterligere grep. Det har vi ikke vist at vi klarer, sier Aarvåg.

STORE PLANER: Alle er enige om at de trenger et nytt helsehus, men de er uenige om de har råd til det.
Foto: Aske Prosjektutvikling AS/Surnadal kommune

Hun vektlegger samtidig at kostnadsnivået har skutt i været, og at inntektene ikke har holdt tritt den siste tiden.

– Det er en fortvilet situasjon, fordi det går utover noen uansett hvilke grep vi tar, sier hun.

Les også: Vil fjerne gratis parkering: – Håpløst

Ordføreren: – Blir billigere

Ordfører Hugo Pedersen (Sp) i Surnadal forsvarer byggingen av helsehuset.

– Kommunestyret gikk videre med prosjektet fordi det vil være dyrere for oss å la være å bygge et helsehus, sier Pedersen til Nettavisen.

KREVENDE: Ordfører Hugo Pedersen (Sp) i Surnadal forteller om krevende tider for kommunen.
Foto: Terje Helge Solli (Tidens Krav)

Han viser til at dagens sykehjem i kommunen er i en så dårlig forfatning, at det blir svært kostbart å sette bygningen i stand.

– Derfor landet vi på at når vi først er så ille ute, så vil det være mer lønnsomt for oss å bygge nytt, sier ordføreren.

– Det kan virke rart for mange at kommunen, som er satt under økonomisk styring, likevel går videre med et prosjekt til 600 millioner kroner?

– Ja, jeg kan forstå at det kan virke sånn utad, men det kan bli dyrere å la være. Dersom vi ikke investerer så vil det bli enda verre for oss å komme ut av Robek. Det var sånn tankegangen var i kommunestyret, sier Pedersen.

Les også: Kommune-kutt rammer Bjørnis: – Trist

– Det er krevende

Den 30. januar skal kommunen igjen møte Statsforvalteren for å informere om planene for nytt helsehus. Statsforvalteren vil ikke forskuttere om de vil si ja til et lån.

– Statsforvalteren skal gjøre en lovlighetskontroll av årsbudsjettet for alle Robek-kommuner, og vil vi gjøre i etterkant av møtet med Surnadal. Lovlighetskontrollen omfatter også godkjenning av lån og langsiktige leieavtaler, sier Brøste.

Ordføreren beskriver kommunens situasjon som vanskelig.

– Det er veldig krevende avveininger, sier han, og viser til at det haster med å gjøre noe for å møte eldrebølgen i kommunen.

– Siden dere har havnet på Robek, har dere brukt penger over styr?

– Jeg føler ikke at vi har gjort det. I etterpåklokskapens tegn så kunne vi sikkert har tatt grep tidligere, men jeg tror ikke vi har sølt bort penger, sier Pedersen, og påpeker:

– Vi har hatt en situasjon med pandemi, så får vi krig, mottak av flyktninger, renta går opp og det er dyrtid. Vi har hatt veldig mye stang ut. Hadde det vært en annen situasjon i verden så hadde vi kanskje ikke vært på Robek.

– Kommune-Norge sliter

Ordføreren forteller at de allerede har tatt flere grep for å spare penger.

– Vi har allerede startet prosessen med å ta ned bemannning og drift, men vi har ikke sett ordentlig virkningen av det ennå. Det er ikke så enkelt å snu kommuneskuta i fart, sier Pedersen.

Han mener Surnadal langt fra er alene i kommune-Norge om å ha det trangt økonomisk.

– Hele kommune-Norge sliter. Vi burde kanskje fått mer nasjonal drahjelp til omstilling. For eksempel det med bygging av helsehus, at vi kunne fått noe drahjelp for å få det til. For kommune-Norge blir bare mer og mer svekket, sier han.

Endelig vedtak om å bygge helsehus og kontraktskriving skjer til sommeren.