Ikke noe rennende vann, ikke noe elektrisitet, ikke noe varme. Folk fryser mens droner og missiler slår ned og forårsaker masseødeleggelser. Ukrainerne opplever den kaldeste vinteren siden Russland startet sin aggresjonskrig.
Ifølge FN trenger 10,8 millioner mennesker i Ukraina humanitær hjelp (faktaramme).
To dyner og lag på lag med klær
– Jeg har fortsatt strøm og varme her jeg bor, men mange har opplevd å være uten i lange perioder etter angrepene nå. Min mor, som bor i en blokkleilighet, opplevde å miste strømmen i 25 timer etter et angrep 9. januar. Hun har sovet med to dyner og kledd seg i lag på lag med klær for å holde varmen, forteller Stanislav Storozjenko (24) i Kyiv på telefon til Nettavisen onsdag.
KALDE DAGER: Stanislav Storozjenko (24) bor i Kyiv og forteller om den kaldeste og mest snørike vinteren så langt i krigen.
Foto: Privat
Han bor sentralt i hovedstaden, i et område hvor det også har vært hyppig blackout, men Stanislavs hus er blant et fåtall som har sluppet unna.
Det er kaldt i Kyiv nå, minus 11 grader, og innbyggerne har hatt temperaturer ned mot 20 minusgrader. I perioder der strøm og varme blir borte, faller temperaturen fort under null grader innendørs.
– Det er lenge siden vi har hatt en så kald og snørik vinter som vi har nå. Flere har opplevd at sentralvarmeanleget har frosset og sprukket, og de har mistet alt vannet, sier han.
ETTER ANGREPET: Energianlegg og kritisk infrastruktur er ofte målet når russerne angriper Ukraina med droner og missiler, alt det «som sikrer et normalt liv for vårt folk», sier Ukrainas president.
Foto: Thomas Peter (Reuters)
Tomme brødhyller
Stanislav forteller også om en ny erfaring så langt i krigen; det er at folk tømmer butikkhyllene for brød og vann. Han opplevde det selv da han og en kamerat besøkte et supermarked.
– Det har jeg ikke sett før. Det var tomme hyller, sier han.
– Ukraina har erfaringer med hungersnød, et traume som har gått fra generasjon til generasjon, så dette er spesielt å se, sier Stanislav.
Nettavisen har sett meldinger på sosiale medier denne uken der folk har postet bilder av tomme brødhyller. Folk skal ha hamstret i frykt for at butikkene må stenge, heter det i én melding. Myndighetene har rykket ut og forsikret at matvareforsyningen har høy prioritet.
BOR I KYIV: Stanislav Storozjenko fotografert i november 2025.
Foto: Thomas Bløndal (NettavisenI)
TOMME HYLLER: Stanislav Storozjenko i Kyiv forteller at han nå i januar for første gang har opplevd å komme til tomme brødhyller i butikken i Kyiv.
Foto: Bilde fra sosiale medier
– Bruker kulda som våpen
Angrepene har ødelagt energiforsyning og etterlatt millioner uten varme, elektrisitet og vann – i mange minusgrader, fikk FNs sikkerhetsråd høre mandag.
Visegeneralsekretær Rosemary DiCarlo fortalte at starten på 2026 «ikke har brakt noe fred og heller ikke noe pusterom for Ukraina, men en ny runde med kamp og ødeleggelse.»
På én av disse skrekk-nettene for ukrainerne, natten mellom 8. og 9. januar, skal Russland ha fyrt av 242 droner og 36 missiler, fortalte hun. I Kyiv ble det meldt om fire drepte og 25 skadde etter denne natten. En av de drepte var en ambulansearbeider som rykket ut for å hjelpe.
Maria Avdevaa, sikkerhetsekspert fra Kharkiv, har rapportert fra krigen fra første dag. Tirsdag kveld la hun ut en video som viser et varmekraftverk som ble ødelagt i et russisk angrep.
– Det er 17 minusgrader utenfor, og Russland bruker kulda som våpen. Dette er det åttende større angrepet siden oktober på energiinfrastruktur tilhørende DTEK-gruppen, skriver hun.
Les også: Eide måtte i tilfluktsrom i Kyiv
SIKKERHETSRÅDET Visegeneralsekretær Rosemary DiCarlo fortalte i FNs sikkerhetsråd mandag at starten på 2026 «kke har brakt noe fred og heller ikke noe pusterom for Ukraina.
Foto: Manuel Elías (FN)
FN: 10,8 millioner mennesker i Ukraina trenger humanitær hjelp
Russlands angrep på Ukraina så langt i 2026 har ødelagt energiforsyning og etterlatt millioner uten varme, elektrisitet og vann – i mange minusgrader, rapporterte visegeneralsekretær Rosemary DiCarlo i FNs sikkerhetsråd 12. januar.
Det er særlig eldre, barn og bevegelseshemmede som nå får føle virkningene.
I Lviv-regionen vest i Ukraina ble energianlegg og boliger skadet da et mellomdistansemissil kjent som «Oreshnik» angivelig ble brukt for andre gang siden 2024.
Våpenet skal være i stand til å bære atomvåpen, noe som har økt den internasjonale bekymringen.
Havner og skipsfart har også blitt angrepet. 8. januar ble to sivile fartøy med utenlandsk flagg truffet av russiske droner i Odesa-regionen.
DiCarlo beskrev også en «bekymringsfull eskalering» rettet mot Ukrainas havneinfrastruktur og kommersiell skipsfart.
Ramesh Rajasingham, direktør ved FNs kontor for koordinering av humanitære saker (OCHA) ga en orientering om de humanitære konsekvensene av krigføringen.
Han sa at storstilte angrep presser evnen til overlevelse gjennom vinteren på grunn av den lave temperaturen.
«Det som gjør disse angrepene spesielt ødeleggende, er at de lammer systemene som holder sivile i live gjennom vinteren», sa Rajasingham.
I Kryvyj Rih har familier smeltet snø til vask og varmet vann over stearinlys i perioder med strømbrudd.
I Kyiv er over 1200 oppvarmede, trygge oppholdsrom i drift, i tillegg til 68 ekstra varmepunkter (heating points) satt opp av nødetater og humanitære samarbeidspartnere.
FNs sikkerhetsråd fikk høre at sivile fortsatt er på flukt fra områder ved fronten, spesielt Donetsk-regionen. Mange har behov for ly, medisinsk behandling og vinterhjelp.
Ifølge FNs anslag trenger 10,8 millioner mennesker i Ukraina humanitær hjelp nå.
Rosemary DiCarlo og Ramesh Rajasingham understreket begge at angrep på sivile ogpå sivil infrastruktur bryter med internasjonal humanitærrett. «Det er uakseptabelt,, uberettiget og må stoppes umiddelbart», sa DiCarlo.
«Sivile som utsettes for disse angrepene trenger mer enn bekymrede uttalelser fra dette rådet. De trenger konkrete tiltak for å redusere sivil skade og sikre at humanitær hjelp fortsetter å nå frem når folk trenger det mest», la Rajasingham til.
(Kilde: FN, 13.01.2026)
– Minusgrader i hele Ukraina
Den tyske journalisten Vassili Golod er en av dem som rapporterer fra Ukraina. I en reportasje for Tagesschau intervjuer han Tetiana Pravjduk, lege og mor til tre år gamle Dmytro. Store deler av dagen må mor og sønn tilbringe i mørket i leiligheten sin. Varme, vann og strøm blir stengt av i lange perioder.
– Vi har for tiden minusgrader i hele Ukraina, fra minus 15 til minus 22 i noen regioner. Det skaper utfordringer selv i fredstid, forteller Tetiana.
Russland gjør alt «som står i deres makt for å bombe Ukraina til blackout», kommenterer Vassili Golod i en melding han har lagt ut.
«Det er umenneskelig. Eldre mennesker kan ikke forlate hjemmene sine. For foreldre med barn er det en ekstrem byrde«, konstaterer han.
ØKNING I 2025: Russland økte størrelsen, omfanget og ødeleggelseskraften i sine angrepspakker dramatisk gjennom 2025, noe som sannsynligvis bidro til økningen i sivile tap, skriver Institute for the Study of War (ISW).
Foto: ISW
Zelenskyj: Må styrke luftforsvaret
– I går natt fortsatte Russland med angrep på våre samfunn og energisektoren vår, skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en rapport 14. januar.
Regionene Dnipro, Zjytomyr, Zaporizjzja, Kharkiv og Kherson ble angrepet, opplyser han.
– Målene var i hovedsak energianlegg og kritisk infrastruktur som sikrer et normalt liv for vårt folk, varme og elektrisitet. På morgenen, var luftforsvaret vårt i sving i Kyiv og luftvernsirener kunne høres i hovedstaden og Kyiv-regionen og likeså i Tsjernihiv-regionen, skriver han.
Zelenskyj skriver at første prioritet nå er å styrke det ukrainske luftforsvaret, først og fremst med missiler for de eksisterende systemene
– Partnerbidrag til til PURL-initiativet er nødvendig, likeledes støtte fra europeiske lagre og raskere implementering av avtaler med USA, skriver han.
– Takknemlig for alle som vil hjelpe
Nå er det om å gjøre å motvirke de russiske angrepene med høy effektivitet, fastslår Zelenskyj og sier at Russland vedder på nettopp dette, at Ukraina ikke skal klare dette.
– Det kan fungere og vil tvinge Russland til å stoppe drapene og bevege seg mot fred. Jeg er takknemlig for alle i verden som er klare til å hjelpe oss, skriver presidenten.
KYIV: Det er kaldt i Ukraina, minus 14 grader viser lystavla på dette bygget i Kyiv onsdag 14. januar. De russiske angrepene har ødelagt energiforsyning og etterlatt millioner av mennesker uten varme, elektrisitet og vann.
Foto: Sergei Gapon (AFP)
Økende antall sivile ofre
Den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW) sier i en oppsummering av 2025 at de russiske angrepene medførte en betydelig økning i antall sivile ofre sammenlignet med tidligere år. I størrelse, skala og ødeleggelseskraft er de russiske angrepene nå langt mer destruktive, skriver ISW i sin rapport publisert 13. januar.
Oppsummert angrep Russland Ukraina med over 54.000 langtrekkende droner og over 1900 missiler i 2025, ifølge ISWs tall.
Her viser de også til nyhetsbyrået Bloomberg, som 12. januar presenterte et estimat gjort av ikke navngitte europeiske myndigheter som forteller at russiske angrep har drept anslagsvis 2400 sivile ukrainere og skadet nesten 12.000 i 2025. Det er en økning på nesten 30 prosent.
Les også: Felles EU-hær: – Det må gjøres med kløkt
Vil du se neste video?
Avbryter plutselig: Klikker på direkten1:05
Natt til fredag 9. januar skal Russland ha brukt det supersoniske Orejsnik-missilet i angrep på Ukraina. Førsteamanuensis ved luftkrigsskolen, Lars Peder Haga, forteller at Ukraina ikke har noen måte å forsvare seg på mot det missilet.
Får hjelp fra Nord-Korea, Iran og Kina
Denne rapporten påpeker at over 2000 av disse drapene på sivile (rundt 83 prosent av totalen) skjedde etter at USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket sammen på telefon i mars 2025. Der ble det snakket om å starte samtaler om en våpenhvile. 200 sivile ukrainere ble drept etter at de første rapportene om en 28-punkts fredsplan ble kjent i november 2025.
ISW skriver at Russland har klart å øke kraften og hyppigheten i sine angrep ved å skalere opp produksjonen og at det har skjedd med støtte fra land som Nord-Korea, Iran og Kina.
Les også: Pressekonferanse etter Grønland-møtet: – Vi klarte ikke å endre presidentens ståsted