BOKN: Vanligvis når Haugesunds Avis tar kontakt med Jan Kåre Ness, er det for å spørre ham om fugler.
Men fuglekjenneren lot fugl være fugl da han nylig oppdaget noe merkelig ute i sjøen.
– Jeg har aldri sett noe lignende, forteller han.
Haugesunderen var da ute for å kikke etter fugler sammen med Thorstein Holtskog. Da de kom til Våga på Austre Bokn, så de noe de ikke helt skjønte hva var for noe ute i sjøen.
– Jeg trodde først det måtte være en oter. Men da vi kom nærmere, sa Thorstein at det så ut som en breiflabb.
Turkameraten hadde rett. Bunnfisken lå bokstavelig talt og gapte i havoverflaten.
Jan Kåre Ness er heldigvis en mann som nærmest alltid har et kamera med lang linse i nærheten.
– Den lå sikkert i overflaten i to minutter, så jeg fikk tatt noen bilder, forteller Ness som beskriver opplevelsen som veldig spesiell.
– Som nevnt har jeg aldri sett noe slikt før. Og jeg kommer aldri til å se det igjen.

FUGLEINTERESSERT: Jan Kåre Ness.
Foto: Jan Kåre Ness
– En svært spennende observasjon
Jan Kåre Ness la bildet ut på sin Facebook-side for å se om noen av hans bekjente der kunne hjelpe til med en forklaring på breiflabbens uvanlige tur opp fra bunnen.
«Jeg vil tro det er en hunn som strever med navigeringen, enten fordi hun har veldig tunge rognsekker, eller fordi hun har sluppet rognsekkene», var ett av svarene som kom.
Forsker Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet støtter den teorien.
– Dette var en svært spennende observasjon, er hans umiddelbare reaksjon etter å ha fått tilsendt bildene fra Haugesunds Avis.
Breiflabb
* Er en fiskeart i breiflabbfamilien.
* Den er også kjent som marulk, flabb, ulke, sjødjevel, havtaske og storkjeft.
* Ble i tidligere tider sett på som en ufisk. I dag er den en meget ettertraktet fisk. Kjøttet er fast, fint og velsmakende.
* Breiflabben har et stort og svært bredt hode. Kjeften er stor med tynne og skarpe tenner.
* Individer når vanligvis størrelser rundt 1 meter, men kan bli opptil 2 meter. De kan bli opptil 25 år gamle.
* Er en bunnfisk som finnes fra fjæra og ned til mer enn 2000 meters dyp.
* Breiflabben finnes fra Island og Finnmark til Middelhavet. Den er vanlig i norske fjorder og langs kontinentalsokkelen.
Kilde: Store norske leksikon
Han utdyper:
– Jeg tror svaret han allerede har fått er inne på noe vesentlig når det gjelder denne breiflabben, sier Bjelland som samtidig understreker at man må ty til spekulasjoner når en prøver å forstå hva som har skjedd.
Bjelland kjenner til tilsvarende observasjoner av breiflabb i overflaten fra tidligere vintre. Dette skjer vanligvis i forbindelse med gytingen.
– Men da som regel i februar-mars, så observasjonen fra Bokn er i så måte veldig tidlig.
Får oppdrift, og forviller seg
Vi skal kanskje være glade for at dette er noe som skjer om vinteren. Bilder som det Ness nå har tatt, kunne fort gjort noe med badelysten til folk på fine sommerdager.
Forsker Otte Bjelland forklarer at breiflabbens gyting i våre farvann begynner på bunnen av de dype fjordene på Vestlandet – som for eksempel i Hardangerfjorden, Bergensfjordene og Boknafjorden.
Etter hvert som rognen modnes, får hunnen mest sannsynlig oppdrift. Denne oppdriften kan ta breiflabben helt til overflaten, der noen av dem strander på grunt vann.
– Ja, som nevnt skjer gytingen i dype fjorder, der det er bratt ned til dybdene fra land. Når breiflabbene da kommer opp, hender det at de forviller seg og da er det ofte kort vei til en strand, sier Bjelland.

I BEVEGELSE: Breiflabben oppholdt seg i overflaten i et par minutter før den forsvant.
Foto: Jan Kåre Ness