PCI, Debatt | Er det folket eller fagmiljøene som er gribber?

Det er ikke så veldig mange dager siden vi skled over i et nytt år.

«Nytt år og nye muligheter» er en gjenganger i januar. Mange skal starte med blanke ark.

Det ser det ikke ut til at de har tenkt til å gjøre i Tromsø, nærmere bestemt i lokalene til avisa Nordlys.

Forrige uke ble det kjent at helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har funnet plass til Tor Ingebrigtsen i Helse Nord-styret. Det har skapt reaksjoner i Nordland.

Ingebrigtsen var administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø i 2017, da styret i Helse Nord vedtok å etablere et PCI-tilbud i Bodø. I forkant av vedtaket avslørte styreleder Marianne Telle at hun hadde blitt utsatt for trusler før møtet. Noen var så graverende at hun vurderte politianmeldelse.

Senere kom det fram at det var Tor Ingebrigtsen som hadde stått bak truslene, noe han selv har bestridt. Han sa opp som direktør ved UNN i februar 2018.

Han sier til AN at han har forståelse for at utnevnelsen vekker reaksjoner, gitt historikken. Samtidig mener han at han kan stille med blanke ark som ordinært styremedlem.

«Nesten overraskende» og «nesten oppsiktsvekkende» blir utnevnelsen omtalt som i Nordlys, i en kommentar signert politisk redaktør Maja Sojtaric.

Hun skriver også:

– Mange vil slett ikke være tilfreds med Ingebrigtsens utnevnelse. Det vil bli tolket som samling av troppene for å sikre UNNs posisjon i en splittet helselandsdel. Og for å sikre støtte for Marit Lind.

Hun avslutter med følgende:

– De gribbene som sirkler rundt Helse Nord angående PCI-saken, og UNN som regionsykehus, vil ikke la dette ligge. Kommunikasjonssjefen i Helse Nord vil sannelig måtte jobbe for lønna.

Hun har helt rett i at mange ikke vil være tilfreds med Ingebrigtsens utnevnelse. Det har vi allerede sett, i en artikkel Avisa Nordland publiserte mandag ettermiddag.

Det er forståelig at folk reagerer på historikken. Så vil jo tiden vise om Ingebrigtsen går til vervet med blanke ark når PCI-saken kommer på styrets bord neste gang.

Flere peker også på at styresammensetningen er geografisk ubalansert, deriblant Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen, som nå mener tilliten til Helse Nord er tynnslitt.

Det er én ting å være kritisk til utnevnelser og sammensetninger.

En annen ting er ordbruken fra Nordlys-kommentatoren. For hvem er det egentlig som er gribbene her?

Er det folket i Nordland, som ønsker et likeverdig tilbud og trygghet for sin egen helse? Det vil jeg tro folk i Troms og andre steder i landet også ønsker seg.

Er det de folkevalgte politikerne, som har tatt opp boksehanskene og kjempet for innbyggerne sine i en sak som betyr mye for dem? Det er jo strengt tatt det de er valgt for å gjøre.

Er det fagmiljøene i Bodø og på Helgeland, som gjentatte ganger har påpekt sårbarhet og avstander i en landsdel der minutter kan skille mellom liv og død? De er kompetente fagfolk som har dykket dypt inn i materien.

PCI-debatten har aldri handlet om å bygge ned UNN. Miljøet i Tromsø er sterkt og viktig for alle nordlendinger, uansett om de kommer fra Nordland, Troms eller Finnmark. Men nordlendingene ønsker også et likeverdig tilbud nærmere hjemmet.

Tromsøværingene ville nok kjent på det samme om situasjonen var motsatt.

Hvis Helse Nord skal få ro, skjer det ikke ved å kritisere stemmer fra Nordland som ønsker et godt og likeverdig tilbud.

Å omtale lokalsamfunn, folkevalgte og fagfolk som «gribber» er ikke løsningen. Det bidrar ikke til å roe konflikten. Det forsterker den.

Og det er vel neppe det helsevesenet i nord trenger mest nå.

Hopp over karusellen.

Innholdskarusell med 20 artikler.