Trender

– Nå er det vi som fulgte med i timene, som får være med og ta plass.

Paris Hilton og Kim Kardashian har tidligere blitt stemplet som dumme «it»-jenter. FOTO: NTB

Det var en gang en «dum blondine» som het Paris Hilton. I tillegg til å være kjent som barnebarnet til grunnleggeren av Hilton-hotellene, var hun i offentligheten kjent for å være en naiv, likegyldig og en talentløs «it-girl» som visste nøyaktig når hun skulle fnise og si that’s hot.

Hun gjorde uvitenhet til sitt varemerke i en tid der det ble forventet av henne. Men sannheten var at det hele var en påtatt personlighet – en rolle spilt til perfeksjon, fordi det var på moten å fremstå dum og uengasjert.

Men hun var ikke dum. Hun ville bare at vi skulle tro det. 

– Intellektualismen som vil dominere

Med dette imaget har hun siden klart å bygge et sterkt brand og gjenoppstå som den suksessrike forretningskvinnen hun er i dag – og i realiteten alltid har vært bak masken.

Paris Hilton og Nicole Richie under TV-serien «The Simple Life. FOTO: NTB

Det store maskefallet har ulmet i over to tiår, men nå ser det ut til at de tilsynelatende uvitendes æra er over. Det er ikke lenger kult å virke likegyldig, og «den dumme blondinen» – en rolle sterke og intellektuelle kvinner har spilt helt siden Marilyn Monroes tid, og som kulminerte på 90-tallet med Pamela Anderson som frontfigur – hører fortiden til. Det forteller trendforsker Julia Lahme.

I 2026 blir det nemlig moderne å være klok og ha informerte meninger – og i høyeste grad også trendy å være uenig, spår hun.

Derfor vil vi se en ny form for intellektualisme bre seg i det kommende året.

– Den intellektualismen som vil dominere, er informert, bred og folkelig, sier hun.

Kunnskapen vår vil blant annet komme fra bøker, forteller Julia Lahme. Bogpanelets årsrapport fra desember 2025 punkterer også myten om at den fysiske boken er på vei ut. Tallene viser nemlig at folk både kjøper flere bøker og låner flere på biblioteket. Faktisk er antall utlån på sitt høyeste nivå på ti år.

I fjor spredte fenomener som «performative reading» seg også – plutselig dukket bøker opp i det offentlige rom. I parker, på kaféer og til og med i kollektivtrafikken kunne man se (særlig unge) mennesker med en bok i fanget eller stikkende opp av vesken. Forskjellen fra den iscenesatte trenden til den nye, er at vi ikke bare kommer til å late som vi leser bøkene, vi kommer faktisk til å det, forklarer Lahme.

TIPS: KKs sjefredaktør Ingeborg Heldal gir sine beste tips innen kultur, beauty og mote. Video: Oskar Brusén

En forståelse av det komplekse

I tillegg til at de uvitendes æra definitivt er over, og at mangel på engasjement og nysgjerrighet har gått fra å være hot til å bli not, tar denne nye intellektualismen også et oppgjør med det Julia Lahme kaller «uinformerte meninger». Altså holdninger basert utelukkende på selektive «fakta» som underbygger ens eget ståsted.

– Vi har sett kunnskap som noe forbeholdt et fåtall, som hadde rett til å vite, mene og uttale seg. Den samtalen trenger vi alle å delta i nå. Derfor blir det flere som vet noe, forklarer hun.

Tidligere var det universitetene som hadde monopol på å være de kloke og informerte, og dagsavisene ble sett på som de nyanserte og intellektuelle mediene – i motsetning til for eksempel kvinneblader og magasiner, som tradisjonelt aldri har blitt oppfattet som intellektuelle, forklarer Lahme og legger til:

– Alt som kunne forklares enkelt, ble ansett som dumt.

– Men nå er vi der at verden er så kompleks at vi alle er nødt til å orientere oss og sette oss inn i mer for å forstå den. Vi må anstrenge oss. Samtidig har det gått opp for oss at vi må kunne synge de kompliserte sangene som et refreng andre har lyst til å bli med på, forteller hun.

Den kollektive bevegelsen mot det intellektuelle er også en reaksjon på at det har blitt tydelig for alle hvilke konsekvenser det har å ikke engasjere seg, mener trendforskeren – og viser blant annet til den politiske situasjonen i USA.

Derfor er vi opptatt av å lære noe nytt. Vi vil være opplyste, og vi vil vite hva som skjer.

– Den frivillige nysgjerrigheten har jeg ikke sett før på denne måten, sier hun.

Ut med «slop»-kulturen – inn med klokskap

Den tredje og siste grunnen til at det ifølge trendforskeren blir trendy å være smart, handler om oppgjøret med det hun kaller «slop» – et kulturforbruk bestående av TV-serier og filmer av lav kvalitet, samt timer brukt på doomscrolling, en vane der man scroller kontinuerlig gjennom negative eller bekymringsfulle nyheter, spesielt på sosiale medier.

Ifølge Julia Lahme er vi på vei bort fra å synke ned i innhold som ikke krever noe av oss, og som først og fremst stjeler tiden vår.

– I stedet kommer vi til å lese bøker vi tidligere ville ha oppfattet som uoverkommelige. Vi får lyst til å melde oss inn i bokklubber, og plutselig synes vi åpne universiteter høres fristende ut – selv om vi egentlig har det travelt.

Den nye kunnskapen vil også komme til uttrykk i samtalene våre. Det handler ikke lenger bare om neste reality-serie eller en ny treningsform. Samtalene vil også dreie seg om noe interessant man har lest – og det vil vi vise frem.

TIPS: KKs sjefredaktør Ingeborg Heldal gir sine beste tips innen kultur, beauty og mote. Video: Oskar Brusén

– Vi vil gjerne vise på Instagram eller andre steder at vi har satt oss inn i noe komplisert. Vi vil gjerne ha anerkjennelse for det. Vi er oppdratt til å bli skeptiske til ordet «iscenesatt», men det gjør ingenting at folk står ved at de har gjort seg flid, mener Lahme.

– Er det nerdenes renessanse?

– Absolutt. For mange år siden intervjuet jeg Caitlin Moran, en forfatter som skrev om feminisme før det fikk sitt comeback. Hun sa at en dag ville det bli moderne igjen å ha et rundt og blekt ansikt – fordi man sitter inne og leser.

– Og jeg tror den tiden er nå. Nå er det vi som fulgte med i timene, som får være med og ta plass.

Denne saken ble først publisert hos Femina, som også eies av Aller Media.