For mange innvandrere kommer til Norge uten å komme i jobb, fastslår arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) overfor Nettavisen.
– Vi har ikke vært gode nok til å få folk i jobb når de kommer til Norge. For mange blir stående utenfor, sier Stenseng.
Hun sier Norge ikke har lykkes godt nok med å få nyankomne raskt inn i arbeidslivet – og at både kulturforskjeller og svake økonomiske insentiver står i veien.
Hør politisk podkast i Nettavisen: Slik hadde Norge blitt om Rødt hadde rent flertall
Alarmerende tall
Hun peker på at mange innvandrere kommer fra land der de aldri har vært i arbeid, ofte med lave kvalifikasjoner og svake norskkunnskaper. Samtidig mener Stenseng at kulturforskjeller mellom Norge og ikke-vestlige land undervurderes.
– Mange kommer fra samfunn der kvinner ikke jobber. Da møter de et Norge som er helt annerledes. Her er likestilling grunnleggende, og både kvinner og menn skal jobbe. Dette skal innvandrere til Norge få klar beskjed om allerede i introduksjonsprogrammet
Tall SSB tidligere har publisert viser for eksempel at bare tolv prosent av syriske kvinner i alderen 20 til 66 er i heltidsstilling. For somaliske kvinner er tallet 19, mens 38 prosent av somaliske menn i denne aldersgruppen er i full jobb. Bare hver fjerde pakistanske kvinne i alderen 20 til 66 i Norge er i full jobb.
Til sammenligning er 52 prosent av kvinner i befolkningen i stort i fulltidsstilling.
Så du denne? Ap-topp sendte bilde av sin erigerte penis: – Kuket det til
– Det må lønne seg i lommeboka
Stenseng mener dagens ytelsessystem i noen tilfeller gjør det lite attraktivt for innvandrere å gå inn i arbeidslivet. Hun viser til at en aleneforsørger med to barn i Oslo kan ha behov for rundt 600.000 kroner i arbeidsinntekt for å komme økonomisk likt ut med ulike ytelser det offentlig tilbyr.
– Forventet lønn for flyktninger med kort botid i heltidsstilling er rundt 450.000 kroner. Da får samfunnet et stort problem, for ingen ønsker å gå ned i inntekt.
– Så nivået på ytelsene må ned?
– Vi må se på både nivået og på hvordan ytelsene er innrettet. Arbeidsretting må være en tydelig del av ordningene. Det skal alltid lønne seg å jobbe.
– Men det gjør det jo altså ikke ifølge ditt eksempel?
– Nei, ikke alltid. Og det skal regjeringen endre.
– Du kan jo ikke knipse og løfte lønnsnivået i Norge, så da er det ytelsene du kan gjøre noe med?
– Det er ytelsene, både nivå og innretting, vi må se på, ja.
Les også: Så mye koster innvandrere AS Norge
Stille tydeligere krav
Fra 1. januar er introduksjonsprogrammet skjerpet. Deltakere kan nå ta videregående utdanning og fullføre samtidig som de er i programmet, og arbeidsrettingen er styrket for alle.
– Du går ikke ut i jobb for å tjene 500.000 hvis du kan få 600.000 uten å jobbe. Så enkelt er det. Derfor må systemene våre støtte opp under arbeid, ikke passivitet, sier Stenseng.
Hun viser samtidig til at sysselsettingen blant enkelte innvandrergrupper i Norge samlet sett er omtrent på nivå med resten av befolkningen – men at tallene skjuler store forskjeller.
Stenseng mener Norge må stille klarere forventninger til dem som kommer hit, blant annet gjennom integreringserklæringen.
– Vi må være tydelige: I Norge er vi likestilte. Her jobber kvinner og menn. Og vi har alle et ansvar for å forsørge oss selv og familien vår, sier hun.
Sosial kontroll
Hun peker også på sosial kontroll som en barriere, særlig for kvinner, og mener arbeid er en nøkkel både til integrering og språklæring.
– Jobb er en av de viktigste arenaene for å lære norsk og bli en del av samfunnet.
Arbeids- og inkluderingsministeren legger ikke skjul på at hun mener enkelte grupper må møtes med langt tydeligere forventninger.
– Beskjeden er enkel: Du skal jobbe. Det gjelder ikke bare kvinner med innvandrerbakgrunn. Mannfolkene må også jobbe, sier Stenseng.
Utraprosessert mat: Trekker frem 150 verstinger
Varsler flere nye tiltak
Hun avviser likevel at løsningen er omfattende kutt i velferdsordningene.
– Å gjøre folk fattigere gir ikke bedre integrering. Det er oppskriften på å stå utenfor. Hvis du ikke kan jobbe, skal du ha inntektssikring. Men hvis du kan jobbe, må systemet vårt dytte deg i den retningen. Frp foreslår for eksempel at flyktninger kun skal få et tre ukers norskkurs. Det er ingen som lærer norsk på så kort tid, og vil føre til flere på sosialhjelp. Vi skal stille krav, men også stille opp. Skal man få seg jobb må man kunne norsk, da kan vi ikke kutte i det tilbudet.
Regjeringen vil ifølge Stenseng komme med flere tiltak fremover for å øke arbeidsdeltakelsen blant innvandrere.
– Ingen på rødgrønn side ser på disse tallene og er fornøyd. Noe må gjøres, og regjeringen jobber med en rekke tiltak som jeg kommer til å presentere når de er klare.