- Politivarsler Alexander Karlsen fikk autorisasjonen suspendert og mistet jobben i Politiets IT-enhet etter et hemmeligstemplet brev han selv og domstolen aldri har fått lese, til tross for at Sikkerhetsloven gir rett til innsyn i faktiske opplysninger.
- Nåværende justisminister Astri Aas-Hansen har lest brevet i sin tidligere rolle som leder for EOS-utvalget og signerte et kritisk brev om mulig uberettiget hemmelighold, men departementet hun nå leder har fortsatt ikke gitt innsyn.
- Saken endte i forlik der Karlsen får 1,1 millioner kroner, men ikke jobben tilbake – uten at det sentrale spørsmålet om misbruk av sikkerhetsgradering og varslervern er avklart.
Vis mer
Nesten all tekst er hemmeligholdt av hensyn til rikets sikkerhet.
Brevet inneholder opplysninger om hvorfor Karlsens autorisasjon autorisasjon En virksomhetsbeslutning som gir en person formell tillit til å behandle sikkerhetsgradert informasjon eller få tilgang til skjermingsverdige objekter/infrastrukturble suspendert i 2022, noe som gjorde at han måtte slutte i stillingen i Politiets IT-enhet (PIT).IT-enhet (PIT).Politiets nasjonale organisasjon for IT-drift, utvikling og sikkerhet, som leverer digitale løsninger for å styrke politiets arbeid med å forebygge og bekjempe kriminalitet
Nåværende justisminister Astri Aas-Hansen fikk lese en usladdet versjon av dokumentet i sin forrige jobb som leder for Stortingets kontrollorgan, EOS-utvalgetEOS-utvalgetEOS-utvalget er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-tjeneste), som er et uavhengig organ oppnevnt av Stortinget for å kontrollere de norske «hemmelige tjenestene».
Utvalget undersøker blant annet misbruk av sikkerhetslovensikkerhetslovenSikkerhetsloven skal beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser ved å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. .
Etterpå sendte utvalget et kritisk brev til Justisdepartementet, der de uttrykte «begrunnet tvil» om hvorvidt opplysningene kunne skade nasjonale sikkerhetsinteresser – og om det var rettslig grunnlag for sladdingen.
Utvalget påpekte at Sikkerhetsloven bestemmer at Karlsen har rett på innsyn i faktiske opplysninger i saken.
Brevet ble signert av Astri Aas Hansen, som i dag er øverste leder for Justisdepartementet.
Nå vil hun ikke svare på VGs spørsmål.
Les også: Politivarsler fikk sparken
– Justisministeren vet at brevet ikke er til skade for rikets sikkerhet. Likevel får jeg ikke lese det, sier Alexander Karlsen.
Denne uken har han tilbragt i Oslo tingrett, der han har saksøkt staten ved Justisdepartementet for ugyldig oppsigelse.
I dag, torsdag, signerte partene et forlik som innebærer at Karlsen ikke får jobben tilbake, men får utbetalt et beløp på 1.1 million kroner.
– For meg var det en god nyhet at politiet forstod at de ikke kunne avskjedige en varsler. Nå forlater jeg politiet på mine egne premisser, sier Karlsen til VG.
Alexander Karlsen sammen med fagforeningen i Oslo tingrett. Foto: Ronny Berg / VGVarsler ble sparket
Karlsen mener han ble sagt opp i 2024 fordi han over flere år hadde sendt varsler, klager og innsynsbegjæringer til ledere i politiet, om det han opplevde som kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Arbeidsgiveren mente derimot den store mengden klager fra Karlsen innebar et brudd på lojalitetsplikten og opplevdes trakasserende.
Tips oss om varsling!
VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4792088655.
Vis mer
Før jul 2021 ble Karlsen innkalt til et møte med direktøren for Sikkerhet og beredskap i PIT, Frode Josefsen.
Måneden etter ble autorisasjonen til Karlsen formelt suspendert. Det førte til at Karlsen måtte forlate stillingen på dagen, fordi arbeidsoppgavene krever sikkerhetsklarering.
Karlsen har hele tiden knyttet suspensjonen til at han var en varsler, mens Frode Josefsen mente Karlsen kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Han mistenkte blant annet at Karlsen delte taushetsbelagte opplysninger med pressen. Dette er aldri blitt dokumentert.
– Det har heller aldri skjedd, sier Karlsen til VG.
Frode Josefsen
Tidligere direktør for Sikkerhet og beredskap i PIT. Han har i dag begynt i en annen stilling i staten.
Josefsen meldte uansett sin bekymring i et brev til Sivil klareringsmyndighetSivil klareringsmyndighetEt direktorat og forvaltningsorgan under Justis- og beredskapsdepartementet, som blant annet sikkerhetsklarerer ansatte i politiet for tilgang til gradert materiale. (SKM), som opprettholdt suspensjonen av Karlsen, basert på Josefsens opplysninger.
Det er dette brevet som er blitt sladdet og Karlsen ønsker innsyn i.
– Dokumentet er i høyeste grad relevant for avskjedigelsen av Karlsen. Årsaken er at brevet oppgir en begrunnelse for hvorfor Karlsen ikke lenger kunne ha autorisasjon, sier Karlsens advokat, Edvard Bakke.
– Det ble senere fastslått av SKM at begrunnelsen ikke var holdbar. Likevel fikk Karlsen aldri autorisasjonen og jobben i PIT tilbake, fortsetter han:
– Karlsen har hele tiden ment at brevet inneholder beskrivelser av ham som en varsler, og da er han i så fall fratatt autorisasjonen på uriktig grunnlag.
Gudmund Gjølstad
Direktør i Sivil klareringsmyndighet
Direktør Gudmund Gjølstad i SKM har tidligere fortalt VG at lovhjemlede varsler ikke gir arbeidsgiver rett til å suspendere en autorisasjon.
– Kan en persons rett til å varsle om kritikkverdige forhold få følger for vedkommendes sikkerhetsklarering?
– På generelt grunnlag er svaret nei, svarte Gjølstad.
Heller ikke antallet varsler spiller en rolle for vurderingen av en persons sikkerhetsmessige skikkethet til å behandle gradert informasjon, understreket direktøren.
Josefsen jobber ikke lenger i politiet og kan ikke svare på deres vegne i dag, skriver han i en e-post til VG.
Alexander Karlsen er varsler i politiet og fikk sparken fra Politiets IT-enhet (PIT). Foto: Ola Haram / VG Foto: Ola Haram / VG
– Jeg ble åpenbart et gnagsår for ledelsen. Men skyldes det at jeg var en fare for rikets sikkerhet, eller fordi jeg brukte min lovhjemlede rett til å varsle? Svaret finnes i brevet.
Sommeren 2024 lå en klage fra Karlsen på misbruk av sikkerhetsgradering EOS-utvalgets bord i Stortinget.
Etter å ha lest brevet fra avdelingsdirektør Josefsen i PIT, mente utvalget at justisdepartementet burde foreta en egen, selvstendig vurdering av hvorvidt opplysningene i dokumentet kunne få skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Utvalget skrev også til departementet at «manglende tilgang til sentrale dokumenter, opplysninger og bevis i en sak kan påvirke individers rett til en rettferdig rettergang».
De henviste til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 6, som garanterer retten til en rettferdig rettergang.
Brevet ble signert Astri Aas-Hansen i desember 2024.
SLADD: Slik ser side 2 ut i brevet fra PIT til SKM som omhandler Karlsen. Foto: FaksimileSvarer ikke
To måneder senere ble hun utnevnt til justisminister. Men fortsatt har ikke Aas-Hansens departementet gitt Karlsen innsyn i brevet.
Siden mars har Karlsens advokat sendt flere brev og purringer til Justisdepartementet der han har begjært innsyn i brevet.
VG har lest e-postene, som blant annet er rettet til justisminister Aas-Hansen.
Edvard Bakke
LO-advokat for Alexander Karlsen
– Det som gjør det enda mer pikant, er at Aas-Hansen, som leder for EOS-utvalget, skrev til Justisdepartementet i desember 2024 at departementet burde foreta en egen, selvstendig vurdering av hvorvidt innholdet i brevet kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det er nettopp det vi har bedt departmentet om. Men de svarer ikke på brevet. Det er til sammen sikkert syv brev, sier Karlsens advokat, Edvard Bakke.
VG har stilt justisminister Astri Aas-Hansen flere spørsmål:
- Hva har du gjort med e-postene som er sendt, for å følge opp din uttalelse fra EOS-utvalget?
- Som leder for utvalget rettet du kritikk mot departementet som du i dag leder. Hva er din kommentar til at Karlsen fortsatt ikke har fått innsyn?
Spørsmålene er ikke besvart.
Andreas Bondevik i kommunikasjonsenheten skriver i en e-post:
«Som justis- og beredskapsminister er Astri Aas-Hansen inhabil til å behandle saker hun var involvert i som leder for EOS-utvalget. Hun kan derfor ikke kommentere på den aktuelle saken som det her vises til».
Vanligvis blir det oppnevnt en settestatsråd i saker der en minister blir erklært inhabil, men departementet har ikke gitt informasjon om dette i saken til Karlsen.
– Brevene er sendt til departmentet. Noen må kunne behandle dem, selv om Aas-Hansen påberoper seg å være inhabil. Departmentet burde snarest sørge for å få på plass en habil leder som kan ta stilling til våre spørsmål, sier advokat Edvard Bakke.
Kristine Møse
Hun jobber hos regjeringsadvokaten og møter i retten på vegne av staten.
– Grove, grunnløse beskyldninger
I Oslo tingrett snakker Kristine Møse hos Regjeringsadvokaten om slagordet til Politidirektoratet: «Takk for at du sier i fra!»
Autorisasjon og sikkerhetsklarering er ikke et tema i denne saken, sier hun til VG i en pause i Oslo tingrett.
– Avskjedsgrunnen er Karlsens systematiske adferd, med henvendelser, klager, politianmelder og varslinger mot både kolleger og ledere over mange år, sier Møse.
– Er det en kvote i politiet for hvor mye en ansatt kan varsle?
– Nei. Og varslingsinstituttet er kjempeviktig for politiet. Men her er det snakk om grove, grunnløse beskyldninger, forkledd som varslings og innsynskrav. Dette skader og ødelegger for alle andre som opplever reelle, kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Til dette svarer Karlsens advokat:
– Ikke noe av det hun sier, er riktig etter vår oppfatning. Brorparten av klagene fra Karlsen er nettopp knyttet til at arbeidsgiver uriktig har unndratt seg å gi innsyn i begrunnelsen for hvorfor hans autorisasjonen ble suspendert, sier Edvard Bakke.
Kjerstin Wester
Fungerende direktør for PIT
Enighet om forlik
I Oslo tingrett vitnet fungerende direktør i PIT, Kjerstin Wester. Hun mente at Karlsen er en person som vil ha «rett for enhver pris og maler og maler på ting».
– Han leter etter oppkunstrerte grunner for å holde det gående. Dette gjøres for å jamme jamme Å blokkere eller forstyrre signaler (som GPS, mobil, radio) ved å sende ut støyarbeidsgiver.
Fra vitneboksen gikk Karlsen et stykke på vei i å bekrefte påstanden:
– Jeg er en hund etter bein. Hvis jeg vet at det kan være mulig å finne ut av noe som ikke er greit, så velger jeg å forfølge det, sier han.
– Det som egentlig driver meg, er at jeg så gjerne vil avdekke den urettferdigheten som er begått.
Etter at onsdagens vitneavhør, oppfordret dommeren partene til å forlikes. Sent onsdag kveld kom de til enighet. Avtalen ble signert torsdag.
Til VG skriver advokat Kristine Møse hos Regjeringsadvokaten:
«Det er ikke uvanlig at arbeidsrettssaker løses på denne måten. Tilbudet innebar at Karlsen ikke får jobben tilbake, men en engangsutbetaling og det aksepterte han. Partene har tidligere vært i en årelang prosess, og det har derfor vært et ønske om å sette punktum, men samtidig avslutte arbeidsforholdet med Karlsen.
Forliket innebærer ingen erkjennelse av at arbeidsgiver har begått noen feil og beløpet er heller ikke en erstatnings- eller oppreisningssum, men et skattepliktig engangsbeløp. Partene er også enige om at Karlsen ikke skal fremsette nye krav og anklager mot tidligere arbeidsgiver og medarbeidere. Med dette er rettsprosessen endelig avsluttet.»