Byggekostnadene i Norge økte gjennom hele 2025 og endte året med en tolvmånedersvekst på 4,3 prosent, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er særlig materialkostnader – med trelast i spissen – som presser kostnadene opp.
Det skriver DinBedrift.
SSBs byggekostnadsindeks for boliger viser at kostnadsveksten i desember var høyere enn året før, da tolvmånedersveksten lå på 3,8 prosent. Økningen var størst for boligblokker samlet sett, men materialkostnadene slo hardest ut for eneboliger i tre.
Fra desember 2024 til desember 2025 steg kostnadene for å bygge enebolig i tre med 4,2 prosent, mens boligblokker økte med 4,3 prosent, ifølge SSB, gjengitt av DinBedrift. Materialkostnadene alene økte med 5,1 prosent for treboliger.
Den viktigste enkeltfaktoren er trelast. Etter å ha falt fra toppnivåene i 2021, har prisene igjen skutt fart. Ved utgangen av 2025 var trelastprisene 13,4 prosent høyere enn året før.
Les også: Byggenæringen på felgen: – Full krise
Andre innsatsfaktorer utvikler seg mer ujevnt. Armeringsstål har falt i pris, mens konstruksjonsstål, betong og betongelementer har blitt dyrere i løpet av året.
Ser man på årsveksten – gjennomsnittet for hele året sammenlignet med året før – endte byggekostnadene også her på 4,3 prosent i 2025. Det er en oppgang fra 2024 og på linje med nivået i 2023, ifølge DinBedrift.
Tallene peker mot fortsatt motvind for byggenæringen. Når kostnadene holder seg høye og igjen øker, blir terskelen for å sette i gang nye prosjekter høyere. Prosjekter som tidligere var lønnsomme, må regnes om, utsettes eller skrinlegges, i et marked som allerede er preget av høy rente og økonomisk usikkerhet.
Les også: Konkursbølgen fortsetter: Byggentreprenør går over ende
For entreprenører innebærer situasjonen pressede marginer og økt risiko, mens utbyggere og investorer møter strengere krav til lønnsomhet og finansiering. Resultatet er ofte færre prosjekter som faktisk realiseres, og lengre vei fra plan til byggestart.
Effekten sprer seg også utover selve byggenæringen.
Lavere aktivitet rammer leverandører, håndverkere, transport og rådgivermiljøer, samt kommuner som er avhengige av utbygging for vekst og inntekter. Når kostnadsnivået biter seg fast, blir det ikke bare dyrere å bygge, men også vanskeligere å få fart på investeringer og verdiskaping i deler av norsk næringsliv.