DNB BJØRVIKA, OSLO (Nettavisen): Forestillingen om at en svindler er en person som sitter i et fjernt land og sender ut dårlig oversatte e-poster, er i ferd med å gå ut på dato.
Med kunstig intelligens (KI) som våpen, har kriminelle miljøer nå verktøy som kan lure hvem som helst.
Nicolai Rygh, teknologidirektør i DNB Personmarked, kommer med en advarsel som burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. Han peker på at de kriminelle ikke lenger trenger de viktigste passordene og fysisk tilgang til telefonen din.
Det eneste de trenger er stemmen din og et bilde fra dine sosiale medier.
– Det er det akustiske elementet de trenger. Det må være tre ganske konsise sekunder. Når noen ringer deg og du gir fra deg nok av stemmen din i det du presenterer deg, har du i praksis gitt dem nøkkelen til din fremtidige digitale identitet, advarer han.
Ved hjelp av avansert KI kan disse få sekundene med tale brukes til å generere en «digital tvilling» av din stemme. Denne tvillingen kan deretter brukes til å ringe familiemedlemmer eller banken din og fremstå som deg med skremmende nøyaktighet.
Les også: Slår KI-alarm: – Brutalt
De «røde flaggene» forsvinner
Tidligere krevde avansert svindel dyp teknisk kompetanse og store ressurser. Slik er det ikke lenger.
– Nå er verktøyene tilgjengelige for hvem som helst for en billig penge. Det gjør at vi ser en helt annen skala på forsøkene enn tidligere, understreker han.
Dette betyr også at de klassiske metodene som har blitt brukt for å avsløre svindel, ikke lenger fungerer.
– Kriminelle bruker KI til alt fra å skrive bedre e-poster til å generere bilder og video som ser helt ekte ut. De tradisjonelle «røde flaggene», som dårlig språk eller rare bildekomposisjoner, er i stor grad i ferd med å forsvinne, advarer han.
Teknologi i utvikling
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung følger utviklingen tett. Hun deltok på DNBs konferanse om finansiell trygghet og mener den norske kulturen, preget av ekstremt høy tillit, nå er blitt vår største svakhet i møte med teknologien.
– Vi er vant til å ha høy tillit til hverandre i Norge, men nå må vi møte den digitale hverdagen med en helt annen skepsis, sier hun.
Digitaliseringsminister Karianne Tung mener nordmenn er for godtroende i møte med ny teknologi.
Foto: Anette Andersgård Helle (Nettavisen)
Ministeren påpeker at «» ikke lenger er forbeholdt Hollywood eller store statlige aktører. Det har blitt «hyllevare» som er billig og krever minimal teknisk kompetanse å bruke.
– Vi må gå fra å stole på alt vi ser og hører, til å stille spørsmål ved om ting faktisk er ekte.
Det store digitale klasseskillet
Mens teknologien raser av gårde, vokser en mørk skygge over den eldre delen av befolkningen. For mange eldre er ikke kunstig intelligens bare en trussel, men en mur som stenger dem ute fra helt nødvendige tjenester.
Rygh legger ikke skjul på at bankens jakt på sikkerhet har en høy pris for de som ikke har vokst opp med en smarttelefon mellom hendene.
– Det er definitivt et dilemma. Vi ser stadig behov for å slutte å støtte eldre mobiltelefoner av sikkerhetsmessige grunner. Vi er med på å drive fram at teknologien som brukes er av den siste versjonen.
For en person som ikke har smarttelefon som en naturlig del av hverdagen, er ikke en sikkerhetsoppdatering bare et trykk på en knapp. Det kan rett og slett bety at man må kjøpe helt nytt utstyr man ikke mestrer.
– Har du ikke vokst opp med en smarttelefon, så er ikke det at systemet er oppdatert en god nok grunn til å bytte telefon.
Les også: Øystein Dørum slutter som sjeføkonom i NHO
Digitalt utenforskap
Dette skaper det Rygh kaller et «digitalt utenforskap». Når banken innfører strengere krav for å stoppe KI-svindel, risikerer de samtidig å låse døren for sine mest sårbare kunder.
Som en kriseløsning har DNB opprettet tjenesten «Bank uten internett», med egne rådgivere og telefonnumre for de som faller utenfor det digitale løpet.
– Dette gjelder ikke bare bank. Det gjelder dialogen med Skatteetaten, NAV og legen. De akkurat samme utfordringene er egentlig et samfunnsproblem og ikke bare et DNB-problem.
Minister Karianne Tung er enig i at vi står overfor en kritisk utfordring når teknologien blir så avansert at den krever konstant oppdatering for å være sikker. Spørsmålet som gjenstår er hvordan man skal beskytte de eldre mot stemmekopiering og svindel, uten å samtidig gjøre hverdagen deres umulig å navigere.
I mellomtiden er beskjeden klar: Hvis det ringer og noen ber om penger eller BankID, uansett hvor mye stemmen ligner på barnebarnet eller bankrådgiveren, så legg på.