Økonomiprofessor Are Oust mener nye boligverdier gir økt rettferdighet, men er ubehagelig. – Det er mye mer synd på unge, sier han.
Illustrasjonsfoto. Det går i retning av at eiendom beskattes på lik linje med andre formuesgoder, og at faglige råd innfases gradvis, spår boligforsker. Foto: Gorm Kallestad / NTBPublisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Kortversjonen
- En ny boligverdimodell og siste års skjerpelser i skattegrunnlaget fører til høyere formuesskatt og eiendomsskatt for mange fra 2026
- Økonomiprofessor Are Oust mener nye boligverdier gir økt rettferdighet, men erkjenner at det er ubehagelig for dem som rammes.
- «Det er mye mer synd på unge som skal prøve å etablere seg i boligmarkedet i dag», sier Oust.
- Han støttes av tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen, men som påpeker at det ikke er et argument for å skattlegge bolig hardt.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
Den nye takseringsmodellen for primærboliger gir kraftig oppjusterte formuesverdier og økt eiendomsskatt for en rekke skattebetalere i 2026.
Økonomiprofessor Are Oust ved NTNU påpeker at boliger her til lands har hatt svært lave ligningsverdier i en årrekke.
Han mener formuesskatten og Skatteetatens nye modell, som er utviklet av SSB, gir bedre rettferdighet både horisontalt – mellom personer med lik inntekt eller formue, og vertikalt – mellom fattig og rik.
Are Oust
Boligforsker og økonomiprofessor ved NTNU Handelshøyskolen.
– Dette er et av de områdene hvor vi har hatt en veldig god forbedring de siste årene. På en måte er vi bare i starten av automatiserte verdsettelsesmodeller, og vi kommer til å få bedre og bedre estimater, sier Oust.
Han legger til at dårlig verdsettelse har vært et av kronargumentene mot formuesskatt.
– For at verdsettelsesrabatten skal ha noe begrunnelse, ligger det også en svakhet i at dårlig verdsettelse forsvinner, sier professoren.
Dette er saken
En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.
Endringen rammer i første rekke boligeiere i storbyene uten særlig gjeld, inkludert eldre boligeiere i nedbetalte boliger som de kjøpte for flere tiår siden.
En rekke pensjonister melder om kraftig innhugg i pensjonsutbetalingene for 2026, og enslige pensjonister er i enda større grad rammet.
Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo).
De siste årene har det kommet kraftige skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt, der formuesskattesatsen også har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag.
Frem til 2022 var skattegrunnlaget 25 prosent av markedsverdien flatt.
For skatteåret 2022 ble grunnlaget oppjustert til 50 prosent for verdier over 10 millioner kroner, mens dette ble jekket opp til 70 prosent fra skatteåret 2023.
Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.
Den enkelte skattebetaler kan endre på markedsverdien i skattekortet, hvis man mener den er feil.
Vis mer– Er rettferdig
Som E24 har omtalt, har flere pensjonister uttrykt fortvilelse, bekymring og uro etter å ha nedbetalt gjeld i en årrekke og nå får redusert pensjon som følge av økt formuesverdi.
I tillegg rammes mange av økt eiendomsskatt i kommuner som baserer seg på samme oppjusterte verdier.
– Bryter ikke dette «samfunnskontrakten» og tanken om at folk skal eie egen bolig, jobbe hardt, betale skatt og planlegge for alderdommen?
– Man kan tenke at det er urettferdig, men skal jeg svare som økonom så er argumentet at dette er rettferdig. Det føles kanskje ikke så rettferdig for dem som bli utsatt for det, men det er det, sier Oust.
Les på E24+
Robert Næss: Her kan AI-vinnerne skjule seg
– Er ubehagelig
Han legger til at man kan diskutere dette opp mot at staten kommer til å kreve mer skatt inn totalt sett, men at det er et annet spørsmål.
– Det økonomiske svaret er at dette er et skritt i riktig retning, men at det er ubehagelig, sier Oust.
Ser man bort fra eiendomsskatten og kommunale forskjeller, og man er i en situasjon der man betaler formuesskatt i stort monn, da er man ikke fattig, påpeker han.
– Du har fortsatt 75 prosent-rabatten (av markedsverdi under 10 millioner, journ.anm) pluss bunnfradraget, så man er blant de rikere i Norge om man betaler mye formuesskatt knyttet til primærbolig, sier forskeren.
Les også
Budkrig ga milliongevinst
– Mer synd på unge
Oust påpeker at bolig har blitt veldig dyrt i Norge, ikke minst drevet av mange år med svært lave renter samt for lite boligbygging.
Det har gitt en generasjon som har hatt en kjempe boligkarriere etter å ha kommet seg inn tidlig, og som nå må være med på dele litt av kostnadene, mener han.
– Det er mye mer synd på unge som skal prøve å etablere seg i boligmarkedet i dag. De gamle i dag skal bare betale en brøkdel (av boligverdiene, journ.anm), sier forskeren.
Han støttes av Civita-økonom og tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen.
Øystein Olsen
Samfunnsøkonom i Civita og tidligere sentralbanksjef.
– Det er ikke vi eldre det er mest synd på når det gjelder boligpolitikk, da er det større bekymringer for unge som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men, det er ikke et argument for å skattlegge boliger hardt, sier økonomen.
– Bryter med en tradisjon
Olsen har tidligere vært en tydelig stemme mot innføring av boligskatt.
I et innlegg i DN i kjølvannet av Torvik-utvalgetsTorvik-utvalgetsSkattekommisjon ledet av NTNU-samfunnsøkonom og professor Ragnar Torvik, nedsatt i 2021 for en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Rapporten, NOU2022:20 ble lagt frem i desember, 2022. anbefalinger i 2022, omtaler han forslaget om skatt på fordelen av egen bolig som «fantasiløst» og at det skal ha en gunstig fordelingseffekt som «en kortslutning».
– Det å skattlegge det å bo, og det å eie egen bolig, bryter med en tradisjon og et prinsipp som går tilbake til Einar GerhardsenEinar GerhardsenStatsminister (Ap) i Norge fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. og tiden etter andre verdenskrig, sier OIsen til E24.
Les også
Retten mener hybler er ulovlige: – Jeg har ikke lyst til å flytte
– Ikke samme innvendinger
Han har også sympati med skattebetalere med lav eller moderat inntekt og lite gjeld, som rammes hardt av det oppjusterte formuesgrunnlaget.
– Men jeg har ikke samme prinsipielle innvendinger mot det (som en boligskatt, journ.anm), gitt at man har formuesskatt, sier Olsen.
I likhet med Oust har han også sans for at all formue beskattes på samme måte.
Les også
Slott i Frankrike: – Kjøpers marked
– Klar faglig anbefaling
Oust peker også på at boligeiendom og hytter også har blitt brukt til å gjemme mye formue på grunn av verdsettelsesrabattene.
– Det har vært veldig urettferdig. I en ideell verden med formuesskatt burde alle former for formue vært verdsatt likt, det ville gitt mest horisontal rettferdighet, sier Oust.
Torvik-utvalget foreslo i 2022 en rekke tiltak for blant annet å utligne dette, inkludert å øke ligningsverdien mot 80–100 prosent over tid.
– De kom med veldig klare anbefalinger, og ble lagt i skrivebordsskuffen. Men det Finansdepartementet gjør, er at de tar opp deler innimellom. Nå fikk de med seg Stortinget, og nå skal dette bli politikk, sier Oust, og fortsetter;
– Det går i retning av den faglige anbefalingen når man får muligheten. Det er en klar faglig anbefaling som ligger til grunn, sier han.
Les også
Ciao, Norvegia! Disse flyttet til Sveits i 2025
Vil ha råd til lån
Et symptom på at boliger har blitt veldig dyre, er at mange eldre har blitt veldig rike, mener han.
Det gjør også at de kan gå til banken og låne penger, og klare seg, men han skjønner at det er en vanskelig prat å ta.
– Det vil fortsatt være betydelig formuesverdi igjen i boligen din, og man tar ikke med seg de pengene etter man dør. Antageligvis vil også boligprisveksten være større enn lånekostnaden, sier Oust.
Les også
«Skattebombe» for boliger over 10 millioner kroner
– Vanskelig å være imot
Han erkjenner at forutsigbarhet er viktig, ikke minst for eldre mennesker.
Det er også kanskje grunnen til man liker inntektsskatt bedre enn formuesskatt, fordi det gir større forutsigbarhet, mener han.
– Det er en problematikk som ligger i formuesskatten som sådan. Men det er vanskelig å være i mot at formuesskatten skal være mer rettferdig, så lenge vi har den, sier Oust, og fortsetter;
– Vi må heller diskutere om vi skal ha formuesskatt og om bunnfradraget skal være høyere. Da vil du unngå de tingene her.
Oust bor i Trondheim og er gjennom familieselskaper betydelig eksponert mot nærings- og boligeiendom i regionen. Han hadde en formue på rundt 47 millioner kroner i 2024, ifølge skattelistene.
Olsen bor i Bærum kommune og hadde en formue på rundt 4,4 millioner kroner i 2024, ifølge skattelistene.
Les også
Pensjonister fortviler etter skattesjokk på bolig: – Rett og slett et ran
Les også
Reagerer på ny boligverdimodell: – En forkledd skattebombe
Les også
Skatteetaten om ny boligverdi: – Kan endre skattekortet