Presset kommuneøkonomi gjør at eldre må betale selv for trygghetsalarm i Trondheim. – Pinlig og utrygt, sier 85-åring.

DEBATT: Beslutningen om å ta betalt for trygghetsalarm skaper debatt i trønderhovedstaden. Foto: Shutterstock

Kort fortalt

  • Trondheim kommune har vedtatt å innføre en inntektsavhengig egenandel for trygghetsalarmtjenester.
  • 85 år gamle Inga Elisabeth Næss uttrykker bekymring over kostnadene, da hun er avhengig av alarmen for trygghet.
  • Byråd Merethe Baustad Ranum forklarer at tiltaket skyldes presset kommuneøkonomi, men understreker at de med størst behov ikke skal rammes.
  • Ordningen har trådt i kraft, og kommunen sier at ingen mister nødvendig trygghet av økonomiske årsaker.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Det var Adresseavisen som først meldte at Trondheim kommune har vedtatt å ta betalt for brukere av trygghetsalarm i kommunen.

85 år gamle Inga Elisabeth Næss fikk sin trygghetsalarm for noen år siden. 

Hun bor i en gammel bygård på Bakklandet i Trondheim sentrum.

– Jeg er en enslig dame som bor i et strøk med mange glatte og bratte bakker, forteller Næss.

Hun er aktiv i hverdagen, men har revmatisme som gjør at ledd og muskler blir vonde og stive.

Dette er trygghetsalarm:

  • Trygghetsalarmen er en sensor som for eksempel kan bæres i et smykke rundt halsen eller håndleddet.
  • Trygghetsalarmen er knyttet til en responstjeneste som kan formidle kontakt videre til hjemmetjenesten. Hvis alarmen går vil responstjenesten eller kommunens personell rykke ut, uansett når på døgnet det er.
  • Kommunen vurderer om trygghetsalarm vil være en hensiktsmessig del av tjenestene, i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker.

Når kommunen vurderer om du skal få trygghetsalarm vil de ofte se på blant annet:

  • Har du en sykdom eller tilstand som medfører akutt behov for hjelp?
  • Er det fare for at du kan falle og skade deg?
  • Har du problemer knyttet til utrygghet eller engstelse?

I noen kommuner vil alle over en viss alder få tilbud om trygghetsalarm, uavhengig av funksjonsnivå og behov.

Kilde: Helsenorge

Vis mer
Vis mindre

Falt i trappa

Hun fikk trygghetsalarmen etter en operasjon for noen år siden, og fikk bruk for den etter et fall i trappa i fjor.

– Jeg fikk hjelp raskt da jeg trykket på den, forteller Næss.

Hun synes det er feil at kommunen sparer inn på et slikt tilbud som ofte benyttes av de svakere i samfunnet.

– Hva skal jeg si? Pinlig, sier hun til Dagbladet. 

Videre forteller hun at det ikke var noe snakk om å ta betalt da hun fikk alarmen etter operasjonen. 

– Hadde jeg visst det, kan det hende jeg hadde vurdert om jeg skulle ha det, sier Næss, som per nå er usikker på om hun må betale for å beholde alarmen.  

BEHOLDER: Inga Elisabeth Næss (85) synes ikke noe om at Trondheim kommune nå skal ta betalt fra enkelte brukere av trygghetsalarm, og mener at det kan gi en byrde til mange eldre i dyrtida vi lever i. Foto: Privat

– Jeg har vært frilans siden jeg var i førtiåra, og har hatt variabel inntekt, men lav grunntrygd, forteller den aktive dama. 

– Er det aktuelt for deg å kutte ut alarmen om du må betale for den?

– Nei, for meg er det en livline, sier hun, men peker på at dette kan bli en ekstra utgift for mange på toppen av dyrtida vi nå lever i, og at kommunen gjør feil i prioriteringene når de innfører dette.

Presset økonomi

Byråd for helse og omsorg i Trondheim kommune, Merethe Baustad Ranum, forteller at kommuneøkonomien er grunnen til at det nå innføres en inntektsavhengig egenandel for trygghetsalarm. 

–  Bakgrunnen er en svært presset kommuneøkonomi, som nå er på sitt svakeste siden 80-tallet, og behovet for å sikre bærekraft i helse- og omsorgstjenestene over tid. De statlige rammene og statsbudsjettet forsterker denne situasjonen, og gjør det nødvendig å prioritere tøffere lokalt. Samtidig er det viktig å være helt tydelig på at dette ikke skal ramme dem som har størst behov, svarer hun i en e-post til Dagbladet. 

Merethe Baustad Ranum

Merethe Baustad Ranum
Merethe
Baustad Ranum

Byråd, Helse og omsorg i Trondheim kommune

Hun forklarer at det ikke skal betales egenandel dersom trygghetsalarmen vurderes som en nødvendig helse- og omsorgstjeneste. Dette gjelder også personer med lav inntekt.

– I de tilfellene der trygghetsalarm gis som praktisk bistand eller service, kan det vurderes egenandel for personer med inntekt over 3 G. Hver sak vurderes konkret, og det fattes individuelle vedtak i tråd med gjeldende regelverk, forklarer byråden.   

Hun mener imidlertid at det er riktig at de som har anledning, betaler en moderat egenandel for tjenester som gis som praktisk bistand og velferdsteknologiske løsninger. 

– Egenandelene er utformet med en sosial og omfordelende profil, slik at personer med lavest økonomisk handleevne betaler minst eller ingenting. Slike egenandeler har vi allerede for annen praktisk bistand og for andre velferdsteknologiske løsninger i Trondheim kommune.

Videre forklarer hun at ordningen nå har trådt i kraft, og at nye og eksisterende vedtak vil bli vurdert på nytt etter at brukerne har mottatt forhåndsvarsel og fått anledning til å uttale seg. 

Ingen skal miste tryggheten

– Kan ikke innføring av en slik egenandel føre til at folk som virkelig har behov for trygghetsalarm vil velge å si den opp på grunn av kostnaden?

– Jeg har forståelse for bekymringen som løftes. Nettopp derfor er vi tydelige på at ingen skal miste nødvendig trygghet av økonomiske årsaker. Målet er ikke å skaffe store inntekter, men å bidra til en mer rettferdig fordeling og samtidig sikre at vi kan opprettholde og styrke andre viktige tjenester innen hjemmebasert omsorg, svarer Ranum.

Hun peker samtidig på at mange andre kommuner har egenandeler på trygghetsalarmer, som for eksempel Oslo og Bergen. 

Også i Stavanger ble det i fjor igjen innført egenandel på trygghetsalarm, noe som hadde vært kostnadsfritt siden 2022.