Debattinnlegg innsendt av Paal Pedersen, ordfører (H)
Protestgutta i protestforeningen «Vi står sammen i Lindesnes» mener i et avisinnlegg også noe i den pågående debatten om turnus i kommunen. Jeg har redegjort for det prinsipielle i lønns- og tarifforhandlinger i flere andre innlegg de siste dagene, så jeg skal ikke gjenta det her. Det jeg nå ønsker å adressere, er det problematiske med at denne gruppen aldri tar ansvar for andre enn seg selv og sine egne ofte oppkonstruerte synspunkter. Kritikk uten ansvar er selvsagt en komfortabel situasjon å befinne seg i for disse protestgutta, men det løser ingenting for oss som fellesskap. Det er selvsagt helt legitimt å mene noe om politiske saker. Politisk debatt er avhengig av at ulike synspunkter fremføres for at vi skal finne gode og balanserte politiske løsninger. Det er også helt legitimt å kritisere politikere for å ta upopulære valg, men ofte er det nødvendige valg – fordi grunnleggende handler politikk om å fordele begrensede ressurser mellom ulike gode formål. I virkelighetens verden er det aldri nok til alle, og politikken handler om å prioritere og veie ulike behov opp mot hverandre. Politikk handler ikke bare om å håndtere dagens situasjon, men også legge til rette for at våre barn og barnebarn får mulighet til å leve gode liv og har handlingsrom til å levere gode tjenester for innbyggerne også i fremtiden.
Ser vi på praksisen til protestforeningen «Vi står sammen i Lindesnes», så er det påfallende at deres kritikk aldri ledsages av en vilje til å ta ansvar for annet enn enkeltsynspunkter eller at de fremmer forslag om annet enn å øke bevilgningene til ulike formål. Å kreve alt – uten konsekvenser – er ikke realistisk, og det er heller ikke bærekraftig. Det er lett å rette protesten mot oss politikere når tiltak rammer én selv, men vanskeligere å innse at velferdsstaten er et felles prosjekt som forutsetter bidrag fra oss alle og at vi sammen tar ansvar for helheten. Når innbyggerrollen reduseres til en forbrukerrolle – der kommunen forventes å levere stadig mer, mens plikter og eget ansvar tones ned – så undergraves tilliten som samfunnsfellesskapet er bygget på. Ansvarlig politikk er ofte upopulært nettopp fordi det synliggjør begrensninger og nødvendige prioriteringsvalg. Alternativet – å love mer enn man kan holde – kan være politisk fristende, men er på sikt langt mer skadelig for fellesskapet. Et levende lokaldemokrati krever aktive innbyggere som er villige til å sette seg inn i helheten, delta i lokalsamfunnet og akseptere at felles løsninger innebærer kompromisser. Lokalsamfunn bygges ikke av krav alene, men av ansvar, deltakelse og vilje til å se utover egen situasjon og nesetipp. Her svikter dessverre protestgutta i protestforeningen «Vi står sammen i Lindesnes» på alle punkter.