Strøm, Norgespris | Vil øke strømregninga med 5 milliarder

(Nationen): Hvem og hva bestemmer til syvende og sist norsk energipolitikk?

Ap-regjeringa har redusert avgiftene på nettleie, fordi det er «utrolig viktig».

Det har Ap-regjeringa rett i. Kombinasjonen av økt eksportkapasitet gjennom byggingen av utenlandskabler og innføringen av EUs tredje energimarkedspakke, har som kjent ført til betydelig høyere strømpriser i Norge.

«Omleggingen vi foreslår nå vil, sammen med strømstøtteordningen og Norgespris, bidra til lavere strømutgifter for både privat- og bedriftskunder», sa finansminister Jens Stoltenberg i oktober i fjor.

Da plusset Ap-regjeringa på ytterligere 4 milliarder kroner i lettelser, som kom i tillegg til den lettelsen Ap og Sp med hjelp av SV la inn i revidert budsjett.

«Lavere avgifter på nettleie er utrolig viktig i en tid der vi investerer mye i strømnettet vårt. Regjeringen har prioritert å gi folk og bedrifter lavere strømregninger fordi det har stor betydning for lommeboken til folk og bunnlinjen til bedriftene», sa energiminister Terje Aasland (Ap).

Les også: Finnmark rykker stadig nærmere en enorm strømkrise

Til sammen utgjør reduksjonen i elavgift i revidert nasjonalbudsjett 2025 og i statsbudsjettet for 2026 rundt 7 milliarder kroner, skal vi tro Ap-regjeringas beregninger. Aps nye lettelser ble innført 1. januar.

6. januar kom ei nyhetsmelding fra Reguleringsmyndigheten for Energi (RME). Hva er så dette RME?

Kort fortalt «sitter mye» av den suverenitetsavståelsen til EU som stortingsflertallet foretok gjennom å vedta EUs tredje energimarkedspakke, i nettopp RME. En kan si at EU rår over norsk energipolitikk gjennom RME.

RME skal gjennomføre vedtakene som kommer fra EØS-tilsynet Esa. Esa får vedtaks-tekstene fra EUs kontrollorgan for energi, ACER.

RME er uavhengig av norske myndigheter og overordnet det norske folkestyret. RME er altså en uavhengig kontrollinstans som skal passe på at norsk energipolitikk er i tråd med EU og Acers regler.

RME har også innflytelse over hvor mye nettselskapene får tjene hvert år, i og med at selskapene er monopoler. Det er bakgrunnen for nyhetsmeldinga fra RME 6. januar, som bransjeavisa Europower slo opp slik: «RME gir milliarder i kompensasjon til Statnett».

Det innebærer i praksis at Statnett har fått tillatelse av RME til å skru opp prisene på nettleia, og hente inn 5,2 milliarder kroner ekstra fra sine kunder. Statnett hadde inntekter på 17,9 milliarder kroner i 2024.

«Det er strømkundene som må betale denne kompensasjonen», slår Nettavisen fast.

Årsaken til at RME lar Statnett hente inn 5,2 milliarder kroner, og etter all sannsynlighet vil hente dem fra kundene sine, er at «utenlandskablene har sendt Statnetts kostnader i været», for å bruke Nettavisens formulering.

RME formulerer det slik: «RME sine analyser viser at kostnadsøkningen i 2021–2023 i hovedsak skyldes høye kraftpriser og økt utvekslingskapasitet. Dette har gjort driften mer kompleks og økt behovet for reserver, og kostnadsutviklingen i denne perioden fremstår som rimelig gitt markedsutviklingen.»

Regjeringa har altså gitt lettelser i nettleia vår, fordi regjeringa anser det som utrolig viktig.

Les også: Hundrelappene flyr – dette gjør vi med Norgespris nå

RME, som er overordnet regjering og storting, bestemmer at det meste av disse lettelsene skal spises opp gjennom ei ekstraregning fra Statnett på 5,2 milliarder kroner.

Energiminister Terje Aasland og regjeringa blir svar skyldig: Hvordan sikre det utrolig viktige, som har stor betydning for lommeboka til folk og bunnlinjen til bedriftene, nemlig at nettleia ikke økes med 5,2 milliarder. Vil Aasland stå opp mot RME?

Vi bør snart få svar, for mandag leverte stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) følgende spørsmål til energiministeren:

Hvorfor gir reguleringsmyndighetene for energi (RME) Statnett kompensasjon for økte kostnadstjenester, med argumenter om at «mye av kostnadsveksten skyldes forhold Statnett i liten grad kan påvirke» samtidig som det vises til utenlandskablene som årsak (som Statnett har ansvar for) – og vil ministeren sørge for at dette ikke resulterer i urimelig høye kostnader for kundene?

I den opphetede debatten om innføringen av EUs tredje energimarkedspakke, på folkemunne kalt Acer, satt løftene løst i Ap-ledelsen: Strømprisene skulle ikke stige, bedyret nåværende utenriksminister Espen Barth Eide. Nå har vi fasiten.

Energiminister Terje Aasland bedyrer fortsatt at Norge har råderett over energipolitikken. I så fall bør fasiten være at Statnett ikke sender regninga som utenlandskablene har forårsaket til folk og bedrifter.

Det er utrolig viktig.