Europas militære inntog på Grønland, viser at man mener alvor. Men ingen ønsker å kjempe mot USA, mener eksperter. 

MIDTPUNKT: Grønland og hovedstaden Nuuk har fått hele verdens øyne rettet mot seg den siste tida. Foto: Reuters

Situasjonen rundt Grønland tilspisser seg, og denne uka har flere europeiske land, deriblant Norge, sendt militært personell til øya. 

Kort fortalt

  • Flere europeiske land, inkludert Norge, har sendt militært personell til Grønland for å støtte Danmark.
  • Operasjonen har som mål å trene i arktiske forhold og styrke tilstedeværelsen i Arktis.
  • Eksperter mener dette er en symbolsk handling for å vise alvor overfor USA, men ingen ønsker å kjempe mot amerikanske styrker.
  • Trump vurderer straffetoll mot land som er uenige i hans planer, mens EU jobber med mottiltak.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

– Vi er operasjonsplanleggere, utsendt av hovedkvarteret for å planlegge en Nato-innsats på Grønland. Til støtte for Danmark, sa obertløytnant Storli til Dagbladet på Grønland torsdag. 

Han representerer Norge sammen med oberstløytnant, Olaf von Porat.

Ifølge danske myndigheter er formålet med operasjonen «å trene og operere i arktiske forhold og styrke fotfestet i Arktis». 

GRØNLAND: Dagbladet er på plass i Nuuk, og gir deg siste nytt fra situasjonen på Grønland. Video: Dagbladet/ Nicolai Alcaniz

Fellesskap

– Det er jo absurd det som skjer på Grønland nå, kommenterer pensjonert generalløytnant, Arne Bård Dalhaug, til Dagbladet. 

Ifølge Dalhaug handler denne kartleggingen om hva man skal gjøre i fellesskap alt ettersom hva USAs president Donald Trump skulle foreta seg. 

Han ser ikke bort fra at Norge vil sende mer militært personell til øya, men har ikke tro på at Norge vil sende tropper dit. 

Land som sender militært personell til Grønland:

Europeiske land har sendt et lite antall militært personell til Grønland samtidig som en planlagt militærøvelse ledet av Danmark er under forberedelse.

Norge: To personer fra Forsvaret. 

Sverige: To til tre stabsoffiserer. Det svenske forsvaret vil ikke gi noen detaljer om oppdraget, men sier at stabsoffiserene er på plass i forkant av en kommende øvelse. Oppdraget er å styrke kunnskapen om området og situasjonsbildet.

Finland: To liaisonoffiserer som skal utforske mulige øvingsaktiviteter, ifølge det finske forsvarsdepartementet.

Storbritannia: Én offiser

Tyskland: Et team med 13 personer. De skal kartlegge forutsetningene for mulige militære bidrag som kan støtte Danmarks innsats for sikkerheten i regionen, for eksempel ved å overvåke havområdene rundt Grønland. Oppdraget varer fra 15.–17. januar og utføres på oppdrag fra Danmark, ifølge regjeringen i Berlin.

Frankrike: Rundt 15 personer. President Emmanuel Macron sa torsdag at de første soldatene er på plass i Nuuk, og at utplasseringen skal trappes opp de neste dagene.

Estland: Statsminister Kristen Michal sier at Estland bidrar i den planlagte militærøvelsen og at de vil sende militært personell til øya hvis Danmark ber om det, ifølge rikskringkastingen ERR.

Nederland: Sender én offiser fra marinen og skal delta i forberedelser til en militærøvelse, ifølge forsvarsdepartementet. Avisen Telegraaf har meldt om mulig utplassering av marinesoldater, kampfly og ubåter.

Canada: Forsvarsdepartementet oppgir at det allerede befinner seg canadiske soldater på Grønland, men at de er en del av en planlagt militærøvelse som finner sted hvert år, ikke som følge av en pågående konflikten mellom Danmark og USA.

(Kilde: NTB)

Vis mer
Vis mindre

– Det ville være uklokt. Vi har mye mer bruk for tilstedeværelse ved den russiske grensa og i Baltikum, mener han. 

Videre mener han ingen europeiske land er villige til å kjempe mot amerikanske styrker på Grønland. 

– Dette er en symbolhandlig som viser at Europa tar på alvor det Trump sier. 

Han peker også på den begrensede infrastrukturen på Grønland, og at det ikke er bare-bare å sende store styrker dit. 

Han mener imidlertid at det er fornuftig at Norge har sendt personell dit nå.

– Er man til stede, får man informasjon man ikke hadde fått ellers, påpeker han. 

Ikke villig

Peter Viggo Jakobsen, Lektor ved Institutt for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet, mener det er vanskelig å se dette som en full militær opptrapping.

– Det som tegner seg som strategi, er at stabsoffiserer skal sitte sammen med danske offiserer. Dette er ikke en kampenhet, og det kommer ikke til å bli det heller. I første omgang virker det ikke som hensikten er at soldatene skal være der i tilfelle USA angriper Grønland. Det virker mer som et politisk signal, og at de europeiske soldatene fungerer som snubletråder for USA, sier han til Dagbladet.

Johansen forklarer videre at man ser tydelige signaler fra andre EU-ledere som truer med at det kan få ytterligere konsekvenser hvis USA angriper Grønland. Flere nevner økonomiske sanksjoner eller at man vil slutte å kjøpe amerikanske våpen.

Som Dalhaug mener også Jakobsen at ingen europeiske land er villige til å kjempe mot USA, og at dette gjenspeiles i det lave antallet soldater som er sendt dit nå. 

–  Jeg tror heller det er en bevisst strategi om å sende en liten, symbolsk knyttneve og en trussel mot USA, samtidig som Danmark viser at de vil imøtegå Trumps bekymringer om sikkerhetsrisikoen knyttet til Russland og Kina.

Straffetoll

Under en pressekonferanse fredag ettermiddag norsk tid varslet Trump at han nå vurderer straffetoll mot land som er uenige i planene hans. Det melder Reuters.

– Trump slipper denne bomben helt uanstrengt midt under et arrangement i Det hvite hus, skriver AFPs korrespondent i Det hvite hus, Danny Kemp, på X like etter at nyheten ble kjent. 

På samme tid melder Bloomberg at EU jobber på spreng bak kulissene med egne mottiltak i et forsøk på å få Trump til å gi opp sine forsøk på å få kontroll over Grønland.