Høyre vil doble grensen for hva som regnes som en «dyr bolig» i den reviderte boligverdimodellen. – Meningsløst lavt, sier meglertopp om dagens nivå.
Illustrasjonsfoto. Flere har fått ligningsverdien av primærboligen kraftig oppjustert i 2026. Det rammer dem med nedbetalt gjeld hardt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBPublisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Kortversjonen
- Høyre vil doble grensen for hva som regnes som en «dyr bolig» fra 10 til 20 millioner kroner, og øke bunnfradraget i formuesskatten.
- Flere i eiendomsbransjen mener dagens boligtaksering rammer vanlige folk i pressområder hardt.
- Forslaget kan halvere skatten for aleneboende eiere av boliger mellom 10 og 20 millioner kroner.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
Som E24 bredt har omtalt, gir en ny takseringsmodell for primærboliger kraftig oppjusterte formuesverdier og skattesjokk for boliger over 10 millioner kroner (se faktaboks).
Spesielt rammer dette eldre som har nedbetalt boliglån eller lite gjeld, der flere har uttrykt fortvilelse, bekymring og uro overfor E24.
Les på E24+
Analytiker: Aksjene som kan vinne på økt oljeaktivitet
– Et hjem
Høyre foreslår å heve grensen for hva som regnes som dyr bolig i formuesskatten fra 10 til 20 millioner kroner, samt å oppjustere bunnfradraget i formuesskatten.
Det betyr at de som eier boliger inntil 20 millioner kroner får en rabatt på 75 prosent av markedsverdien, som for boliger inntil 10 millioner kroner i dag.
Nikolai Astrup
Finanspolitisk talsperson i Høyre og medlem av finanskomiteen.
– Ingen skal skattes ut av hus og hjem. Regjeringen ser på folks bolig som et investeringsobjekt som skal skattlegges, Høyre ser på folks bolig som et hjem, sier Astrup til E24.
Dette er saken
En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.
Endringen rammer i første rekke boligeiere i storbyene uten særlig gjeld, inkludert eldre boligeiere i nedbetalte boliger som de kjøpte for flere tiår siden.
En rekke pensjonister melder om kraftig innhugg i pensjonsutbetalingene for 2026, og enslige pensjonister er i enda større grad rammet.
Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo), som får effekt fra 2028.
De siste årene har det kommet kraftige skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt, der formuesskattesatsen også har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag.
Frem til 2022 var skattegrunnlaget 25 prosent av markedsverdien flatt.
For skatteåret 2022 ble grunnlaget oppjustert til 50 prosent for verdier over 10 millioner kroner, mens dette ble jekket opp til 70 prosent fra skatteåret 2023.
Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.
Den enkelte skattebetaler kan endre på markedsverdien i skattekortet, hvis man mener den er feil.
Vis mer– Dekker over
Han opplyser at Høyre foreslo 15 millioner kroner da terskelverdien ble satt til 10 millioner kroner fra skatteåret 2022 (se faktaboks).
Finansdepartementet anslår at 6 prosent av skattyterne får økt formuesskatt ved den nye boligverdimodellen, og fra rundt 2000 til 7000 kroner i snitt.
– Finansdepartementets talltallSe faktaboks viser at det i gjennomsnitt blir mindre endringer, men det dekker over at endringene får svært store utslag for mange i pressområder, sier Astrup.
– Stemmer ikke
Han støttes av Huseierne, som representerer 295.000 boligeiere i leiligheter og hus over hele landet.
Carsten Pihl
Leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.
– Påstanden fra flere politikere om at grensen på 10 millioner kroner er en «dyr bolig» eller at dette angår «de aller rikeste», om vi ser på Oslo, stemmer ikke, sier Carsten Pihl i Huseierne til E24.
Allerede ved innføring var 10 millioner kroner i Oslo prisen på et helt vanlig rekkehus utenfor sentrum, ifølge ham.
Han viser til at en gjennomsnittlig salgssum for en bolig i Oslo var på 8,6 millioner kroner ved utgangen av 2025, og 6,2 millioner kroner for hele Akershus, ifølge SSB.
– Meningsløst lavt
Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), som representerer store deler av landets eiendomsmeglere, istemmer.
Carl Geving
Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
– Terskelen på 10 millioner kroner er meningsløst lavt med tanke på at svært mange vanlige folk i pressområdene bor i vanlige boliger som koster langt mer etter dagens boligpriser, sier administrerende direktør Carl Geving i NEF til E24.
Han mener også terskelen kunne vært satt til 20 millioner kroner.
– Det ville være mer dekkende for begrepet «dyr bolig» i pressområder som Oslo og flere kommuner i Akershus, sier Geving.
Slik rammer den nye boligverdimodellen
- Siden de dyre boligene har vært betydelig undervurdert, anslås det at om lag 6 prosent av skattyterne får økt formuesskatt uten andre endringer
- Om lag 2/3 av disse får en økning på under 2 000 kroner, mens 1/3 får økt skatten med om lag 7 000 kroner i gjennomsnitt
- Opp mot 5 prosent av skattyterne anslås å få redusert formuesskatten med om lag 2 400 kroner i gjennomsnitt
- Om lag like mange boliger får redusert som økt beregnet verdi med den reviderte modellen. Det anslås at den samlede formuesverdien av boligene øker noe,
- Det anslås at inntektene fra formuesskatten isolert sett vil øke med om lag 435 millioner kroner med den reviderte modellen, og at eiendomsskatten vil øke med i underkant av 300 millioner kroner samlet i de kommunene som bruker formuesverdiene
- Regjeringen økte bunnfradraget i formuesskatten fra 1,76 mill. kroner i 2025 (3,52 millioner kroner for ektepar) til 1,9 mill. kroner i 2026 (3,8 millioner kroner for ektepar)
- Endringen er anslått å redusere provenyet med om lag 525 millioner kroner i 2026.
Kilde: Finansdepartementet
Vis mer– Vil stanse
Høyre vil gi forutsigbarhet til de som har fått lavere skatt av den nye boligverdimodellen, og den reduksjonen skal de få beholde, ifølge Astrup.
Gjennom å øke bunnfradraget til 2 millioner og terskelverdien til 20 millioner kroner, vil en aleneboende person som eier en nedbetalt bolig til 12 millioner kroner få halvert skatten, fra 20.000 til 10.000 kroner, anslår Høyre.
– Folk som har jobbet hardt gjennom hele livet, nedbetalt boliglån og gjort alt riktig, har fått en kraftig skatteøkning. Det vil Høyre stanse, sier Astrup.
Les også
Reagerer på ny boligverdimodell: – En forkledd skattebombe
– Viktig prinsipp
Regjeringen oppjusterte bunnfradraget for skatteåret 2026 til 1,9 millioner kroner og 3,8 millioner kroner for ektepar (se faktaboks).
Høyre foreslår å øke dette til to millioner kroner, men har i programmet at det skal videre opp, ifølge Astrup, som peker på at dette vil komme alle boligeiere til gode.
– Helt siden andre verdenskrig har selveierlinjen vært et viktig prinsipp for Høyre. Flest mulig skal ha mulighet til å eie sin egen bolig. Da må vi ha et skattesystem som legger til rette for det, sier han.
Etterlyser svar
Finansdepartementet anslår at inntektene fra formuesskatten isolert sett vil øke med om lag 435 millioner kroner med den reviderte boligverdimodellen.
Den vil også øke inntektene fra eiendomsskatt i kommunene med 300 millioner kroner, fremgår det av regjeringens proposisjon til statsbudsjettet 2025–2026, fremlagt i høst.
Astrup stilte denne uken finansminister Jens Stoltenberg (Ap) et skriftlig spørsmål om hva som er provenyvirkningen dersom terskelen for primærbolig med høy verdsettelse heves til henholdsvis 15 og 20 millioner kroner, ifølge Stortingets nettsider.
Svaret er foreløpig ikke tilgjengelig.
Les også
Boligforsker om «skattebomben»: – Vi er bare i starten
Les også
Pensjonister fortviler etter skattesjokk på bolig: – Rett og slett et ran
Les også
Skatteetaten om ny boligverdi: – Kan endre skattekortet
Les også
«Skattebombe» for boliger over 10 millioner kroner
Les også
Ciao, Norvegia! Disse flyttet til Sveits i 2025