HAUGESUND: – Med litt godsnakk, solgte jeg to bilder lørdag kveld. En kar kalte meg byens mest aggressive kunstnere, ler Geir Andersen på sitt sedvanlige vis.

Går du på konserter i Haugesund, har du trolig lagt merke til ham. «Konsert-Geir», eller «Tromsø-Geir».

Av og til med cowboyhatt, ofte med dongerijakke og alltid like foran scenen.

Og har du ikke sett ham, har du ganske så garantert hørt ham. Den høye latteren og en spøk er aldri langt unna.

– Liten vits å bruke tiden på å stresse eller å være negativ over småting. Det kommer ingenting godt ut av det, smiler Geir.

Haugesunds Avis møter 62-åringen på Vangen Pling Plong. Veggene prydes med bilder han laget – noen for over 20 år siden, andre har tatt form i nyere tid. Geir Andersen har salgsutstilling.

– Jeg har hatt dem på veggen hjemme. Nå hadde jeg lyst til å vise dem fram og kanskje selge noen av dem.

Geir Andersen (62) – utstiller, tidligere TIL-spiller og kontinuerlig konsertgjenger.
Foto: Harald Bersaas

– Skjev som ei fele

Geir ble født i Bodø. Sammen med lillebror, mor og far flyttet han tidlig til Tromsø. Det var her han fattet interesse for tegning og grafikk.

Like etter at han hadde rundet 8.-klasse, ble faren headhuntet til en jobb i Haugesund, som kretssekretær i Den indre sjømannsmisjonen.

I den nye byen slo familien seg ned i Texasbyen, hvor Geir bodde i mange tiår.

På 80-tallet ble Geir erklært ufør. En medfødt feil i reisverket. Eller som den nåværende 62-åringen beskrev i avisen i 2008:

– Ryggen min er skjev som ei fele.

Faksimile: Haugesunds Avis, lørdag 4. oktober 2008.

Juledekor og folkehøgskole

Geir forteller at den skjeve fela gjorde at turen gikk videre til en vernet bedrift på Karmøy, dét som vi i dag gjerne beregner som en vekst- eller arbeidsinkluderingsbedrift.

– Jeg ble sittende og gjøre mange kjedelige ting i noen måneder. Om de fant ut at du hadde litt oppe i skallen, fikk du lov til å gjøre litt andre aktiviteter. Hos meg fant de noe der oppe, og da ble jeg satt til å lage juledekorasjoner, ler han.

– Han ene der ute fant ut at jeg hadde et tegnetalent, legger han til.

Etter oppfordringer søkte Geir seg til en kreativ linje ved Fana folkehøgskule.

– Der gikk jeg som 33-åring sammen med en gjeng 19-20-åringer. Det ble jo litt sånn «Hvem er han der, da», men det gikk fint det også.

Etter skolegangen i Fana, fulgte to år på Kunstskolen i Stavanger.

OPPRIGG: Geir rigger til sin egen utstilling på Vangen Pling Plong. – Det er veldig stas og kjekt å få muligheten til å vise seg fram, selv om man ikke er noe proff.
Foto: Harald Bersaas

– «Dæven, jeg kunne ha vært en av dem»

Før ryggen slo seg vrang, var mannen med den smittsomme latteren en habil fotballspiller. I barne- og ungdomsårene sparket han ball ikledd den hvit- og rødstripete Tromsø-drakten.

26. oktober 1986, rundt ti år etter at familien Andersen hadde slått rot i Haugesund, så Geir på TV – gamleklubben spilte cupfinale mot Lillestrøm. Underdogen fra Nordens Paris overrasket de fleste, også ham selv.

Kanarifuglene, som hadde vunnet 1. divisjon (i dag Eliteserien) bare ei uke i forveien, ble knust 4–1. Tromsø tok sitt første av klubbens foreløpige to NM-gull.

– Det var samme gjengen jeg spilte sammen med der oppe som vant finalen, med blant annet Lars Espejord. Da tenkte jeg «Dæven, jeg kunne vært en av dem».

Bedring i byen

Geir er av den spontane sorten. Dét han har lyst å drive på med, må være i nærheten.

– Jeg har et hjemmelaget trommesett, en bass, mikrofoner og en liten miksepult i stua, og har alt av utstyr i leiligheten i tilfelle jeg vil lage nye bilder.

HJEMMELAGET: Geir har trommet sammen et hjemmelaget trommesett.
Foto: Harald Bersaas

Om få år har han bodd et halvt århundre i Haugesund.

– Hva synes du om byen?

– Helt grei. Kunne kanskje skjedd litt mer, men det har blitt mye bedre med årene.

Han trekker fram Vangenfestivalen og Bykalas som ytterst trivelige tilskudd.

– Festivalen i Vangen er fantastisk. Der er jeg også med som frivillig i forkant. Dette har blitt til årets høydepunkt for meg, beskriver 62-åringen.

– Ikke at jeg er utrolig bereist, men jeg tror det må være en av Norges kuleste plasser å arrangere festival – pyntet som om det skulle være julaften, legger den konstante konsertgjengeren til.

Gikk aldri av scenen

Geir og avisen har trasket videre og inn på Captains Cabin. Øl og kaffe serveres. Han hilser på noen kjentfolk og gjør klar en «rullings».

Som Geir fortalte avisen i 2008, troner Motorpsycho i toppen hva gjelder musikalske favoritter.

– De leverer alltid og er et band man ikke kan gå glipp av.

Gjengen fra Trondheim har han sett flere ganger på Høvleriet – et av hans foretrukne arenaer for kulturelle inntrykk.

– Bjørn Dybdahl er en fantastisk type som har fått til mye. Byens kulturminister.

Av lokale band har han lenge vært fan av Undergrünnen. Under en av gjengens konsert på Jimmy Legs for mange herrens år siden, forteller Geir at han fikk en sjelden og gyllen mulighet.

– Jeg hadde pratet med trommis Ørjan Haaland på forhånd. Midt i settet ble jeg kalt opp på scenen for å tromme litt. Jeg tror de hadde sett for seg at jeg skulle være med på én låt eller to, men du får ikke meg av scenen om jeg først har kommet opp dit, skratter han.

Geir ble stående til konserten var over.

– Tror faktisk jeg joiket litt også. Etter dét har jeg ikke hørt noe fra dem, gliser den tidligere gjestemusikeren.

– Blir aldri mett

– Hvorfor er du alltid på konsert, nesten uansett hvem som spiller og hva som spilles?

– Det har bare blitt sånn. Jeg blir aldri mett.

Og er han ikke på konsert, hører han på konsert. Hjemme har han nå fått på plass en kassettspiller.

– Jeg har hundrevis av liveopptak – konserter jeg har tatt opp fra radio.

– Er du altetende?

– Jeg trenger ikke for mye av D.D.E. og lignende – ting som skal være så jovialt og morsomt. Det blir slitsomt.

Foruten musikk og kunstnerisk virksomhet, går det mye i fotball.

Geirs yngre bror er Liverpool-fan. Når rødtrøyene spiller kamp, ser de den gjerne sammen.

– Da holder jeg som regel med det andre laget, bare for å irritere ham litt, smiler den tidligere fotballspilleren.

Selv har han ikke noe favorittlag på balløya.

– Men jeg husker jeg i gamle dager hadde en gul Derby-bag.

– Det var et helvete, det der

Geir bodde altså i Texasbyen sammen med sin mor fram til for seks år siden.

– Hun fikk demens og Alzheimers. Det var et helvete, det der. Det tok veldig lang tid før hun fikk plass på Bjørgene. Og i den tilstanden hun var i, kunne jeg jo ikke forlate henne heller. Så jeg ble boende.

Han har flyttet på seg og sitt, men han holder fremdeles til i søre bydel.

– Jeg trives i sør, nære hu´ mor, smiler han.

Det siver et savn gjennom luften. Hans mor er nå i jorden.

– Hun døde for 2,5 år siden. Endelig fikk hun fred.

«Tusjwagner»

Utstillingen på Vangen Pling Plong blir hengende i noen uker.

– Det er veldig stas og kjekt å få muligheten til å vise seg fram, selv om man ikke er noe proff.

Bildene består hovedsakelig av grafikk.

– Laget med trykk, som også dronning Sonja er så glad i.

Han benytter også maling og tusj.

– Du må gjerne kalle meg «Tusjwagner», sier Geir og bryter ut i nok en latterkule.

Konsert- og kulturkar Geir Andersen (62) – utstiller, tidligere TIL-spiller og evigvarende konsertgjenger.
Foto: Harald Bersaas