Moderniseringen av norsk jernbane har alt det som trengs for å gi næring til folkelig forakt mot statsstyrt, statsfinansiert og statsdrevet samfunnsutvikling. Utviklingen av Inter City-triangelet framstår som et mesterskap i forsinkelser og overforbruk av penger. Den gjør jernbane-fans både på innsida og utsida av maurtua Oslo desillusjonerte, og tilliten til et fragmentert jernbanevesen synker dypt i de våtmarkene Bane NOR sliter med å forsere.

Nå er dobbeltsporet til Hamar forsinket. «Utsettelsen skyldes negativ utvikling i flere kjente risikoer, spesielt knyttet til å bygge den nye jernbanen over Åkersvika», heter det i forklaringen fra norgesmester i dårlige nyheter om samferdsel, Bane NOR. Jeg antar at «negativ utvikling i flere kjente risikoer» betyr det samme som at dette ikke er helt uventet, men at man her har landet i det som var et slags worst case scenario. Litt som å grave i kvikkleire i Østfold, for eksempel.

OK. Bedre med forsinkelse enn med havarert jernbane og ny naturkrise.

Jeg orker ikke verken le eller gråte. Det er råttent å dra alle over samme kam, men på, ved, bak og over 4000 kilometer med skinnegang finner vi ei fælt lang rekke med aktører. Jeg får en følelse av at de er nesten like mange som vi har bemannede stasjoner med innlagte togstopp i dette landet: Jernbanedirektoratet, Statens jernbanetilsyn, Bane NOR, Norske tog, Mantena, Spordrift, Baneservice, SJ Norge, SJ, Vy, Vy Tog, Vy Gjøvikbanen, Vy Tåg, Go-Ahead Norge, Arctic Train, Flytoget, CargoNet, Hector Rail, Onrail, Grenland Rail, Tågåkeriet i Bergslagen, LKAB Malmtrafik AB, BLS Rail AB, TM Togdrift AS, ProTrain AB og Railcare T AB …

Uoversiktligheten er til å bli både forvirret og grinete av, enda da har jeg utelatt Jernbanemuseet på Hamar, som i noen år har hatt ansvaret for togvognen som ble laget for Kongen til OL i 1994, men som ikke inngår i noen av skinnegående ruteproduksjon …

Tidligere denne måneden kom nyheten om at hurraropene for fire tog i timen mellom Tønsberg og Oslo er utsatt til 2027. Jernbane-Noreg har ikke tog å sette inn på strekningen! Jeg begriper ikke at det er mulig, og det er det knapt andre som gjør heller.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) skriver i en e-post til NTB at han forstår at utsettelsen er skuffende for togpendlere til og fra Hamar. Hamar er endestasjon for regjeringens jernbanepolitikk. Tanken om dobbeltspor til Lillehammer døde for mange år tilbake. Til og med lillehamringer aksepterte at tanken ble tatt livet av. Litt fordi vi kunne glede oss over redusert reisetid mellom Hamar og Oslo, fordi det også betyr at reiser til og fra Lillehammer går raskere. Dessuten har vi latt oss trøste av at reisetida mellom Lillehammer og Hamar kan reduseres på andre måter. Krysningsspor, for eksempel.

Så kunne vi kanskje håpet at det Bane NOR træler med i Åkersvika kunne frigjort både penger og kapasitet til å ta noen tak mellom Hamar og Lillehammer. Kanskje kunne tog blitt et mer realistisk alternativ for persontransport til og fra et digert sykehus i Moelv litt før enn regjeringen og Stortinget har tenkt?

Det skjer ikke.

For det første betyr ikke forsinkelser det samme som besparelser, snarere tvert imot. Bane NOR har ikke ei krone å overføre fra sør til nord for Hamar. Dessuten er det ikke en eneste rikspolitiker som har løfter i innfri på strekningen. I Nasjonal transportplan står det klart og tydelig at videre utvikling av Ytre IC, blant annet Lillehammer – Hamar, skal vurderes og ses i sammenheng med ny fjerntog- og godsstrategi. Kanskje dukker det opp et syltynt håp om noe i neste NTP, men kanskje er effektiv togtransport til og fra Lillehammer like lagt unna som kommersiell persontrafikk til månen.