Det var en marsdag i 1974 at bonden Yang Zhifa, hans fem brødre og en nabo holdt på å grave en brønn nordøst for Xi’an i sentrale Kina. I jakten etter vann, støtte mennene plutselig på noe høyst uventet.

Først trodde de at det var en Buddha-statue som skjulte seg under bakken.

Sannheten skulle vise seg være noe langt mer utrolig.

Det mennene hadde funnet, skulle nemlig vise seg å være inngangen til et av verdens mest spektakulære arkeologiske mysterier: Terrakottahæren.

Planla egen udødelighet

Under jorda lå tusenvis av soldater i full størrelse, alle laget av brent keramisk leire. Rundt 8 000 figurer, ifølge forskerne. Hver og én med sitt eget ansikt, egen rustning og sitt eget uttrykk.

Terrakottasoldatene er i naturlig størrelse, med en gjennomsnittshøyde på 178 centimeter.

MASSIVT OMFANG: Terrakottahæren ble laget for vokte keiserens grav som ligger et stykke bakenfor soldatfigurenes rygger, 1,5 kilometer lenger vest. Foto: NTB

Soldatene er begravelseskunst som ble gravlagt sammen med keiser Qin Shi Huangdi i år 210 før vår tidsregning. Han samlet Kina til ett rike, bygde starten på Den kinesiske mur og planla sin egen udødelighet.

Ifølge samtidige nedtegnelser skal keiseren ha dødd 49 år gammel etter å ha svelget kvikksølvpiller laget av hoffets egne leger – piller som ironisk nok var ment å gi ham evig liv.

Keiseren ble plassert i et enormt mausoleum i Lintong, bevoktet av terrakottahæren. I sør beskytter fjellet Li, i nord elva Wei. Og midt i hjertet av det hele: en 76 meter høy jordpyramide som skjuler Qins siste hvilested.

Prosjektet var uten sidestykke i kinesisk historie og representerte en enorm teknologisk og logistisk utfordring.

Fylt med kostbarheter

Arbeidet på mausoleet og terrakottahæren skal ha startet da Qin besteg tronen i en alder av 13 år.

Opptil 700 000 håndverkere og arbeidere fra hele Qin-riket skal ha vært involvert i byggingen. Mange av dem var slaver som trolig ble henrettet etter at arbeidet var fullført for at ingen skulle røpe gravens hemmeligheter.

KEISERGRAVA: Qin Shi Huangdis gravpyramide vises i bakgrunnen av museet som er bygget over en av gropene med terrakottasoldater. Foto: Bairuilong / Wikimedia

Og hemmeligheter er det visstnok mange av, skriver vitenskapsnettestedet IFL Science.

«Graven ble fylt med palasser, tårn, tjenerskap samt en rekke kostbarheter og sjeldne gjenstander», skrev den kinesiske historikeren Sima
Qian rundt hundre år etter at mausoleet ble bygget.

SLIK KAN DET VÆRE PÅ INNSIDA: Tversnitt over en tenkelig utførelse av det underjordiske kammeret til Qin Shi Huangdis mausoleum. Illustrasjon: Bairuilong / Wikimedia

«Himmelens stjernebilder ble vist i taket med jordens regioner nedenfor. Lysene ble laget av hvalolje for at de skulle brenne så lenge som mulig», fortsatte han.

Men Qians beretninger inneholder også detaljer som gjør at man fremdeles ikke har våget å åpne keisergrava.

Frykten for å ødelegge

Selve keiserens grav ligger fortsatt urørt, 1,5 kilometer vest for soldatene. Ingen har åpnet den siden den ble forseglet for mer enn to tusen år siden. Ikke fordi man ikke vil, men fordi man ikke tør.

Det er flere grunner til dette – noen av praktisk art, andre høres ut som de er hentet rett ut av en India Jones-film.

TO- OG FIRBEINTE: Terrakottahæren er funnet i flere nærliggende groper. En av dem rommer blant annet terrakottahester. Foto: Reuters / Viktor Korotayev / NTB

La oss ta det praktiske først. Den viktigste årsaken er frykten for å ødelegge innholdet i grava.

Da de første terrakotta-krigerne ble gravd fram, krøllet lakken under de malte ansiktene deres seg sammen få sekunder etter å ha blitt utsatt for luft.

For å unngå lignende ødeleggelser, har forskere foreslått å bruke mer skånsomme metoder som muontomografi, der man bruker naturlige partikler fra verdensrommet til å «se» inn i store strukturer uten å åpne dem.

Så kommer vi til frykten for dødsfeller.

«Klar til å skyte alle»

Da Sima Qian skreiv om gravkonstruksjonen, hadde han noen høyst urovekkende detaljer på lur:

«Håndverkere fikk ordre om å lage armbrøst og piler som var klare til å skyte på alle som kom inn i grava. Kvikksølv ble brukt til å simulere de hundre elvene, Yangtze og den gule elv, og det store havet», skrev han.

VERDENSARV: Terrakottahæren og mausoleet til keiser Qin Shi Huang ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1987. Foto: Ed Rhodes / The Travel Library / NTB

Det er uklart om armbrøstene faktisk finnes inne i grava, eller om de i det hele tatt ville fungere etter over 2200 år.

Kvikksølvet er derimot en annen og langt mer alvorlig sak.

Kan skade nervesystemet

Undersøkelser av lufta over gravhaugen har påvist konsentrasjoner av kvikksølv på opptil 27 nanogram per kubikkmeter – betydelig høyere enn bakgrunnsnivåene i området.

– Svært flyktig kvikksølv kan slippe ut gjennom sprekker som har utviklet seg i strukturen over tid. Vår undersøkelse støtter de gamle krønikene om graven, som antas aldri å ha blitt åpnet eller plyndret, skrev forskere i en studie publisert i Natural Library of
Science i 2020.

FARLIG: Man aldri skal røre eller leke med kvikksølv, selv små mengder kan fordampe og gi forgiftning over tid. Foto: Shutterstock

Kvikksølv er et svært
giftig tungmetall som kan skade nervesystemet, nyrene og leveren selv i små mengder. Damp fra kvikksølv kan pustes inn og tas opp i kroppen, der stoffet hoper seg opp over tid.

Langvarig eksponering kan føre til alvorlige helseproblemer, inkludert nevrologiske skader og forgiftning.

Vekket til liv – i Hollywood

I dag er området et av Kinas største turistmål. Millioner besøker museumsanlegget som er blitt etablert på området der det utrolige funnet ble gjort i 1974.

BLIR LEVENDE: Den amerikanske actionfilmen «The Mummy: Tomb of the Dragon Emperor» (2008), ofte kalt «Mumien 3», henter direkte inspirasjon fra historien om Qin Shi Huangdi og terrakottahæren. Foto: Universal / Kobal / REX / NTB

Myten om keiseren og hans voktere har også
nådd Hollywood. I 2008 kom actionfilmen «Mumien 3: Dragekeiserens grav», der Jet Li spiller den mektige Dragekeiseren, en fiktiv versjon av Qin Shi Huangdi.

I filmen blir keiseren og hans enorme hær
forvandlet til terrakottafigurer etter at en forbannelse rammer dem.

Når
forbannelsen brytes i moderne tid, vekkes hæren til live og de marsjerer
igjen – akkurat som de virkelige terrakottasoldatene i
Xi’an

POPULÆR ATTRAKSJON: Turister betrakter en utgravd terrakottasoldat og hesten hans ved keiser Qin Shi Huangdis mausoleum nær Xi’an. Foto: Stephen Shaver/UPI/Shutterstock

Heldigvis står terrakottasoldatene fortsatt
på geledd i den virkelige verden, klare til kamp. Mange bærer ekte bronsevåpen –
sverd, spyd og lanser – som fortsatt er skarpe etter over to tusen år.

Og spørsmålet henger fortsatt i lufta: Hva skjuler seg egentlig der inne i keisergrava? Er det virkelig et underjordisk rike av gull, elver av kvikksølv og en himmel full av stjerner – eller bare støv og myter?