Det mest selvsagte for en vellykket soldagsfeiring, er selvfølgelig god hvetebakst. Gleden var stor i fjor, da våre kjære kolleger tok ansvar og gikk til innkjøp av solboller, slik at vi kunne feire lysere tider sammen. Feiringen tok, dessverre, brått en mørk vending. For i motsetning til den deilige, saftige hvetebaksten vi hadde vokst opp med, der solen representeres med nydelig egge- eller vaniljekrem, fikk vi servert sukkerdekte berlinerboller.
Skuffet og slukøret rak vi gatelangs i sentrum, før et lokalt, lite bakeri forbarmet seg over oss med ordentlige solboller. Til tross for at det var kaldt, klarte vi ikke annet enn å smile, der vi fikk sitte med eggekrem i munnvika og solskinn i øynene. Men det fikk oss også til å tenke: Hvordan har det blitt sånn at Tromsøs befolkning spiser berlinerboller i stedet for solboller for å feire soldagen?
JA! Omtrent sånn skal en ekte solbolle se ut. Dette er varianten som Kaffebønna bød på i 2021.
Foto: Yngve Olsen
Det første vi gjorde var å undersøke med innfødte tromsøværinger. Enkelte påsto at det alltid hadde vært servert berlinerboller for å feire soldagen. Andre mente at dette var noe som var kommet til i nyere tid. Samtlige mente at vi hadde ingenting med å stille spørsmål til tradisjonen. Det var bare sånn. Men vi ga oss ikke. Det luktet ugler i mosen. Er Tromsø utsatt for en solbollekonspirasjon?
I et år har vi undersøkt saken grundig. Vi har gjennomført intervjuer over både lunsj- og middagsbord. Vi har vandret langt, ja lengre enn langt, og vi har søkt oss inn i nettets mørkeste kriker og kroker.
I dag kan vi presentere fasit:
Tromsøs befolkning har blitt lurt.
Det første hintet kommer fra en sak på Bakehuset Nord-Norges nettside, hvor det påstås at det har vært servert berlinerboller som solbolle i Tromsø «minst siden 60-tallet», og det spekuleres i om det kanskje har vært det enda lengre. I tillegg slår de seg på brystet, og forteller stolt at de snart har klart å dytte denne grusomme forvridningen av soldagsbaksten over til resten av Troms.
Allerede etter å ha kommet over saken, begynner en hypotese å forme seg hos skribentene: Kan det være at tromsøværingen er utsatt for et kapitalistisk forankret komplott?
Ved å gjøre et dypdykk i Nasjonalbibliotekets avisdatabase, med skannede aviser hundrevis av år tilbake, viser det seg at begrepet solbolle for første gang brukes i 1980, i en annonse fra kaffesalongen Kronestua i KV-bygget. Mistenkelig nok, det samme bygget som senere skulle huse Pedersens Bakeri – et bakeri som har brukt mye energi i å fronte berlinerbollen som solbolle videre gjennom åttitallet. Et begrep som, målt etter avisomtaler, ikke ser ut til å få fotfeste før – morsomt nok – tiden rundt Berlinmurens fall.
Reiser vi bakover i tid, finner vi avisoppføringer om markeringer av soldagen i Tromsø helt tilbake på 1800-tallet, men ingen nevner berlinerbollen. I 1946 fortalte rektor Just Qvigstad til Bladet Tromsø om juletradisjonene fra de siste tiårene av 1800-tallet, hvor også soldagen 21. januar nevnes: da skulle den siste julebaksten spises opp. I tillegg nevnes det at soldagen, 21. januar, var fridag. En liten digresjon, men som Qvigstad selv presiserte: til tross for at Kong Oscar II sin bursdag sammenfalt med soldagen, skyldtes fridagen sola og ikke kongen.
NEI! Det finnes ikke historisk belegg for at dette kan kalles solbolle i Tromsø.
Foto: Yngve Olsen
Nei, det er slett ikke lett å finne belegg for at berlinerboller skal være ensbetydende med solboller i Tromsø. I 1950 annonserer Kranes Konditori for at de skal markere soldagen med å servere sjokolade med krem, men at man dessuten kan få kjøpt «berlinerboller, sprut, Napoleon Special og mange utsøkte kaker».
Så sent som i 1991, averterer Tromsø Museum at de skal arrangere soldagsfeiring med servering av både «solboller, berlinerboller, kakao og kaffe». Altså, et definitivt skille der solbolle er noe annet enn berlinerbolle.
Tilbake til i år, og vår nyformede hypotese:
For å bake 1 porsjon solskinnsboller, som Matprat.no kaller det så fint, trenger man blant annet 8 egg, 250g smør, 3 dl sukker, 1.3 liter melk mm.
Til sammenlikning, kan man med bare 3 egg, 100g smør, 1,5 dl melk og 1,5 dl kremfløte, lage 1 porsjon berlinerboller.
Selv uten å ha nevnt all ekstra krydder, tid til gjæring og mer som man trenger for å bake skikkelig hvetebakst, er det åpenbart at både arbeidsmengde, tidsbruk og ingredienslista er betydelig mindre for berlinerboller enn for solskinnsboller.
Hvem ville være best tjent med at Tromsøfolket nyter i baksten som er billigst å bake? Jo, de samme som har vært de største pådriverne for at man skal spise berlinerbolle for å feire soldagen: bakeriene.
Vår hypotese er at Tromsøs befolkning har blitt lurt av bakerienes renkespill. Som de sier selv i 1989: – Men så er jo også solbollene litt av en gullgruve.
Ibsen skrev at tar man livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar man lykken fra ham med det samme. I vår søken etter å oppklare denne konspirasjonen, har vi møtt motbør fra enkelte hvis livsløgn er akkurat berlinerbollen.
Om du nå etter å ha lest dette føler deg motløs, fortvilt eller forbannet, så forstår vi deg godt – ja, du har vår fulle sympati! Tross alt, er du jo et offer for en sammensvergelse.
Men fatt mot! Det er fortsatt håp. Det er ingen skam å snu. Ta tilbake solbollen med synlig sol i midten. Si nei til berlinerbollen, og nyt heller en ekte solbolle. Og la oss like gjerne ta tilbake tradisjonen med fri på soldagen med det samme.
God soldag!