Nordre Ringsaker, Nobels fredspris | Måtte svare etter bråket: – Har ikke vært en fantastisk opplevelse

(GD): Før jul måtte 64-åringen fra nordre Ringsaker svare både riksmedia og internasjonal presse. Først for tildelingen av Nobels fredspris til venezuelanske Maria Corina Machado. For bare noen dager siden for at Machado ga medaljen hun fikk i gave til USAs president Donald Trump. Mandag kveld var han gjest på et åpent møte i regi av Mesna Rotary.

– Ble du irritert over all kritikken som har kommet?

– Nei. Med den enorme oppmerksomheten fredsprisen vekker, må vi også tåle kritikk og ha fett på nervene. I tilfellet Machado/Trump mener jeg det må skilles mellom å gi bort selve medaljen og gi bort prisen. Det er ikke første gang en nobelprisvinner gir bort medaljen han eller hun har fått. Da cubanske OL-vinnere ga bort medaljen til Fidel Castro, ble ikke sistnevnte olympisk mester.

– Har det vært ubehagelig å måtte svare for alt fra kontroversen rundt fredsprisen, den amerikanske intervensjonen, kidnappingen av president Maduro og medaljen gitt i gave til Trump?

– Å få så mye kritikk har ikke akkurat vært en fantastisk opplevelse. Likevel har det også kommet mange positive tilbakemeldinger på komiteens arbeid og tildelingen til Machado.

Svært mange møtte opp mandag kveld for å høre Kristian Berg Harpviken, direktør ved Nobelinstituttet, holde foredrag i regi av Mesna Rotary-klubb i Lillehammer.
Foto: Per Ivar Henriksbø

– Utfordrende

– Flere har tatt til orde for at Nobelkomiteen bør bestå av fagfolk, ikke av personer som med betydelig overvekt har bakgrunn fra det politiske liv. Da ville jo du som mangeårig leder av fredsforskningsinstituttet PRIO vært en klar kandidat?

– Ikke nødvendigvis. Selv om det er partiene på Stortinget som avgjør hvem som skal sitte i komiteen, vektlegger de faglig interesse vel så mye som politisk erfaring.

Med ikke minst Donald Trumps gjentatte henvendelser til statsminister Støre om at han fortjener fredsprisen, og at det er Stortinget som oppnevner komiteen, erkjenner Harpviken at det kan være vanskelig å sette et utvetydig skille mellom den norske staten og nobelkomiteen.

– Det er absolutt en kommunikasjonsmessig utfordring å forklare komiteens uavhengighet fra norske myndigheter.

Kristian Berg Harpviken, direktør ved Nobelinstituttet, i samtale med tidligere politiadvokat Olav Sørby under møte i Mesna Rotary-klubb i Lillehammer.
Foto: Per Ivar Henriksbø

– Hvis det blir like mye støy når fredsprisen for 2026 skal kunngjøres, orker du en ny runde med samme mediekjør?

– Vi får se. Husk likevel at det vi har opplevd denne gang er bare småtterier mot støyen og utfordringene komiteen og Nobelinstituttet fikk da den tyske fredsarbeideren, journalisten og fangen Carl von Ossietzky ble tildelt fredsprisen under Hitlers regime på 1930-tallet. Og ikke minst da komiteen i 1973 ga prisen til USAs utenriksminister Henry Kissinger og hans nordvietnamesiske motpart, Le Duc Tho.

– En unik anledning

Heller ikke den erfarne fredsarbeideren og Afghanistan-eksperten Kristian Berg Harpviken hadde forestilt seg at det første hele året som direktør for Nobelinstituttet skulle munne ut i så mye støy og meningsbrytninger som etter kunngjøringen av prisen til en framtredende venezuelansk opposisjonell og Trump-venn.

– Hvorfor søkte du stillingen?

– Etter å ha arbeidet med krig og fred store deler av livet, så jeg på denne stillingen som en unik anledning til å gjøre noe annet, men likevel relatert til alt jeg har gjort tidligere.

De siste 30 åra har den befals-utdannede brøtningen vært knyttet til Prio. I åtte år som direktør. I lange perioder som seniorforsker og forskningsprofessor.