Mote:
Denne bør du ha i garderoben, mener KKs moteanvarlig.
DRESSET OPP: Dronning Sonja er en svoren tilhenger av dressen. Foto: NTB.
Er det ett spørsmål som går igjen, må det være: Hva skal jeg ha på? Ja, enten dere spør meg eller dere selv.
For mange er det like vanskelig hver eneste morgen. Og svaret blir ofte:
«Jeg har ingenting å ha på meg».
Men det har du selvsagt, for klesskapet er mest sannsynlig allerede fullt. Vil du gjøre det litt enklere for deg selv, har jeg ett ord til deg: Basisgarderoben.

– Et historisk øyeblikk

KONTRASTER: Det maskuline møter det feminine på
catwalken hos Tom Ford. FOTO: NTB.
En helt sentral del av den er dressen. Den er en klassiker. Tidløs, fin, smart og praktisk fordi den kan brukes både sammen, men ikke minst hver for seg.

Nå er denne moteklassikeren tilbake
En leser har stilt spørsmål om dressen fortsatt er relevant. Og svaret får du her:
Om den er! Den er riktignok ikke ny – vi kvinner har jo ikledd oss dress i mange tiår allerede – men det gjør den ikke mindre aktuell. Snarere tvert imot.
MOTE: Se videoen for å høre KK sin moteekspert Ida Elise Eide Einarsdóttir gå gjennom alt om de nyeste trendene innen mote. Video: Aller media/Oskar Brusén

TRENDER NÅ: Også Stella McCartney slår et slag for
dressen for neste sesong. Foto: NTB.
Som antrekk er den intet mindre enn genial. Den er på mange måter som «den lille sorte»: fungerer for alle, til alt – alltid.
Og nettopp derfor bør dressen være en del av den overnevnte basisgarderoben.

– Akkurat det vi trenger nå
Akkurat som «den lille sorte» går den aldri av moten. Likevel er den mer relevant enn på lenge. Det kan ha flere årsaker. Den enkleste er at mote er sirkulær – trendene går i ring, og pausene mellom dem blir stadig kortere. En dypere forklaring er at mote alltid speiler samtiden. Og hva er vel mer symboltungt enn nettopp dressen?

KLASSIKER: Dronning Sonja velger ofte dressen på offisielle oppdrag som her og under MiRA-Senterets nasjonalkonferanse på Håndverkeren Oslo Konferanse og Selskapslokaler. Foto: Fredrik Varfjell / NTB.
Nå har riktignok dressen mistet mye av sin pondus, rett og slett fordi den er blitt «misbrukt» av maktpersoner. Derfor kan man si at dens tilbakekomst i motebildet også er en slags langfinger til systemet – særlig når den bæres av kvinner, som fortsatt må kjempe for sine rettigheter.

DEN GANG DA: Marlene Dietrich
i filmen «Morocco» fra
1930. Foto: NTB.
Den konservative vinden som nå blåser fra høyre, påvirker naturligvis også motebransjen. Historisk sett har kvinner ofte tydd til dressen i slike tider – for å vise at «vi kan». Vi har riktignok lånt fra herrenes garderobe før, men selv om det er lenge siden kvinner først tok på seg bukser, er det fortsatt noe uomtvistelig maskulint over dressen.
MOTE: Se videoen for å høre KK sin moteekspert Ida Elise Eide Einarsdóttir gå gjennom alt om de nyeste trendene innen mote. Video: Aller media/Oskar Brusén

Dette visste du ikke om moteklassikeren

PÅ CATWALKEN: Dressen er skreddersydd hos svenske Acne Studios for neste vår og sommer. Foto: NTB.

– Mange vil heve på øyenbrynet
Og det er nettopp denne kontrasten – mellom det feminine og det maskuline – som gjør dressen såpass interessant.

MOTEREDAKTØR: Ida Elise Eide Einarsdottir er moteredaktør i KK. Foto: Polina Vinogradova.
Så hvordan styler du den? Bruk den som helhet – jakke og bukse sammen. På catwalken denne sesongen har vi sett den hos en rekke motehus og designere, blant dem svenske Acne Studios, Stella McCartney, Boss og Tom Ford. Historien er full av varianter: Overdimensjonerte jakker, markerte skuldre à la 1980-tallets «power dressing» og vide bukser møter både innsvingte blazere, sigarettbukser, dype utringinger og ikke minst bar hud.

– Utvilsomt kontroversiell

SYMBOLSK: Slipset har etter hvert blitt
Oslo-ordfører Anne Lindboes
signatur – og et av hennes
fremste kjennetegn. Sammen med dressen er slipset symboltungt. Foto: Terje Pedersen / NTB
Det handler ikke bare om dressen, men om det skreddersydde som helhet.
For nå lager designerne klær vi vil gå i.

– Et spørsmål om tid
Det fordrer en ny silhuett – og ledigere, lettere materialer. Jonathan Andersons vri på Diors The New Look er et prakteksempel i så måte. I kjølvannet av pandemien trender dessuten fortsatt «corporate-core». Ja, til og med vår- og sommervisningene var preget av det. Vi har tidligere skrevet om resesjonsmote i denne spalten. Kanskje er dressens tilbakekomst et uttrykk for nettopp det? Et slags varsel? Eller er det aller mest en motvekt til hurtigmoten?

GARDEROBEKLASSIKER: Fra Yves Saint
Laurents siste
motevisning
noensinne i 2002.
Nettopp dressen
står sterkt i hans
arv. Foto: NTB.
Ekspertene er krystallklare: Vi må ikke bare handle mindre, men også riktigere. Det har selvsagt motebransjen fått nyss i, og de gir oss det de tror vi vil ha – godt håndverk. Det er tross alt noe stødig, og kanskje også litt nostalgisk, ved skikkelig skreddersøm. Men det må likevel være relevant og aktuelt, som Andersons Dior.

– Noe skjedde med hatten den dagen
Det er mye å ta inn over seg – jeg vet. Men du kan selvsagt bruke dressen uten å legge for mye i det. Det er bare det at det er så innmarri fristende.