Er det en kunstig intelligens-fyrt aksjeboble eller den fjerde industrielle revolusjon?
Kunstig intelligens brer om seg, og en rekke selskaper kreves for å få økt kapasitet i datasentrene. For det første trengs det fysisk infrastruktur, nye bygninger og datasentrene, og særlig de innrettet mot kunstig intelligens, er svært strømkrevende. Dermed kreves det både tilførsel og ledig kapasitet i strømnettet, og det trengs selvsagt fiberledninger så dataene kan sendes til dit det behøves.
– Når vi ser beløpene som skal investeres, så er det klart at det må stilles spørsmål om hvordan investeringene skal tjenes inn igjen. Investeringstakten til disse selskapene har riktignok bidratt til vekst i den amerikanske økonomien, sier Gundersen.
Han er rask til å legge til at de er investert i teknologisektoren gjennom DNB Teknologi og forvalterne i dette fondet har investert i nettopp hyperscalere, altså selskaper à la Amazon, Alphabet (Google) og Microsoft. De var også tidlig ute og identifiserte nettopp at det trengs svært mye av det raskeste minnet. Det siste året har minneprisene skutt i været og det samme har aksjekursene til produsentene av minne.
– Ofte kan det være vel så lukrativt å være spadeselger under gullrushet. En annen ting vi ser på er knappet på råvarer slik som kobber og aluminium, sier Gundersen.
Mange råvarer har derfor også økt i etterspørsel, og med det også prisen på råvarene.
– Når jeg snakker med kollegaene mine i DNB Teknologi, så ser de ikke en boble generelt, men det er enkelte selskaper som er stivt priset. I tillegg var det svært sprikende avkastning innad i sektoren og markedet generelt i 2025, så det er ikke alt som er dyrt. Dermed tenker jeg at dette er et sted hvor aktiv forvaltning kan være lurt framover, sier Gundersen.