Russiske tap av soldater var rekordhøye i 2025. Russlands president Vladimir Putin forventes å trenge mange nye soldater til krigen sin også i år. Men pengene er i ferd med å ta slutt. 

I stedet for dyre krigskontrakter er bekymringen nå at tortur og tvang vil løse mangelen på soldater. 

Dårlige utsikter for 2026

Mens Donald Trump har forsøkt å presse på for en fredsprosess, har enormt mange russiske soldater blitt drept i 2025. Ifølge Ukrainas generalstab skal hele 418 170 soldater ha blitt drept eller alvorlig såret i løpet av fjoråret. 

– Russland har erobret svært lite Ukrainsk territorium i 2025, til en voldsom høy pris. Og utsiktene for 2026 er de dårligste på veldig lang tid. De har problemer med å rekruttere nye soldater, og de begynner å slite økonomisk, sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug til Dagbladet. 

STERKE INNTRYKK: Utenlandske soldater forteller at de blir lurt til å kjempe for Russland i Ukraina. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger

Putins styrker har erobret mindre enn én prosent av Ukrainas landareal i løpet av året, ifølge AFP.  Uten en klar vei til fred forventes kampene å fortsette i samme tempo i 2026. Da trenger Putins Russland mange nye soldater for å holde krigsmaskinen sin flytende. 

– Gitt at Russland beveger seg framover med den farten de har nå, vil det ta minst to år å ta resten av Donetsk fylke. Hvis du legger til grunn samme tapstall som i dag, vil det bli et svært blodig regnestykke, sier Dalhaug. 

Han tror det i beste fall blir en svært vanskelig oppgave å opprettholde rekrutteringen av nye soldater. 

Putin trenger 400 000 soldater

– Man trenger ikke være et geni for å skjønne at det å rekruttere 400 0000 soldater i året kommer til å bli utfordrende, sier han. 

Så langt har krigen vært eksistensiell for Ukraina, mens de russiske soldatene i stor grad har blitt motivert av skyhøye lønninger og bonuser. 

EKSPERT: Generalløytnant Arne Bård. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Nå ser vi at Russland har redusert bonusene til soldatene fordi pengene mangler. Og det skjer i en tid hvor flere og flere skjønner at sjansen for å dø på slagmarken er veldig stor. Alle skjønner at det ikke er en kjempegod «deal», sier Dalhaug. 

I 2025 ble tapene dekket over med løfter om høye lønninger til de som valgte å bli kontraktert av militæret. Nye rekrutter har kunnet få over én million kroner i året for å kjempe. De fleste av disse kommer fra landsbygda og fattige regioner, hvor mulighetene for en godt betalt jobber er fraværende.

Den russiske eksilforskeren Maria Vyusjkova mener at det vil føre til enda mer tvangsrekruttering av russiske soldater på ulike måter.

– Bedrifter kan bli tvunget til å sende et visst antall «frivillige» til fronten og dermed presse sine ansatte. Samtidig kan myndighetene foreta flere ulovlige arrestasjoner, og deretter tvinge dem til å signere krigskontrakter, sier hun i et intervju i The Moscow Times.

Frykter mer tortur 

Hun tror også at vernepliktige i større grad vil bli presset til å signere kontrakter som profesjonelle soldater – og sendt til fronten. 

– Verneplikt har blitt ekstremt farlig i Russland. Blant annet bruker de vold og tortur i jakten på nye soldater som kan sendes til fronten, sier Vyusjkova. 

Hun forteller at en av metodene er å nekte de vernepliktige søvn, for så å få dem til å signere en kontrakt eller forfalske underskrifter.

– Noen har blitt drept for å nekte å signere kontrakten. Jeg tror denne typen handlinger vil vokse og bli mer systematisk i 2026, sier hun. 

«MENNESKE-SAFARI»: Russland angriper sivile med droner i Ukraina i en terrorkampanje FN beskriver som systematisk og omfattende. Video: Telegram / AP / Reuters. Reporter: Vegard Krüger

Arne Bård Dalhaug er kjent med at det russiske forsvaret har brukt noen av disse metodene tidligere, men at de nå kan videreutvikle og  intensivere metodene i jakten på nye soldater. 

– Da blir spørsmålet hvor disse vernepliktige kommer fra. Det vil være lite populært å tvinge ungdommer fra eliten i Moskva eller St. Petersburg til å reise til Ukraina. Det er også derfor Putin har vegret seg i det lengste med å gjennomføre en mobilisering, sier han. 

Et annet problem er at Russland mangler arbeidskraft, særlig unge menn. De samme menneskene som trengs i krigen, trengs også i den russiske industrien.

– Jeg er helt sikker på at dette kommer til å bli en av de store akilleshælene til Putin, sier Dalhaug. 

Samlet sett ble nok nyttårsfeiringen til Vladimir Putin ikke den beste han har opplevd. I tillegg til at landet kan slite med rekrutteringen, opplever Putin-regimet at det strammer seg til i økonomien. 

Økonomiske problemer i Russland

Russlands inntekter fra olje og gass falt med 24 prosent i 2025, det laveste nivået siden 2020. Fra 1103 milliarder kroner i fjor, ned fra 1446 milliarder i 2024.

For første gang siden fullskalainvasjonen startet i februar 2022, kuttes det nå i forsvarsbudsjettet. Dette fremgår av en rapport som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har laget.

De faktiske forsvarsutgiftene anslås til minst 7,6 prosent av BNP for inneværende år, som er en nedgang fra 8,7 prosent i 2025.

– Det er et vendepunkt fordi det er første gang i krigen at de ikke får økte budsjetter. Den russiske økonomiens vekst har sunket ganske kraftig i den siste periodene, og det fører til høyere skatter og avgifter, sier Arne Bård Dalhaug. 

I 2025 ble rundt 40 prosent av det russiske statsbudsjettet brukt på forsvaret og landets krigføring i Ukraina. I et forsøk på å kompensere, har russiske myndigheter nå blant annet hevet inntektsskatten og økt merverdiavgiften fra 20 til 22 prosent.

ANGREP: Ukrainas spesialstyrker har delt en video som skal vise ukrainske droner treffe Russlands største oljeselskap til havs. Video: X: @SOF_UKR, Reuters / Reporter: Silja Furset

– Dette har blitt mye mer synlig de siste månedene. Går man et år tilbake i tid, så var nattelivet i Moskva som før krigen. Slik er det ikke nå, sier Dalhaug. 

Vladimir Putin trenger også angivelig pengene for å fornye det militære utstyret. Fullskalakrigen går snart inn i sitt femte år, og Ukrainas vurdering har i lengre tid vært at det er like viktig å ødelegge stridsvogner og militært utstyr, som det er å eliminere russiske soldater.

– Mesteparten av det gamle militære utstyret er brukt opp, og de klarer ikke å produsere like raskt som de mister det. At Putin framstiller dette som at en seier er uunngåelig, er en ganske forenklet versjon av virkeligheten, sier Dalhaug.

Han mener Ukraina lenge har basert seg på at Russland på et tidspunkt vil få store interne problemer. 

– Dette bildet har rykket ganske mye nærmere bare de siste to, tre  månedene, sett med mine øyne. Ukrainas strategi har vært  gi fra seg terreng som er av liten betydning, samtidig som de har påført de russiske styrkene veldig store tap. Det har vært en vellykket strategi, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.