Overalt i det tidlige universet dukket det opp små, røde flekker. Forskerne skjønte ingenting – før nå.

RØD GÅTE: Her ser vi en rød flekk som er synlig midt i bildet som er tatt av romteleskopet James Webb. Foto: CEERS / Finkelstein et al. 2023

Bildene fra romteleskopet James Webb avslørte noe merkelig: Små, røde flekker spredt utover det tidligere universet, da det var under halvannen milliard år gammelt.

Hva i all verden var dette?

Forskerne har vridd hodene sine for å finne svaret. Nå mener danske astrofysikere å ha knekt koden.

– Vi ble stadig konfrontert med disse små, røde flekkene på de skarpe bildene fra Webb-teleskopet. De dukker opp i stort antall når man ser helt tilbake til det tidlige universet, forteller Darach Watson ved Niels Bohr-instituttet til det danske nettstedet Videnskab.no.

Ga ingen mening

De røde flekkene kunne ligne tidligere galakser. Men objektene er ganske små og sender ut ekstremt mye lys.

LYSGLIMT: Flere personer ble vitne til et lysfenomen utenom det vanlige i Mexico. Professor i astrofysikk forklarer hva det er. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: AP

Hvis det var snakk om tidligere galakser, måtte mange milliarder av lyssterke og rødlige stjerner være samlet i en ekstremt tett stjernehop.

Det ga ingen mening for forskerne.

Alternativet kunne være sorte hull. Men lyset var for rødt, og dessuten sender ikke de små, røde flekkene ut røntgenstråling, slik astronomene er vant til når sorte hull har etegilde.

Spiser seg større

I en ny studie publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Nature argumenterer forskerne for at dette er unge, supermassive sorte hull som er innhyllet i en tett gassky og i ferd med å spise seg større.

Når strålingen trenger gjennom gasskyen, blir røntgenstrålingen absorbert, samtidig som lyset blir mer rødlig.

MERKELIG LYS: Torsdag morgen denne uka var det flere som så et lys over himmelen i Norge. Video: Tipser

– Da det gikk opp for meg at det måtte være denne signaturen av varm gass som var rundt de sorte hullene og jeg begynte lete etter den, var den rett foran øynene på meg. Jeg ble helt vilt begeistret, forteller Watson til Videnskab.dk.

Ifølge astrofysikerne er de små, røde flekkene forstadiene til dagens supermassive sorte hull.

– Hundre solmasser

Andre forskere har andre forklaringer. I en artikkel publisert i The Astrophysical Journal, skriver to forskere at flekkene kan være supermassive stjerner i stedet for sorte hull – flere ganger større enn solsystemet.

Watson mener det er en interessant teori, men at forklaringen med sorte hull innhyllet i gass passer bedre med det de ser.

ANDRE FORKLARINGER: I motsetning til de danske astrofysikerne, mener Harvard-forskere at de røde flekkene er ekstremt store stjerner som veier en million ganger så mye som sola. Illustrasjon: CfA/Melissa Weiss

Han understreker overfor Videnskab.dk at de unge, supermassive sorte hullene ikke nødvendigvis må stamme fra kollapsen av gigantiske stjerner.

– Det kan være relativt små sorte hull på kanskje hundre solmasser som raskt har vokst seg så store som vi ser dem, sier han til det danske nettstedet. 

– Det kan godt finnes mindre sorte hull der ute, men de lyser for svakt til at vi kan se dem – selv med Webb-teleskopet.

Hva er et sort hull?

  • Et svart hull er et område i verdensrommet hvor gravitasjonskreftene er så sterke at ikke noe kan unnslippe, selv ikke lys.
  • Det finnes to hovedtyper svarte hull; de som har omtrent like mye masse som en stjerne, og de som er mer enn hundre tusen ganger mer massive og som kalles supermassive svarte hull.
  • Svarte hull er en teoretisk konsekvens av Einsteins generelle relativitetsteori. Siden lys ikke kan slippe unna, er det umulig å ta et direkte bilde av et svart hull. Imidlertid finnes det tilstrekkelig med sikre, indirekte, tegn til at de fleste astronomer anser svarte hull som en realitet.

Kilde: Store norske leksikon

Vis mer
Vis mindre