Det er verken overraskende eller problematisk at 7 av 43 kommunestyrerepresentanter i Tromsø driver lovlig privat korttidsutleie. Det skulle bare mangle om ikke også folkevalgte kan være gjestfrie verter i en by der korttidsutleie bidrar med nærmere 250 millioner kroner i skatteinntekter og lokal verdiskaping. Dersom et vedtak kan berøre dem personlig, vil de melde seg inhabile – slik regelverket krever. Det samme gjelder politikere som har en Airbnb‑utleier som nabo.

Det er prisverdig at en av dem, Ap-politiker Fartun Hussein, stilte opp til intervju. Hun har ikke gjort noe galt, men overskriften i Nordlys kunne gi inntrykk av det. Når saken senere ble fjernet fra Nettavisen og kommentarfeltet ble stengt, tyder det på at vinklingen var uheldig.

Tromsø er en av kommunene der debatten går høyest. Nettopp derfor er det viktig at innbyggerne får et korrekt bilde av hva som faktisk foreslås – både lokalt og i EU.

Intervjuet i Nordlys illustrerte det mange allerede vet: Korttidsutleie i Norge foregår hovedsakelig i hjem, sokkelleiligheter og hytter.

En undersøkelse blant norske Airbnb‑verter viser:
• 59 % leier ut på ukebasis, helg eller få dager
• 30 % leier ut sporadisk
• 3,5 % leier ofte mer enn 30 dager
• 8 % leier ut på fulltid (inkl. langtidskontrakter)
• 12 % leier ut sokkel i eget hus
• 14 % leier ut rom i eget hus
• 8 % leier ut sekundærbolig
• 33 % leier ut hele boligen når de er bortreist
• 36 % leier ut hytte

For de fleste er langtidsutleie aldri et alternativ. Med forslagene i ny Boligleielov om minimum fem års kontrakter for sekundærleiligheter, blir det enda mindre aktuelt.

Det finnes kun én forskningsbasert norsk studie, fra Samfunnsøkonomisk Analyse. Den finner ingen dokumentert negativ effekt av korttidsutleie på det norske boligmarkedet.

Airbnb‑utleiere er registrert, og data er lett tilgjengelig fra Airbnb, AirDNA, InsideAirbnb og SSB.

I tillegg mottar Skatteetaten detaljerte utleiedata gjennom DAC7‑rapporteringen fra rundt 80 plattformer. Disse dataene kan i dag ikke deles med kommunene fordi de er definert som skatteopplysninger – selv når de egentlig er aktivitetsdata. Med en enkel hjemmelsjustering kan Skatteetaten dele et utleieregister eller en aktivitetsrapport.

Et nytt registreringsregime er derfor ikke nødvendig for å gi kommunene oversikt.

Tromsø kommune kjenner verktøykassen sin:
• Plan‑ og bygningsloven (forbud mot næringsvirksomhet i boligområder)
• Skattemyndighetenes definisjon av næringsvirksomhet
• Konsesjonsloven (boplikt)
• Borettslagsloven og eierseksjonsloven (privatrettslig regulering)

Disse verktøyene kan brukes der det faktisk er problemer.

Forordningen for deling av korttidsutleiedata er frivillig å inkorporere, men hvis det skjer, krever den at Norge etablerer:

• en statlig tilsynsmyndighet
• et digitalt kontaktpunkt for plattformene
• sanksjoner for plattformenes brudd
• oversikt over eventuelle registreringsområder

Dette er i praksis det Norge allerede gjør gjennom DAC7.

Minimumslinjen innebærer ikke registreringsplikt for privatpersoner eller kommunal sanksjonsmyndighet.

Norge står helt fritt til å velge minimumslinjen. Det er forholdsmessig, faglig forsvarlig og i tråd med nordisk praksis.

Forordningen åpner for at Norge kan innføre et mer omfattende system:
• registreringsplikt for alle verter
• offentlig register
• krav om personnummer
• plattformkontroll av registreringsnummer
• automatisk fjerning av annonser
• kommunalt tilsyn
• nytt sanksjonsregime rettet mot privatpersoner

Dette krever nye administrative strukturer og betydelig rettslig avklaring.

Fjerning av annonser, avslag på registrering og stenging av kontoer ligner enkeltvedtak etter norsk forvaltningsrett. Slike inngrep må:
• begrunnes
• dokumenteres
• kunne påklages
• behandles av offentlig myndighet

Dette kan ikke automatiseres eller overlates til plattformselskaper.

Det er fint at nyansene kommer frem, som i intervjuet med Fartun Hussain, og politikere må kjenne problembeskrivelsen før de foreslår tiltak. De må også kjenne EU‑forordning 2024/1028 og konsekvensene av valgene før de tas – enten de er verter, naboer, gjester eller bare opptatt av skatteinntekter og lokal verdiskaping.

Der det faktisk er problemer, bør kommunepolitikerne bruke verktøyene de allerede har: Plan‑ og bygningsloven og konsesjonsloven. Irriterte naboer bør følge opp borettslagsloven og eierseksjonsloven i sine generalforsamlinger.

Det er slik vi skaper en kunnskapsbasert og rettferdig regulering av korttidsutleie i Tromsø.