Etter et elendig valg er Høyre i full gang med å utmeisle ny skolepolitikk, som skal behandles på partiets landsmøte i februar.

Leder av Stortingets forsknings- og utdanningskomité, Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (33), har sett seg lei på kravstore foreldre, som hun mener forlanger spesialbehandling av egne barn.

TREKANTDRAMA: Når en av gutta i «Below Deck: Mediterranean» blir tatt på fersken med en kvinnelig kollega får han raskt konsekvenser. Video: «Below Deck: Mediterranean» / TV 2 Play/ Sanne Holt/ Rød Løper

– Det har skjedd en holdningsendring. Lærere blir kontaktet på kveldstid av enkelte foreldre, med spørsmål om alt fra å frita eleven fra en muntlig presentasjon, til å passe på at de tar med gymklærne i sekken. Det går ikke an, sier Tybring-Gjedde til Dagbladet.

Hun mener slike holdninger fører til at skolen ikke blir en fellesskapsarena, der barn lærer plikter, ansvar og sosialisering – og at det er ressurssterke foreldre som mest effektivt vinner fram på vegne av egne barn. 

Det går utover elevene som trenger det mest, advarer Høyres skoletopp.

– At leksa er kjedelig, at læreren er litt streng, eller at det er litt uenighet i klassen, er ikke alltid en «barriere» som foreldre skal kreve at skolen rydder bort. Vi foreldre må ta oss sammen og la barna våre stå i litt ubehagelige situasjoner, ta ansvar, lære utholdenhet og bli mer robuste. Litt motgang kan være bra for unge. 

– Dropp eposten 

Skolepolitikeren langer ut mot foreldre som gir etter for barns forventninger om at skole bare skal være gøy.

– Skolen kan ikke være en underholdningsmaskin som aldri krever noe egeninnsats fra elevene.

Tybring-Gjedde understreker at foreldre selvfølgelig skal følge opp og stille krav dersom barnet strever med lesing, matematikk eller språk, og ikke får hjelp. Hun sier hun er på lag med fortvilte foreldre som opplever at barnet blir mobbet eller er redd for å gå inn skoleporten. 

– Men skal de få hjelp, må vi andre foreldre droppe den lange e-posten om hvorfor barnet vårt ikke fikk nok spilletid på skolens fotballturnering, eller hvorfor akkurat vårt barn bør få fritak fra den muntlige presentasjonen eller matteleksa.

– Økt press

Dagbladet har forelagt Tybring-Gjeddes uttalelser for leder i
Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. Forbundet organiserer rundt 190 000 lærere og ledere i barnehage, skole og resten av utdanningssystemet.

– Det er
ikke tvil om at mange lærere opplever økt press fra foreldre om å stille opp og
ta spesielle hensyn til enkeltelever. Spørsmålene kan komme til alle døgnets
tider og mange forventer raskt svar, bekrefter Røsvoll.

MANER TIL SAMARBEID: Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, er opptatt av et best mulig samarbeid mellom skole og hjem. Foto: Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundets leder sier økte foreldrekrav kan gjøre lærerjobben
grenseløs og mer belastende. Foreldre kan fort glemme at lærerens jobb også er
å skape et godt klassemiljø som tar hensyn til alle elever, påpeker Røsvoll.

– Men løsningen er
neppe å be foreldre ta seg sammen. Min erfaring er at et godt samarbeid med
alle foreldre er nøkkelen for at elever trives, og for at vi som er lærere kan få gjort
jobben vår.

Skylder på Ap

Mathilde Tybring-Gjedde mener enkelte foreldres kravmentalitet er en konsekvens av Arbeiderpartiets sosialdemokrati. Hun hevder at Arbeiderpartiet i flere tiår har ropt på staten når det oppstår problemer, og at det smitter over på foreldres holdninger til skolen. 

– Bare tenk på hvordan venstresiden har argumentert for lekseforbud, skolemat eller heldagsskole. Alt har handlet om å frigjøre foreldre fra byrden av å oppdra. Jo mer ansvar staten tar, jo mindre ansvar forventer man at den enkelte tar. Høyre er tydelig på at foreldre har ansvar for oppdragelse. 

– Burde gjort mer

Skolepolitikeren sier hun vil vil «røske opp» i skolebyråkratiet, som hun mener har est ut med flere rettigheter, dokumentasjonskrav og pålegg.

– Men er Høyre virkelig villig til å røske opp i skolebyråkratiet? Hvorfor gjorde dere ikke det da dere styrte norsk skole i 8 år?

– Høyre gjorde mye bra i regjering, men det er ingen tvil om at vi er mange partier som burde gjort mer for å slanke skolebyråkratiet, innrømmer Tybring-Gjedde.

Skolen må tilbake til røttene, mener hun, der alle lærer å lese, skrive og regne godt – med fysiske bøker. 

– Elevene skal trene på utholdenhet og oppleve flere mestringsøyeblikk. Læreren skal være sjef i klasserommet, med tid til å undervise. Det er det skolen handler om. 

– Tvunget til å kutte

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har vært klar på at hun ønsker flere fysiske bøker i skolen. Hun har i tillegg gått i bresjen for en mobilfri skole.

– Ap vil vel også tilbake til røttene. Kopierer Høyre nå Aps skolepolitikk?

 Tybring-Gjedde svarer med å gå til frontalangrep på statsministeren.

– Støre og regjeringen er frakoblet virkeligheten elever og lærere står i. På Støres vakt er kommunene tvunget til å kutte i alt fra skolerenhold, til fysiske skolebøker og laget rundt elevene, hevder hun. 

ANGRIPES: Statsminister Jonas Gahr Støre får det glatte lag av Høyres skolepolitiker – og får svar på tiltale. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Høyst spesielt

Dagbladet har forelagt påstandene fra Høyre-toppen for både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Statssekretær
Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet svarer på vegne av regjeringen:

– Det er
høyst spesielt at et parti, som innkalte til nasjonal pressekonferanse i sommer
for å fortelle nasjonen at den viktigste saken for norsk skole var at
de minste barna måtte få fem ekstra undervisningstimer hver uke, bare måneder etterpå hevder at det er regjeringen som er frakoblet
virkeligheten.

SLÅR TILBAKE: Statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet mener Høyre har snudd i skolepolitikken, og ønsker velkommen etter. Foto: Kunnskapsdepartementet

– Krisa vokser

Tybring-Gjedde hevder regjeringen ikke tar noen grep for å løse realfagskrisa, for å bekjempe fravær, eller for å sikre mer nivådelt, tilpasset undervisning.

– Læringskrisa vokser på Støres vakt. Flere elever sliter med lesing og regning. Bråk og fravær har gått i taket, og lærerne står mer alene i et mer mangfoldig klasserom, uten tid til å følge opp elevene. 

Høyre-toppen mener Arbeiderpartiets «løsning» er å fjerne nasjonale prøver og kartleggingsprøver, kutte i videreutdanning av lærere og erstatte skoletid med mer tid i SFO. Hun er enig med kunnskapsminister Nessa Nordtun i at mobilen skal ut av klasserommet, men mener det er altfor smått.

– Lærerne får ikke mer tid til elevene, og elevene lærer ikke mer, ved at Jonas Gahr Støre har nok en festtale og nok et medieutspill med retoriske slagord om skole. 

Høyres skoletiltak

  • Ha en kritisk gjennomgang av Utdanningsdirektoratet for å redusere unødvendig ressursbruk, sikre at de arbeider tilstrekkelig forskningsbasert og gir bedre støtte til lærere og skoleledere enn i dag. 
  • Gjennomgå krav til skolene som øker rapportering og byråkrati, og gjøre en vurdering av omfanget av individuelle rettigheter. 
  • Sørge for at Statsforvalteren i større grad veileder og bistår skoler for å styrke læringsmiljø og faglig innhold, framfor tilsyn og oppfølging av dokumentasjonskrav og individuelle saker. 
  • Rydde opp i det Høyre kaller «mylderet» av kompetansepakker og veiledere, og gi lærerne én dør inn til konkrete undervisningsopplegg basert på forskning. 
  • Identifisere oppgaver som kan gjøres av ansatte uten pedagogisk utdanning, for å avlaste barnehage- og skolepersonale og gi flere innpass i arbeidslivet. 
  • Etablere en digital elevmappe som følger eleven gjennom skoleløpet og som kan deles på tvers av tjenester.

Vis mer
Vis mindre

– Anerkjennelse av Aps politikk

Statssekretær Øyvind Jacobsen peker på at kunnskapsministeren
og Arbeiderpartiets stortingsgruppe, sammen med budsjettpartnerne, tvert imot har tatt en rekke grep for å snu utviklingen, etter åtte år med det han kaller «Høyres teoritunge,
stillesittende, digitale testskole». 

– Høyres
endring i politikk på skoleområdet er egentlig ikke annet enn en anerkjennelse
til Arbeiderpartiets skolepolitikk. Vi setter pris på at Høyre har snudd på
skole, og at de nå åpenbart vil jobbe sammen med oss for de endringene vi mener
norsk skole trenger, framfor å fortsette å kjempe imot dem, sier Jacobsen.

– Tullete

Utdanningsforbundet mener politikerne gjør det enkelt for seg ved å skylde på hverandre. 

– Det er
for lettvint, fastslår leder Geir Røssvoll.

Han mener større
forventninger og krav til individuelle rettigheter er del av en større samfunnsutvikling, som også preger skolen.

– Da
blir det tullete med peke-leken blant politikere.

Høyre har tidligere åpnet for å skrote lærernormen, som setter krav til hvor mange elever hver enkelt lærer kan ha. Utdanningsforbundet ber Høyre se seg i speilet.

– Én ting er i allfall sikkert: Med de ambisiøse planene Høyre nå har, trenger de ikke færre lærere i skolen. De trenger flere lærere for å nå
målene. Skal de ha troverdighet, bør de raskt avklare at de ikke vil skrote
lærernormen, som sikrer et minimum av lærere på alle skoler, oppfordrer Røsvoll.

– Kan ikke ødelegge

Forekomsten av vold i skolen er økende, noe blant andre Utdanningsforbundet har slått alarm om. 

På spørsmål om Høyre, nå som partiet utvikler ny politikk, er villig til å opprette egne spesialklasser- eller skoler for særlig krevende elever, svarer Mathilde Tybring-Gjedde:

– Noen få ungdommer kan ikke ødelegge læringsmiljøet for resten av klassen, time etter time. Klasserommet skal ha plass til alle elever, men ikke all oppførsel. Høyre mener at elever som bråker og utagerer må få en «timeout»: De skal ut av klasserommet i løpet av dagen og få oppfølging av en kvalifisert ansatt, før de kan komme tilbake. 

Det må bli lettere å bortvise voldelige elever på videregående, mener hun.

– Vi vil at de uten samtykke skal kunne sendes på en alternativ arena utenfor skolen for opplæring i en periode. Det må også bli lettere å kreve at elever på videregående bytter skole, dersom de har utsatt andre for vold.