Lørdag ble Alex Jeffrey Pretti (37) skutt og drept av føderale politistyrker, ICE, i Minneapolis. Drapet har satt sinnene i kok hos befolkningen, og utløst nye demonstrasjoner i byen og sterke reaksjoner landet over. 

Tidligere i januar førte drapet på Renee Nicole Good (37) til store demonstrasjoner. 

Søndag gikk USAs tidligere president, Barack Obama og kona, Michelle Obama, ut og kalte drapet på Pretti en «hjerteskjærende tragedie».

– Det burde også være en vekker for alle amerikanere, uavhengig av parti, om at mange av våre kjerneverdier som nasjon i økende grad er under angrep, skriver de i en felles uttalelse på X.

Obama var USAs president fra 2009 til 2017. 

Seinere gikk tidligere president i USA, Bill Clinton, ut i en egen uttalelse, med et liknende budskap på X. Han åpner uttalelsen med: «Mitt utsagn om de forferdelige scenene som utspiller seg i Minneapolis og rundt omkring i USA». 

– Det er opp til alle sammen som tror på et amerikansk demokrati, å stå opp, snakke høyt, og vise at vår nasjon fortsatt tilhører oss, folket, lyder oppfordringen fra Clinton. 

Han var USAs president fra 1993 til 2001. 

– Spent situasjon

– Det er uvanlig, og et tegn på hvor anspent innenrikssituasjonen er i USA, sier Knut Einar Skodvin, professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, til Dagbladet. 

Han viser til tradisjonen i amerikansk politikk der tidligere presidenter ikke uttaler seg i etterkant, men at de heller inntar en opphøyet ambassadørrolle der de reiser rundt i verden. 

Knut Einar Skodvin

Knut Einar Skodvin
Knut Einar
Skodvin

Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

– Utspillene tyder på at de inntar en politisk rolle, det er uvanlig. Men nå er det også snakk om en veldig spent situasjon. De går balansegangen, men at de i det hele tatt gjør det, er en form for kritikk, sier han og fortsetter: 

– Hvis ikke situasjonen hadde vært så alvorlig som den er, ville de ikke uttalt seg. 

USA: Drapet på Alex Pretti har helt bensin på bålet i Minneapolis etter omfattende demonstrasjoner mot ICE, en amerikansk myndighet som håndhever innvandringslover og kan arrestere og deportere personer uten lovlig opphold. Reporter: Edward Stenlund. Video: AP / Freedom TV / Frontlines / Sosiale medier.

– Ikke vanlig

– Det er absolutt ikke vanlig at tidligere USA-presidenter går ut på denne måten. Så hvis de gjør det, da er noe veldig galt. 

Det sier Deborah Kitchen-Døderlein, førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet. 

Deborah Kitchen-Døderlein

Deborah Kitchen-Døderlein
Deborah
Kitchen-Døderlein

Førsteamanuensis emerita ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo

– Under begynnelsen av Trumps første presidentperiode, uttalte de seg ikke. Ikke av respekt for den sittende presidenten, men av respekt for embetet. Det er ikke kutyme at tidligere presidenter legger seg borti det en sittende president gjør. Her viser Obama og Clinton at de ikke har respekt for den sittende presidenten, og at de frykter det som nå skjer i USA, sier hun. 

Tyst

Én måned inn i president Donald Trumps andre presidentperiode, omtalte The Hill at det knapt var blitt ytret et ord om den nye presidentens handlinger fra landets tidligere presidenter. 

Fram til da hadde Trump allerede rukket å signere et flertall presidentordre, opprette effektiviseringsbyrået DOGE, legge ned 83 prosent av bistandsorganet USAID, og si at han vil ha Grønland. 

Den gang omtalte nettstedet at Trumps handlinger ville være et «rødt flagg» for de som tidligere har sittet i «verdens mektigste stol». Videre ble det sagt at stemmene til tidligere presidenter var «sårt tiltrengte». 

Før presidentvalget i 2024, hadde Clinton, Joe Biden og Obama advart gjentatte ganger om hvilken fare det ville bety for nasjonen dersom Trump ble gjenvalgt. 

SATT I TO PERIODER: Bill Clinton representerte Demokratene og satt som USAs president fra 1993 til 2001. Foto: Andres Kudacki / AP / NTB

Kan ha betydning

Kitchen-Døderlein framholder at de to presidentene, Obama og Clinton, som begge satt i åtte år, brukte tida mens de hadde presidentembetet til å beskytte landet og forbedre folks liv.

– USAs president skal være en president for alle. Det er ikke det Trump tenker. Obama og Clinton er tydelige på å si at dette er en farlig situasjon, og at dette potensielt kan være slutten på demokratiet i USA, slik vi kjenner det. Nå er det demokratiske systemet i landet truet, og nettopp derfor sier de ifra, sier hun. 

Kitchen-Døderlein tror at utspillene til de tidligere presidentene kan ha betydning for den urolige situasjonen som nå utspiller seg i USA. Ikke på grunn av den offisielle makten som ligger i det amerikanske politiske systemet, men fordi mange tar deres meninger på alvor. 

– Begge to har hatt sine perioder, og kan ikke stille som presidentkandidat en gang til. Men den største styrken er at de kan snakke og skrive om hva som helst, forutsatt at det er folk som hører og tror på dem. De vant presidentvalg selv, og de hjalp også andre seinere til å vinne valget. Obama har fortsatt respekt innad i landet, og han er en god taler, trekker Kitchen-Døderlein fram. 

– Sjokkerende

Eirik Bergesen, TV 2s USA-kommentator, tror dette «er bare starten» på en endring. Også han framholder skikken om at tidligere presidenter ikke kommenterer, av hensyn til nye presidenter. 

Likevel synes han ikke Obamas og Clintons utspill er oppsiktsvekkende. 

– De går ut nå fordi det som skjer, er så sjokkerende. Det er uamerikansk, og det strider med grunnleggende verdier som USA er tuftet på. Tidligere var USA innvandrernes supermakt. Det som skjer i landet nå er veldig annerledes, sier Bergesen til Dagbladet. 

Eirik Bergesen

Eirik Bergesen
Eirik
Bergesen

TV 2s USA-kommentator og programleder i podkasten «Det store bildet»

Dette er riktignok ikke første gang Obama uttaler seg kritisk om Trumps handlinger. 

I 2025 gikk både han og tidligere USA-president, George W. Bush, ut med det som CNN omtalte som «sjelden kritikk» mot den sittende presidenten. 

Anledningen var avviklingen av USAID, den amerikanske føderale etaten som hadde ansvaret for landets humanitære utviklingsarbeid som hadde eksistert siden 1961.

 – En kollosal feil, kalte Obama Trump-administrasjonens beslutning. 

TIDLIGERE PRESIDENT: USA-ekspert, Eirik Bergesen, sier at Barack Obama fortsatt høster mye tillit i USA. Bildet av den tidligere presidenten er fra 2016. Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB

– Åpenbart

Sett i et framtidsperspektiv, tror ikke USA-kommentatoren at Donald Trump vil sitte stille i båten den dagen han ikke er president lenger. 

– Han vil fortsette å påvirke, og han kommer ikke til å trekke seg stille tilbake. Dette er et tegn på hva som kommer, sier Bergesen og legger til: 

– Jeg tror tida er forbi der tidligere presidenter rir stille inn i solnedgangen. 

Han synes det er fornuftig at de tidligere presidentene går ut på den måten de har gjort, og omtaler det som «kjærkomment».

– Det er åpenbart at de knytter utsagnene til Trump. Men de driver også litt valgkamp. De appellerer til hans velgere. De vil at folk skal stille seg spørsmålet om det var dette vi stemte på, og om dette er det vi skal stemme på neste gang. Folk stemte for massedeportasjon og en innstramming av grensepolitikken ved å stemme på Trump. Men så var det ikke sikkert at de tenkte over hva det innebar, sier Bergesen. 

– Skremme

Ifølge ham er det «ingen tilfeldighet» at Obama og Clinton mobiliserer til «fredfulle demonstrasjoner». 

– De er såpass rutinerte. Trump ønsker seg nok det motsatte. For dess mer uro, jo flere føderale styrker kan han sende. Og på den måten har han mer kontroll opp mot valget, sier Bergesen, og fortsetter: 

– I det verste tilfellet har man ICE til stede i alle stater, der de kan inndra valgapparater og skremme folk til å ikke stemme. Et eksempel var at justisminister Pam Bondi nylig sa at hun trekker ICE ut av Minnesota dersom valglistene blir levert inn. 

Bergesen sier at det trolig er en del amerikanere som håper på at Obama skal være en «hvit ridder, en redningsmann som har svarene» på hvordan USA kan «reddes». 

– Obama prøver å finne en slags balansegang. Han prøver å ikke stå i veien for det som måtte komme, men bruker sin erfaring og folkelighet til å supplere det som skjer. Han er veldig tydelig på å si at han har hatt sin tid og at nå må demokratene finne nye ledere, sier Bergesen.  

Mellomvalg

I november er det mellomvalg i USA. Alle de 435 setene i Representantenes hus, samt 33 av de 100 setene i USAs senat er på valg.

I dag er demokratene i mindretall i Kongressen. Det vil derfor være avgjørende for dem å vinne tilbake flertallet. Da vil de i så fall få mer makt til å bremse president Trumps politikk.

Trumps frykt er at flertallet kan ryke og at demokratene da vil starte riksrettssak mot ham, det vil i så fall være for tredje gang i historien.

– Om ikke vi vinner mellomvalget, blir jeg stilt for riksrett, sa Trump tidligere i januar.

Trump ble stilt for riksrett i 2019 for maktmisbruk og hindring av Kongressen. Den andre gangen han ble stilt for riksrett var i 2021, da for å ha oppfordret til stormingen av Kongressen 6. januar. 

Begge ganger ble han frikjent av Senatet, i avstemninger som i stor grad fulgte partigrensene, skriver NTB.