Politikk, MDG | Ny omdreining i løk-striden: Vil holde på EU-fristen

Saken oppdateres.

I dag legger MDG og Høyre fram et løst forslag i Stortinget om å likevel innføre EU-forordningen om å senke grenseverdien for kadmium i løk fra 1. juli i år. Partiene ber om at forordningen innlemmes i EØS-avtalen på neste møte i EØS-komiteen, som er 6. februar i Brussel.

Norske løkbønder, som særlig holder til i Innlandet, har advart mot at de nye grenseverdiene vil kunne halvere norsk løkproduksjon. I Innlandet er det mye alunskifer i jorda. Kadmium finnes naturlig i jord, særlig jord som inneholder mye alunskifer.

MDGs landbrukspolitiske talsperson Une Bastholm peker både hensynet til løkbøndene og at Norge må ha et godt forhold til EU i ustabile tider:

– Nå får vi ryddet opp. Regjeringen har over år håndtert denne saken for dårlig. Landbruksministeren har vært i ferd med å overkjøre bøndene, men også svekket vårt forhold til EU i en vanskelig tid, ved å sitte på hendene og ikke forholde seg til de nye helsekravene fra EU, sier Bastholm i en kommentar til Nationen.

Ap bekrefter overfor Nationen at de vil stemme for forslaget.

– Arbeiderpartiet kommer til å stemme for forslaget, vi støtter denne rettsakten slik vi også gjorde forrige gang dette ble votert over i Stortinget, skriver Solveig Vitanza, landbrukspolitisk talsperson i Ap i en SMS.

Kan nulle ut løk-kameratene

– Jeg forventer at Arbeiderpartiet støtter dette forslaget, og at det dermed får flertall. Det balanserer hensynet til folkehelse, forholdet til EU og hensynet til bøndenes vilkår for matproduksjon på en langt bedre måte enn regjeringens opprinnelige forslag. Jeg forventer også at regjeringen sørger for at ingen bønder lider store økonomiske tap som følge av de lavere grenseverdiene, sier Bastholm.

Ap, Høyre og MDG, som til sammen har 85 mandater, har flertall for å oppheve marsjordren fra løk-koalisjonen på Stortinget, som før jul fattet et anmodningsvedtak om at regjeringen skulle skyve på EU-fristen med ett år, til 1. juli 2027, for å gi de norske løkbøndene tid til å omstille seg.

Det utspilte seg et løk-drama i stortingssalen da en koalisjon på sju partier, bestående av Frp, Høyre, SV, Senterpartiet, Rødt, MDG og KrF, trakk i nødbremsen dagen før EU-forordningen skulle innlemmes i EØS-avtalen på møte i EØS-komiteen i Brussel 5. desember. Regjeringen ble dermed tvunget til å trekke saken fra agendaen på møtet.

EUs nye kadmium-regler for lant annet løk ligger i agendaen for saker som kan behandles på EØS-komiteens neste møte i Brussel 6. februar, i oversikten over rettsakter som formelt er klare for innlemmelse, «men vil ikke fremmes for EØS-komiteen inntil videre».

Åpner for bonde-støtte

I løk-invitasjonen fra MDG og Høyre heter det at regjeringen skal komme tilbake senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med forslag om støtte til ytterligere kartlegging av kadmium i berørte områder for løk-næringen, samt en vurdering av andre midlertidige tiltak for å avhjelpe løkprodusenter ved inntektsbortfall.

Peker på EØS-etterslep

Bastholm i MDG peker på at snuoperasjonen om løken også er en måte å kutte i Norges EØS-etterslep.

– Nå finner vi en løsning som sikrer bøndenes interesser og som gjør at Norge kommer mer ajour med å ta igjen det gigantiske etterslepet vi har på EU-lovgivning, sier Bastholm til Nationen.

Høyre gjør nå løk-retrett. Partiets landbrukstopp Erlend Larsen tok opprinnelig til orde for å utsette løk-fristen fra EU ett år.

Nå sier Høyre-politikeren at partiet hele tiden har ønsket at forordningen skulle innføres. Han viser til at EUs nye regler for kadmium ble innført allerede i 2021.

– Vårt poeng var at regjeringen satt på forordningen i fire år, og ga bøndene veldig kort varslingstid. Landbruket fortjener en bedre forutsigbarhet enn regjeringen ga dem. Landbruket må få tid til omstilling. Det er dårlig politisk håndverk å innføre endringer som gir store utslag nærmest over natten, skriver Larsen i en e-post til Nationen.

– Årsaken til at vi kom til kompromiss nå, er at direktivet omfatter langt mer enn løk. Det gjelder også regler om nivået på giftstoffer i andre matvarer, inkludert barnemat, som er viktige å få på plass, påpeker Høyre-politikeren.

Dette sier Sandtrøen

Landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) sier dette i en kommentar til Nationen:

– Arbeiderpartiregjeringen er garantisten for at Norge oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er viktig både for norsk næringsliv og Norges tilknytning til landene i Europa i en urolig tid i verden, skriver han i en e-post.

– Det er bra for folk i Norge at maten som produseres her har samme krav til mattrygghet som maten som importeres fra andre europeiske land. Det sikrer fortsatt høy tillit til at norsk mat har den beste kvaliteten, noe som er viktig for norsk landbruk og norsk matproduksjon. Denne tilliten må både gjelde primærproduksjonen og at prosesserte matvarer som barnemat ikke kan inneholde mer tungmetall eller forurensing enn det som forbrukere kjøper ellers i Europa.