Strømregningen er ikke lenger bare en regning. For stadig flere unge er den første stopp på veien mot inkasso. 

Nye tall viser at inkassosakene blant privatpersoner økte i 2025 – og unge under 30 år er gruppen som rammes hardest. 

Ifølge Intrum er det etterdønningene av dyrtiden som nå slår inn for fullt.

Hardest rammet

Inkassoutviklingen viser en oppgang på 9 prosent for privatpersoner, mens unge under 30 år økte med hele 13 prosent. 

Morten Trasti, sjefanalytiker i Intrum, forklarer at veksten skyldes at yngre personer i større grad misligholder regninger enn lån. 

– Før man har fast inntekt, er det vanskelig å få store bankprodukter som boliglån eller billån. Mange har små marginer i hverdagen, og prisveksten de siste årene har truffet dem hardere, sier Trasti.

Morten Trasti

Morten Trasti
Morten
Trasti

Sjefanalytiker i Intrum

Foto: Intrum

At de unge sliter mest med inkasso, er et klart brudd med trenden de ti siste årene, forteller analytikeren.

Tidligere har det vært den eldre garde som har skyldt mest.

Hovedårsaken har vært den demografiske utviklingen, også kalt eldrebølgen, ifølge Trasti.

– Når det blir flere og flere eldre, får også flere og flere eldre betalingsproblemer – naturligvis, sier han og legger til:

– Denne utviklingen skjer på ingen måte over natta, men det blir spennende å følge med på om dette er en ny trend som biter seg fast i år.

Dette går oftest til inkasso

Tallene viser også en tydelig dreining i hva slags krav som går til inkasso. 

Mens banklån, kredittkort og billån tidligere utgjorde en stor del, er det nå gjentakende regninger – som strøm, forsikring og kommunale avgifter – som dominerer. 

– Når prisene ikke stiger like raskt som før, følger inkassobeløpene etter, forklarer Trasti.

Gjennomsnittspersonen som misligholder en regning, er yngre og har lavere inntekt enn gjennomsnittsskyldnere av bankkrav.

Dette tyder på at betalingsproblemene i 2025 konsentrerte seg rundt dem med svakest økonomi.

– Vi ser dette som en slags etterdønning av dyrtiden. Økonomiske endringer tar tid før de slår inn hos folk, og det er derfor ikke overraskende at effektene fortsatt merkes, sier Trasti.

Forbrukerrådet: – Vi er bekymret

– Dyrtiden har naturligvis ført til at også unge sliter med å få endene til å møtes. Mange sliter også med høye leiepriser på bolig.

Det sier Guro Sollien Eriksrud fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet.

– Vi er bekymret for utviklingen i forbruksgjeld, spesielt blant unge, sier hun til Sol. 

Guro Sollien Eriksrud

Guro Sollien Eriksrud
Guro
Sollien Eriksrud

Fagsjef forbrukerøkonomi, Forbrukerrådet

Foto: Helen Mehammer / Forbrukerrådet

De siste årene har «kjøp nå – betal senere»-tjenester blitt mer og mer utbredt. Denne utviklingen endrer måten man forstår kjøp og kreditt, og det er naturlig at kreditt det løper høye renter på, kan påvirke evnen til å betale faste regninger, forteller Eriksrud. 

– Mange synes dette er en lettvint og praktisk løsning. De fleste klarer også å betale for seg. Men vi er bekymret over en utvikling hvor det blir stadig enklere og mer tilgjengelig å kjøpe på kreditt. 

Forbrukerrådet får mange henvendelser fra folk som anser slike betalingsløsninger som et kvalitetstegn på nettbutikker. 

– Det er det ikke nødvendigvis, understreker fagsjefen. 

Spare-boom

Likevel ser inkassoselskapet at folk flest er mer forsiktig med forbruket sitt i disse dager. 

– Jo mer du sparer, desto lenger unna betalingsproblemer er du, sier Trasti.

Ifølge analytikeren har spareraten vokst jevnt og trutt, og ligger i dag på rundt ti prosent av disponibel inntekt. 

– Dette er jo et klassisk tegn på urolige tider. Folk ønsker å være godt forberedt på at urolighetene rundt om i verden kan treffe egen lommebok. 

Han peker også på at lav arbeidsledighet, økt kjøpekraft og høy sparing gir grunn til optimisme for 2026. 

– Folk sparer mer, låner mindre, og lønnsveksten overstiger prisveksten. Alt ligger til rette for en positiv utvikling når det gjelder husholdningenes betalingsproblemer, sier han.

– Preges av å være «konstant bakpå»

Forbrukerrådets undersøkelser viser at tilgangen på «kjøp nå – betal senere»-løsninger gjør at en del kjøper for mer enn de ellers ville gjort, også om de ikke egentlig har penger til det, ifølge Eriksrud.

Gjeldsregisterets oppsummering for fjoråret viste en stor vekst i antall unge som har rammekreditter, og denne utviklingen er drevet av slike betalingsløsninger betalingsløsninger.

Selv om alle aldersgrupper bruker «kjøp nå – betal senere», er tilbudet helt klart rettet mot unge, mener fagsjefen. 

– Vi er særlig redde for at mange etablerer vaner i ung alder hvor de ikke trenger å ha penger for å kjøpe noe. Mange behandler kredittrammen som sin egen lommebok, og det kan bli veldig dyrt, sier hun og legger til: 

– I dag er nær alle barrierer for kjøp fjernet, og vi får tilbakemeldinger fra unge som innser at det er et problem. 

Forbrukerrådet er bekymret for hvordan denne utviklingen påvirker sparingen til folk. 

– Dyre kreditter ikke bare er et problem for dem som får betalingsvansker, men også for dem som preges av å være «konstant bakpå». Som for eksempel hele tiden må jobbe for å holde tritt, fremfor å for eksempel spare til bolig, sier Eriksrud. 

Kredittavtale, ikke faktura 

Mari Bakke Akslen, fungerende underdirektør ved tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet, sier til Sol at flere og flere forbrukere tar i bruk «kjøp nå – betal senere»-tjenester. 

Det er også veldig mange flere butikker, både på nett og i fysisk butikker, som tilbyr kundene å bruke slike tjenester som betalingsmetode i sin butikk enn før. 

Mari Bakke Akslen

Mari Bakke Akslen
Mari
Bakke Akslen

Fungerende underdirektør ved tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet

Foto: Forbrukertilsynet

Akslen oppfatter at mange ser på denne betalingsløsningen som en slags betalingsutsettelse på samme måte som en faktura. 

Det er det ikke. 

– Disse tjenestene er ofte kredittavtaler. Det betyr at ved å bruke denne betalingsmåten, så låner de i realiteten penger til å betale med, som de senere også må betale tilbake. 

Hvis forbrukere ikke betaler tilbake innen den fastsatte fristen, kan dette bli veldig dyrt for forbrukeren som da må betale gebyrer for forsinket betaling. 

– Det kan også gå ut over forbrukerens mulighet til å ta opp boliglån for eksempel, understreker Akslen.

Da stenges kredittkrana

Dersom inkassovarslene allerede har kommet din vei, er det viktigste å ta kontakt med inkassoselskapet tidlig, understreker Trasti. 

– Etabler en dialog med en gang – uavhengig av om du kan betale hele saken her og nå eller ikke. Det er kanskje lett å glemme, men alle parter har interesse av å finne en løsning. Så ta tak i det så raskt som mulig, så det ikke spinner ut av kontroll.

Konsekvensene ved å ignorere inkasso kan være alvorlige. 

– Hvis du får en betalingsanmerkning, vil det bli vanskelig å tegne strømavtale, telefonabonnement, billån, boliglån og alt av kreditt. Fleksibiliteten din blir betydelig redusert når kredittkrana strupes igjen, avslutter Trasti.