Norsk nei til Ukraina:

Ukraina ba om penger til å produsere ukrainsk versjon av seersuksessen «Folkeopplysningen». Nå har Norge sagt nei, og får kritikk av NRK-profil.

KRITISK: Programleder Andreas Wahl har vanskelig for å forstå regjeringens «nei» til Ukraina. Det krigsherjede landet ønsker å produsere en ukrainsk versjon av den norske seersuksessen «Folkeopplysningen», men har fått avslag fra norske myndigheter. Foto:

Ukrainas drøm om å lage en ukrainsk versjon av NRKs seersuksess «Folkeopplysningen» går etter alt å dømme ikke i oppfyllelse.

I slutten av november avslo Norges kultur- og likestillingsdepartement søknaden om midler. Etter en purring som etterlyste en begrunnelse for avslaget, var svaret på ti ord:

«Begrunnelsen for avslaget er at det ikke er tilgjengelige midler.»

Det får Magnus Nome, prosjektleder i Teddy TV, som utviklet NRK-serien, til å reagere.

– Når både den ukrainske regjeringen og allmennkringkasteren har pekt på denne norske, Emmy-nominerte TV-serien som et effektivt våpen i kampen mot russisk informasjonskrigføring, og bedt Norge om hjelp til å finansiere en ukrainsk versjon, synes vi det er rart at ikke regjeringen følger opp, sier Nome til Dagbladet.

– Vanskelig for å forstå

Også Andreas Wahl, programleder for «Folkeopplysningen», reagerer på Norges avslag.

– Jeg har vanskelig for å forstå at regjeringen ikke har klart å ta tak i dette ennå, sier Wahl til Dagbladet.

– Ukraina har selv bedt Norge om akkurat dette prosjektet, fordi de tror det kan være til stor hjelp i kampen mot russisk informasjonskrigføring, legger han til.

LUBNAS NEI: Departementet til kulturminister Lubna Jaffreu (Ap) begrunner avslaget kort og godt med at det ikke er tilgjengelige midler. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

Wahl har ved flere anledninger gått ut i Dagbladet og støttet prosjektet, og også kritisert den lange saksbehandlingen.

– I «Folkeopplysningen» har vi jo forsøkt å opplyse det norske folk og gjøre dem i litt bedre stand til å skille fakta fra desinformasjon, inkludert nyanser på den skalaen. Det er viktig i fredstid, for det setter oss i stand til å ta bedre valg i livene våre, det være seg om helse, økonomi, politikk eller demokrati, men det blir jo satt veldig på spissen i en krigssituasjon. Å kunne skille sant fra usant er nok enda viktigere i dag enn for bare 30 eller 50 år siden, sa Wahl i mai i fjor da Dagbladet for første gang omtalte prosjektet.

Brev i mai, avslag i november

Det var også i mai i fjor at Ukrainas daværende ukrainske kulturminister Mykola Totsjytskyj ba Norges kulturminister Lubna Jaffrey (Ap) om å vurdere å støtte prosjektet.

Seinere samme måned tok Nome og Teddy TV kontakt med departementet og ba om dialog. Etter flere purringer fikk de først svar i slutten av august. 

En formell søknad ble deretter sendt inn, men departementet ga avslag i november med begrunnelse om manglende midler.

Verken Nome i Teddy TV eller programleder Wahl har latt seg imponere av kulturdepartementets saksbehandling eller konklusjon.

– Selv om det er satt av mange milliarder til denne type tiltak, faller dette prosjektet utenfor bare fordi det ikke passer helt inn i byråkratiets regelverk. Jeg håper ansvarlige politikere snart viser handlekraft og svarer på Ukrainas ønske, noe annet ville jo vært veldig tafatt. Dette burde jo være en «no-brainer», sier Wahl til Dagbladet.

Høyre-politiker: – Synd

Nå løftes også den generelle problematikken opp på Stortinget. Høyres stortingsrepresentant Haagen Poppe har nå stilt kulturminister Jaffrey spørsmål følgende spørsmål:

«På hvilken måte mener statsråden at Norge kan bidra i kampen mot russisk desinformasjon i Ukraina, og vil statsråden ta initiativ til at deler av den norske sivile støtten til Ukraina også kan gå til prosjekter som kan bygge kulturell motstandskraft og å forhindre russisk desinformasjon?»

UTFORDRER: Høyre-politiker Haagen Poppe (t.v.) utfordrer kulturminister Jaffrey, og har stilt henne et spørsmål om hvordan Norge kan bidra i den ukrainske kampen mot russisk desinformasjon. Her fra Stortingets spørretime tidligere i år. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Overfor Dagbladet forteller Poppe at han stiller ministeren spørsmålet «slik at hun kan trekke i tråder og lede prosjektet i riktig retning».

– Selv om det ikke er penger hos kultur- og likestillingsdepartementet, bidrar Norge med store summer til sivilsamfunn i Ukraina. Det er synd om innretningen på ordninger og hvem som har behandlet saken, kommer i veien for gode prosjekter, sier Poppe.

– Dersom det finnes penger et sted, burde i hvert fall søknaden behandles av rette instans, legger han til.